KJE104 Fysikalsk kjemi
Emneplan for studieåret 2024/2025
Innhold og oppbygning
Fysikalsk kjemi er et fagfelt som befinner seg i overgangen mellom kjemi og fysikk. Fagfeltet har stor betydning for mange områder innen både kjemi og fysikk, som f. eks. organisk kjemi, overflatekjemi, prosesskjemi, batteriteknologi og termiske maskiner. Målet med emnet er at studenten skal tilegne seg kunnskaper innen termodynamikk, kjemiske likevekter, faselikevekter, elektrokjemi og reaksjonskinetikk samt forstå sammenhengen mellom temaene. Det fokuseres også på noen anvendelsesområder. Utvikling av ferdigheter i laboratoriearbeid og oppgaveløsning er viktig for å øke studentens forståelse av teorien.
Emnet omhandler:
- gasslover for ideelle og reelle gasser
- termodynamikkens lover samt termodynamiske funksjoner som indre energi U, entalpi H, entropi S og Gibbs energi G
- termodynamiske sykluser
- kjemiske likevekter
- faselikevekter og fasediagram for rene stoff og binære system
- termodynamiske egenskaper til blandinger og løsninger, samt kolligative egenskaper
- elektrolyttløsninger og elektrisk ledningsevne
- elektrokjemi: elektrokjemiske celler og termodynamikk for slike celler
- reaksjonskinetikk inkludert reaksjonshastigheter og hastighetslover
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Studenten
- kan gjøre rede for grunnleggende termodynamiske lover og begrep
- kan beskrive termodynamisk virkemåte for ulike sykliske prosesser
- kan gjøre rede for grunnleggende teori for faselikevekter for en- og flerkomponentsystem
- kan gjøre rede for grunnleggende egenskaper til sterke elektrolyttløsninger
- kan gjøre rede for virkemåten til elektrokjemiske celler og ha kjennskap til termodynamiske sammenhenger i elektrokjemi
- kan beskrive hastighetslover og andre grunnleggende begrep i reaksjonskinetikk
Ferdigheter
Studenten
- kan beregne termodynamiske størrelser for ulike prosesser og for faseoverganger
- kan plotte og tolke fasediagram for en- og flerkomponentsystem
- kan gjøre beregninger med Nernst ligning og data fra emf-målinger
- kan løse enkle hastighetslover som differensialligninger og bruke uttrykkene i videre beregninger
- kan bruke aktuell laboratorieinstrumentering i fysikalsk kjemi og vurdere usikkerheten i eksperimentelle målinger
- kan samarbeide i grupper både med praktisk og skriftlig arbeid
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i hvordan grunnleggende fysikalsk-kjemisk teori kan anvendes på praktiske problemstillinger
- har innsikt i hvordan kjemikalier håndteres forskriftsmessig på grunnlag av sikkherhetsdatablad
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
KJE100 Generell kjemi, MAT110 Matematikk 1, MAT202 Matematikk 2, KJE115 Statistikk og kjemometri og ING174 Klassisk mekanikk.
Undervisnings- og læringsformer
Forelesninger med oppgaveløsning. Digitale kunnskapstester. Individuelle innleveringsoppgaver med tilbakemelding. Forelesningsvideoer med gjennomgang av forberedelser til hver av laboratorieøvingene. Individuell digital kunnskapstest i forkant av hver laboratorieøving. Gruppevis gjennomføring av praktiske laboratorieøvinger med veiledning. Gruppevis innlevering av laboratorierapporter med tilbakemelding.
Obligatorisk læringsaktivitet
5 individuelle teoriøvinger.
4 praktiske laboratorieøvinger utført gruppevis med skriftlig grupperapport fra hver øving.
Godkjente arbeidskrav er gyldige i seks semestre (inkludert semesteret det blir godkjent).
Vurderingsform
Skriftlig skoleeksamen, 4 timer.
Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.
Hjelpemidler ved eksamen
Enkel kalkulator. Godkjente kalkulatorer er: Casio fx-82 (alle typer: ES, ES Plus, EX, CW, Solar osv.).
Mer om hjelpemidler