JU6-3000 Erstatningsrett

Innhold og oppbygning

Emnet tar sikte på å gi studentene en grunnleggende og god forståelse for de sentrale vilkårene for erstatning utenfor kontraktsforhold. De fleste vilkårene er utformet i rettspraksis, og bygger derfor på ulovfestet rett. Skadeerstatningsloven av 13. juni 1969 inneholder blant annet enkelte bestemmelser om utmåling og reduksjon av erstatningskravet. Tyngdepunktet i emnet er grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag. Emnet handler om hvordan man løser erstatningsrettslige spørsmål i ulike roller i det praktiske rettsliv. Kjerneområdet for emnet vil være personskade.Reglene om erstatning tar sitt utgangspunkt i at skaden blir hvor den rammer, med mindre det finnes et rettslig grunnlag for at andre skal erstatte skaden. Ansvarsgrunnlagene gir retningslinjer for når den påståtte skadevolderen skal bære et tap istedenfor den skadelidte. I emnet behandles også de to øvrige vilkårene for erstatning; årsakssammenheng og erstatningsmessig relevant skade.Grunnvilkåret om årsakssammenheng innebærer et krav om at det må foreligge en faktisk årsakssammenheng mellom det ansvarsbetingende forhold og skaden. Den påståtte skadevolderen blir bare ansvarlig hvis den konkrete årsaksfaktoren er så vesentlig i årsak at det er rimelig å knytte ansvar til den. Ansvaret kan imidlertid falle bort om en skadefølge anses for upåregnelig og/eller fjern og avledet.Erstatningsretten er som mange andre fag utsatt for internasjonal og overnasjonal påvirkning. Det vil bli gitt en kort, generell oversikt over EU-rettens og EMK-rettens betydning for erstatningsretten.

Studentene vil under kurset kunne bygge på den innsikt de har oppnådd i metode i tidligere emner. Grunnleggende kunnskaper om ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og særlig skyldansvaret i erstatningsretten, er verdifulle utgangspunkter for emner i senere studier som strafferett og obligasjonsrett.

Læringsutbytte

Kunnskaper.

Studenten:

• skal ha kunnskaper om grunnleggende regler og sammenhenger i erstatningsretten
• kan gjøre rede for viktige erstatningsrettslige begreper
• har forståelse og detaljerte kunnskaper innenfor emnene erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng, betydningen av skadelidtes forhold (herunder skadelidtes medvirkning) og lempning.
• har praktisk anvendbar forståelse for og kunnskaper om øvrige emner innenfor lærestoffet; utmåling, pasientskadeerstatning, erstatning for brudd på menneskerettigheter, forholdet mellom erstatning og trygde- og forsikringsdekning.
• har kunnskaper om hvordan personskadekrav løses i praksis og komparative særtrekk ved den norske rettskulturen på personskadeerstatningsfeltet.

Ferdigheter

Studenten

• kan finne frem til, identifisere, systematisere og formulere erstatningsrettslige argumenter så vel muntlig som skriftlig.
• kan resonnere seg frem til et selvstendig faglig forsvarlig standpunkt gjennom aktiv bruk av rettskilder, og særlig drøfte og avveie ulike høyesterettsdommers prejudikatsvirkninger og generelle overføringsverdi til nye saksforhold.
• kan arbeide i gruppe med andre og ta del i en akademisk diskusjon av praktiske erstatningsrettslige problemstillinger med teoretiske implikasjoner, herunder kommentere og evaluere andre studenters juridiske analyser og selv motta og gjøre bruk av slike kommentarer.
• bruke faktum om en skadehendelse, medisinske erklæringer eller annen dokumentasjon i en personskadesak til å gi råd om erstatningsrett til en skadelidt.
• kan drøfte erstatningsrettslige spørsmål i et rettspolitisk perspektiv, samt ta stilling til bruk av norsk erstatningsrett i relasjon til krav som følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte juridiske spørsmål som i høy grad må avgjøres på bakgrunn av rettspraksis og ulovfestede regler, og ha en metodisk forståelse for særlige argumentasjonsmåter som disse rettskildene forutsetter.
• kan drøfte og argumentere på en måte som fremhever og tar stilling til internasjonale rettskilders betydning for rettsområdet.
• har en oversikt over og forståelse for varianter av rettslig samspill mellom generelle lovfestede og ulovfestede regler og spesialregler.
• har oversikt over forholdet mellom de formelle reglene og hvordan et rettsfelt virker i praksis.
• har oversikt over særtrekk ved den norske rettskulturen.

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

JU5-100 Examen facultatum, JU6-6000 Arve- og familierett

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, seminarar, arbeidsgrupper, løsning av oppgaver, fremlegging av oppgave på seminar og selvstudium.

Obligatorisk læringsaktivitet

Minst 80% samlet deltakelse på seminar og veiledning i små grupper. Muntlig presentasjon av en seminaroppgave på seminar (gruppearbeid) og/eller prosedyre. Inntil tre skriftlige øvingsoppgaver (individuelt arbeid), inkludert innlevering av utkast til oppgavesvar. Man kan også måtte gi konstruktive kommentarer på andre studentar sitt utkast til oppgåvesvar.

Alle obligatoriske læringsaktiviteter må vere godkjendt før man kan framstille seg til eksamen. Har man ikke gått godkjent alle obligatoriske læringsaktiviteter, må man gjennomføre samtlige obligatoriske læringsaktivteter på nytt.

Et arbeidskrav er gyldig de to påfølgende semestrene.

Vurderingsform

4 timer skoleeksamen. Bokstavkarakter.

Hjelpemidler ved eksamen

Lovdata pro i eksamensmodus, (med de innarbeidelser som Lovdata har tillatt, og med tilgang på alle lover, forarbeider, forskrifter, rettspraksis frå Høyesterett og lagmansrettene, og alt av EØS- og EU-rettskilder). Bokmål/nynorsk ordliste. Emneansvarleg kan gjøre unntak eller endringer i hvilke hjelpemidler som er tilltatt.

Mer om hjelpemidler