ERGP2 Ergoterapiprosessen og klinisk resonnering- praksis

Innhold og oppbygning

Studenten er i veiledet praksis på en arena hvor ergoterapeuter jobber. I praksis skal studenten lære mer om ergoterapi i en praktisk setting, og prøve ut ulike ferdigheter. Hovedfokus vil være på ergoterapifaglig yrkesutøvelse under veiledning, der tilrettelegging av tiltak vil ha stort fokus. Som del av praksisperioden, skal studenten gjennomføre læringsaktiviteter knyttet til praksisstedet. Dette innebærer utarbeiding og oppnåelse av læringsmål og plan for praksisperioden. I tillegg skal studenten gjennomføre tre læringssituasjoner med påfølgende refleksjonsnotat for en av LS’ene, og gjennomføre en aktivitetsanalyse.

I løpet av praksisperioden skal studenten under veiledning ha fokus på gjennomføring av arbeidsprosesser i ergoterapi. Dette inkluderer blant annet ulike undersøkelser, funksjonsvurdering, aktivitetsanalyse, problemformulering, tiltaksmål og individuell plan, og planlegging og gjennomføring av tiltak under veiledning. I tillegg skal studentene ha fokus på tverrprofesjonelt samarbeid, klinisk resonnere over egen og veileders faglige yrkesutøvelse, delta i rapportering/dokumentering av utført arbeid og ha fokus på hvordan ergoterapeuter/studenter kan arbeide i tråd med kunnskapsbasert praksis.

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Studenten…

• har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
• kan gjøre rede for og drøfte hvordan aktivitetsanalyse brukes i en ergoterapeutisk arbeidsprosess
• har bred kunnskap om hvordan ergoterapeuter kan bidra til etablering og endring av vaner, rutiner og roller
• kjenner til minoritetsgruppers rettigheter og aktivitetsdeltakelse

Ferdigheter:
Studenten…

• kan beherske ergoterapeutiske arbeidsmodeller, aktuelle kartleggings- og datainnsamlingsverktøy, inkludert ICF, og intervensjoner under veiledning av ergoterapeut
• kan anvende og formidle systematisk aktivitetsanalyse gjennom en ergoterapeutisk arbeidsprosess (nasjonal LUB)
• kan under veiledning igangsette relevant intervensjon på bakgrunn av blant annet gjennomført systematisk aktivitetsanalyse (nasjonal LUB)
• kan under veiledning anvende faglig kunnskap om omgivelsenes utforming og bomiljø for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
• kan anvende faglig kunnskap om fysiske, psykososiale og kulturelle forhold for å fremme inkludering og deltakelse
• kan under veiledning anvende faglig kunnskap om og sette inn tiltak for mennesker med sosiale og helsemessige utfordringer, eller henvise videre ved behov
• kan finne lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• kan gjennomføre trinnene i kunnskapsbasert praksis under veiledning

Generell kompetanse:
Studenten…

• kan under veiledning formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse til brukere og samarbeidspartnere
• kan under veiledning planlegge og tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter
• kan initiere tverrprofesjonelt samarbeid
• kan diskutere med veileder hvordan likeverdige tjenester kan sikres for alle brukergrupper, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

Krav til forkunnskaper

Bestått første studieår, inkludert ERGP1.

Anbefalte forkunnskaper

ERG201

Undervisnings- og læringsformer

I praksisperioden har studenten som hovedregel en ergoterapeut som veileder, som ukentlig veileder studenten. Læringsmål og plan følges opp av både praksislærer og praksisveileder. Tema som er relevante for studentene og praksisstedet kan tas opp i de enkelte veiledningstimene.

Praksislærer fra utdanningen gir tilbakemelding på og godkjenner læringsmål og plan for praksis. Praksisoppfølging, vanligvis i form av digital oppfølging, gjennomføres av praksislærer som: 1) startsamtale etter omtrent to ukers praksis, og 2) midtveisoppfølging omtrent midtveis i praksisperioden.

Studenten får tydelig skriftlig tilbakemelding i henhold til spesifikke kriterier på skriftlige obligatoriske læringsaktiviteter for at studenten skal kunne få en forståelse av hva som er bra og hva som er mangelfullt ved læringsaktivitetene. Det forventes at studentene skal bruke og forholde seg til tilbakemeldingene for å oppnå relevant læringsutbytte i praksisperioden.

I praksisperioden skal studentene følge lover, instrukser, interne regler og arbeidstid som gjelder ved den enkelte praksis-arbeidsplassen. Studentene har taushetsplikt på linje med annet personell ved arbeidsstedet. Ved studiets begynnelse undertegner hver student taushetsløfte for hele studietiden, inklusive praksisstudier. Utdanningen ønsker at studentene skal ha adgang til å delta i institusjonens/avdelingens møter og eventuell internundervisning som kan være av betydning for utbyttet av praksis. Dette er det opp til praksisplass å bestemme.

Studentene skal også ha tid til selvstudium tilsvarende en arbeidsdag pr uke. Avsatt tid til selvstudium skal tilpasses arbeidsrutiner på det enkelte praksissted, og er noe student og praksisveileder blir enige om. Det kan ikke spares opp studietid, for slik å forkorte praksisperioden. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende 40 timer per uke; 30 timer ved praksisplassen og 10 timer til selvstudium.

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studenten får sluttvurdering i praksis:

1. 90% tilstedeværelse
2. Læringsmål og plan for praksisperioden
3. Tre relevante læringssituasjoner (LS’er), med påfølgende refleksjonsnotat på 400 ord +/- 10% for en av LS’ene
4. Relevant aktivitetsanalyse, hvor analysen og resultatene diskuteres med praksisveileder

Studenten får tilbakemelding på skriftlige obligatoriske læringsaktiviteter. Dersom studenten leverer oppgaver/læringsaktiviteter som ikke tilfredsstiller minimumskravene i oppgaveteksten, må studenten levere på nytt før tilbakemelding gis fra faglærer.

Dersom praksis må gjennomføres på nytt må også obligatoriske læringsaktiviteter gjennomføres på nytt, da disse er knyttet til aktuell praksisperiode og praksisplass.

Nærmere beskrivelse av oppgaver knyttet til praksis finnes på praksisnettsider på hvl.no og på læringsplattformen Canvas.

Vurderingsform

Det gjennomføres en vurderingssamtale mellom student og praksisveileder midtveis (midtveisvurdering) og en i slutten (sluttvurdering) av praksisperioden. Praksisveileder og student fyller ut vurderingsskjemaene. Praksisveileder innstiller til godkjent/ikke godkjent. Praksislærer er ansvarlig for den endelige vurderingen av praksis.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingen baserer seg på studenten sin prestasjon i praksis som inkluderer om læringsutbytte i form av mål og plan for praksis er oppfylt. I vurderingen inngår også gjennomføring av aktivitetsanalyse og læringssituasjoner med påfølgende refleksjonsnotat til en læringssituasjon, som godkjennes av praksislærer.

Krav til 90 % tilstedeværelse må være oppfylt.

Dersom det oppstår tvil om studenten vil nå læringsutbyttet og bestå praksis, og tvilen oppstår før studenten er halvveis i praksisperioden, skal studenten få skriftlig varsel. I varselet skal praksisveileder angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiet.

Ny praksis
Det arrangeres ikke ny vurdering i et praksisemne. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon, der praksisperioden i sin helhet gjennomføres sammen med neste kull.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler

Faglig overlapping

• BERP2 - Praksis 2. studieår, fokus på tilretteleggjing av tiltak - Reduksjon: 15 studiepoeng