DIA502 Forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis

Innhold og oppbygning

Helsetjenester av høy kvalitet skal være basert på beste kunnskap og tilgjengelig forskning. Kunnskapsbasert praksis vil si å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med beste tilgjengelig kunnskap fra forskning. Emnet tilrettelegger for individuell kompetanse i kunnskapsbasert praksis, inkludert det å kritisk vurdere bidrag fra ulike kunnskapsformer og det å foreta kunnskapsbaserte vurderinger og beslutninger i praksis. Emnet vektlegger å utvikle evnen til å formulere problemstillinger og initiere faglig utviklingsarbeid og prosjekter. Dette innbefatter også trening i å dele kunnskaper med andre både ved muntlig og skriftlig fremstilling. Emnet vektlegger at grunnlaget for kontinuerlig kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteutvikling og innovasjon er å knytte sammen teori og praksis, sammen med forskningsetisk bevissthet og kritisk refleksjon over sykepleiefaglige problemstillinger fra praksisfeltet.

Undervisningen tilrettelegges slik at studentene kan tilegne seg kompetanse i kunnskapsbasert praksis inkludert det å kunne kritisk vurdere bidrag fra ulike kunnskapsformer og det å kunne foreta kunnskapsbaserte beslutninger i praksis. Litteratursøk i databaser og aktuelle nettsider inngår. Grunnleggende kunnskap i forskningsmetoder (kvalitative og kvantitative) og ulike studiedesign inngår. Det samme gjør grunnleggende kunnskap i statistikk. Det å formulere problemstillinger og initiere faglig utviklingsarbeid og prosjekter vektlegges også. Dette innbefatter også trening i å dele sine kunnskaper med andre både ved muntlig og skriftlig fremstilling.

Grunnlaget for kontinuerlig fagutvikling er å knytte sammen teori og praksis, og emnet vil vektlegge dette sammen med forskningsetisk bevissthet og kritisk refleksjon over forskningsetiske problemstillinger fra praksis.

• Ulike faser i forskningsprosessen
• Kunnskapsbasert praksis (inkludert kritisk vurdering av forskningsartikler og klinisk audit som metode for kvalitetsutvikling)
• Forskningsmetode (kvalitative og kvantitative tilnærminger) og ulike studiedesign
• Ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner
• Fortolkning og vurdering av forskningsresultater
• Deskriptiv statistikk og analysemodeller for bearbeiding av kvantitative data
• Analysemetoder for kvalitative data
• Reliabilitet og validitet
• Forskningsetikk (autonomi, identitet, integritet, verdighet og menneskerettigheter)

Læringsutbytte

En student med fullført emne gir følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap: Studenten...

• kan gjøre rede for ulike studiedesign og type forskningsspørsmål de er egnet til å svare på
• har inngående kjennskap til prinsippene for å arbeide kunnskapsbasert, inkludert systematisk innhenting og vurdering av ny kunnskap, og sjekklister for kritisk vurdering av forsknings rtikler
• har inngående kunnskap om klinisk audit som en systematisk metode for kvalitetsutvikling og forbedring
• kjenner til de vanlige deskriptive mål, forstår forutsetningen for generalisering av resultater og prinsippene bak viktige statistiske tester
• kjenner til de vanligste kvalitative analyser av data som brukes i kvalitative forskning

Ferdigheter: Studenten...

• kan bruke relevante metoder for å gjøre systematisk søk i medisinske og helsefaglige databaser og redegjøre for kunnskapsstatus innen et avgrenset tema
• kan kritisk vurdere vitenskapelige artikler med ulike forskningstilnærminger
• kan bruke relevante metoder for å planlegge et utviklings- eller forbedringsarbeid
• kan skrive et strukturert sammendrag (abstract)

Generell kompetanse: Studenten...

• kan reflektere kritisk over forskningsetiske problemstillinger i helsefaglig forskning
• kan omforme en problemstilling i klinisk praksis til et forskningsspørsmål
• har innsikt i ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

• Forelesninger
• Egenaktivitet i gruppe med framlegg og opposisjon
• Studiegruppe med integrering av teori og praksis
• Selvstudie

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent for at studenten kan framstille seg til eksamen:

1: Statistikktest

2: Fremlegg av klinisk audit prosjektoppgave i seminar

Godkjent læringsaktivitet er gyldige til og med neste ordinære studieløp

Vurderingsform

Eksamen er todelt.

Del 1: Oppgave i gruppe. Eksamen er en protokoll for et klinisk audit prosjekt (kvalitetsforbedringsprosjekt) med en skriftlig oppgave på maksimalt 3000 ord. Det vil bli gitt en muntlig og en skriftlig veiledning på oppgaven.

Hvert gruppemedlem må selv ta ansvar og bidra til gruppearbeidet for å kunne ha sitt kandidatnummer på eksamensbesvarelsen. Studenter som ikke har bidratt, får ikke levere til ordinær eksamen.

Del 2: Individuell oppgave. Eksamen består av en kritisk vurdering av en gitt forskningsartikkel. Oppgavens omfang er på maksimalt 3000 ord. Kandidatene vil få 1 veiledning i gruppe (felles i klasserom) på oppgaven.

Begge eksamensdeler må være bestått for at emnet registreres som bestått.

Eksamenens del 1 gjennomføres i første semester mens eksamenens del 2 gjennomføres i starten av andre semester

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Ny eksamen: Ved ikke bestått vurdering kan en forbedret versjon av oppgaven leveres til ny eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle - Hjelpemidler kan benyttes fritt i arbeidet med hjemmeoppgavene.

Mer om hjelpemidler