MGUMA201 Matematikk 1, emne 2 - Læring i matematikk

Innhold og oppbygning

Matematikk 1 omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på 5.-10. trinn. Kjerneelementene i matematikk fellesfag og programfag, i den nye læreplanen, er sentrale i Matematikk 1. Matematikklærerrollen, undervisning og læring i matematikk står i fokus. Dette inkluderer ulike undervisningsformer, språk og kommunikasjon i matematikkfaget, læremiddel og verktøy og læringsteorier knyttet opp mot matematikkfaget. Matematikk 1 har også en forskningsorientert tilnærming til undervisning og læring i matematikk gjennom å lese og diskutere pensumrelevante matematikkdidaktiske artikler.

Matematikk 1 er delt inn i følgende emner:

• Emne 1 (MGUMA101): Undervisning i matematikk
• Emne 2 (MGUMA201): Læring i matematikk

Denne planen beskriver emne 2.

Arbeidet i emne 2 vil integrere både faglige og didaktiske aspekter. De matematikkfaglige temaene i dette emnet er; geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning. Dette innebærer arbeid med analytisk geometri, transformasjonsgeometri og målinger. Sentralt er også arbeid med beskrivende statistikk og sannsynlighetsregning. Studentene skal skaffe seg innsikt i bruk av statistikk i samfunnet, og hva som kjennetegner tilfeldighet og usikkerhet.

I emnet blir det også vektlagt arbeid med fagdidaktiske tema som språk, matematikkvansker, kartlegging og vurdering.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om, og undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning.
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring.
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole innenfor geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning.
• har kunnskap om kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk.
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om matematikkvansker og tilrettelegging for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• har kunnskap om algoritmisk tenking og programmering

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning, med og uten bruk av digitale verktøy
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer problemløsning, elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan bruka programmering til å løysa matematiske problem innan statistikk, sannsyn og geometri med bruk av variablar, lykkjer, vilkår og funksjonar

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Detaljer i forbindelse med organiseringen av undervisning i emnet vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved emnets start.

Gjennom studiet skal studentene få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskolen og som skal gi grunnlag for diskusjoner om skolens arbeidsformer.

Arbeidsformene skal veksle mellom forelesning, diskusjoner, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe.

Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det legges opp til at deler av lærestoffet arbeides med gjennom kollokviegrupper. Veiledning inngår som en naturlig del i de fleste aktiviteter.

Obligatorisk læringsaktivitet

Tre obligatoriske læringsaktiviteter knyttes til emnet. Presiseringer knyttet til om læringsaktivitetene er individuelt eller i gruppe, og om det er skriftlig eller muntlig kommer frem av semesterplanen:

• 2 læringsaktiviteter knyttet til emnets matematikkfaglige og didaktiske tema.
• 1 læringsaktivitet knyttet til praksis. Tema er profesjonsfaglig digital kompetanse. Studentene skal planlegge undervisning ved hjelp av digitale verktøy, og gjennomføre undervisningen i praksisperioden.

Semesterplanen vil gi nærmere retningslinjer for læringsaktivitetene.

Noen av undervisningsøktene vil være obligatoriske. Hvilke økter dette er snakk om vil framkomme i semesterplanen som utdeles ved semesterstart.

Alle obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstilles til eksamen. Hvis en læringsaktivitet blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent en eller flere læringsaktiviteter får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternativ læringsaktivitet gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister.

Vurderingsform

Muntlig eksamen, inntil 40 minutter.

Emneansvarlig informerer om detaljer knyttet til gjennomføringen av eksamen.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler.

Mer om hjelpemidler