SA603 Historia i samfunnet

Innhold og oppbygning

I boka 1984 fra 1949 hevda forfatteren George Orwell at "who controls the past, controls the future: who controls the present controls the past". Sitatet er ikke mindre relevant i ei tid der demokratiet blir utfordra fra flere hold, som for eksempel kunstig intelligens (KI), spredning av propaganda og "falske nyheter". Selve begrepet "historie" kan ha flere ulike betydninger: fra den fortidige virkeligheten, det vitenskapelige studiet av fortida eller i dagligtale som en god historie. En forutsetning for å forstå historia er innsikt i noen av historiefagets metoder og teorier, særlig kildekritikken, men hvordan historie brukes er samtidig ikke avgrensa til bare det forskingsfaget sysler med.

Et sentralt begrep i SA603 er historiebruk. Det handler om alle slags forestillinger og fortellinger om fortida, uavhengig om disse har rot i en faktisk fortid eller ikke. I dette perspektivet er det ikke fortida i seg sjøl som blir viktig, men tolkingene og funksjonene den kan ha i samtida. Et annet sentral begrep i den sammenhengen, er historiebevissthet. Det handler om ulike tidsdimensjoner der en ser på samspillet mellom ulike forestillinger om fortida, forståelse av samtida og forventninger om framtida. Historie er derfor en sentral del av hvordan både individuelle og kollektive identiteter blir etablert og skaper bånd mellom samfunnsmedlemmer. Historie skaper dermed ikke bare et kollektiv "vi", men også et motsvarende "de". Hvordan historie brukes er derfor ikke nødvendigvis nøytralt.

Emnet gir studentene en grunnleggende innføring i hvordan historie blir brukt til ulike formål, fra utdanning og underholdning til kommersielle og politiske formål. Historiebruk kan ta flere ulike former, som f.eks. skrift, bilde og lyd. I en historiebruksanalyse kan en derfor se hvordan historie brukes i alt fra tv-serier, bøker, spill og filmer til politiske taler, skolebøker, statuer, minnesteder og mye, mye mer.

Læringsutbytte

En student skal etter fullført emne ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

• kan gjøre rede for ulike former for historiebruk
• kan drøfte hvordan ulike former for historiebruk har prega samfunnet
• kan gjøre rede for hovedprinsippene i vitenskapelig kildebruk

Ferdigheter:

Studenten

• kan gjøre en enkel historiebruksanalyse av hvilke formål, kildetyper, kunnskapsgrunnlag og sammenheng til historiefaget som preger ulik bruk av historie
• kan reflektere over hvordan historie blir brukt til identitetsskaping
• kan benytte metodisk innsikt til å kritisk vurdere ulike former for historiebruk

Generell kompetanse:

Studenten

• kan skrive tekster om historiefaglige tema etter definerte vitenskapelige kriterium og basert på de nyeste fagteoriene og problemstillingene
• kan vurdere hvordan historie blir brukt av kulturinstitusjoner, bedrifter, offentlige institusjoner og media
• kan kritisk reflektere over utfordringer ved ulike former for historiebruk

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Selvstudium, forelesninger og gruppearbeid ved hjelp av nettkonferanseverktøy og diskusjonsforum, digitale læringsressurser som videoopptak/podcast, øvingsoppgaver og studentstyrte kollokviegrupper.

Obligatorisk læringsaktivitet

Flervalgstest (multiple choice) i hele pensum.

Arbeidskrav må bli vurdert til "godkjent" for å kunne gå opp til eksamen. Ved "ikke godkjent" vil en få en ny sjanse.

Vurderingsform

Semesteroppgave. Oppgava skal være på mellom 2500 og 3000 ord. Ved ikke bestått kan omarbeidet oppgave leveres. Ved ikke bestått på andre forsøk må en levere oppgave med ny problemstilling.

Karakterskala A-F der F svarer til ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle

Mer om hjelpemidler