MGBMA501 Matematikk 3, emne 1 - Matematikkdidaktikk i praksisfeltet

Innhold og oppbygning

Matematikk 3 er et masterfag i Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn. Det ser på hvordan matematikk utvikles, kommuniseres og brukes, og har en forskningsbasert tilnærming.

Matematikk 3 er delt inn i følgende tre emne på 15 studiepoeng:

• Emne 1: Matematikkdidaktikk i praksisfeltet
• Emne 2: Vitenskapsteori og metode
• Emne 3: Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet

Matematikk 3 i helhet gir kompetansegrunnlag for masteroppgave med matematikk som masterfag.

Emne 1 og 2 kan inngå som 30 studiepoengs undervisningsfag i master med profesjonspedagogikk eller spesialpedagogikk som masterfag.

Følgende matematikkdidaktiske tema er hovedfokus i emnet

• Tilpasset opplæring
• Vurdering
• Læreprosesser i matematikk og progresjon av matematikkundervisning
• Språklige aspekt ved matematikklæring

Emnet vektlegger hvordan matematikkdidaktisk forskning kan brukes i matematikklasserommet. Emnets pensum er primært nasjonal og internasjonal forskningslitteratur knyttet til aktuelle tema.

Et gitt matematisk tema vil bli studert i emnet. Dette temaet vil belyse og bli belyst av de matematikkdidaktiske temaene i emnet, særlig språkbruk og argumentasjon.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov innen matematikk.
• har inngående kunnskap om begynneropplæring.
• har inngående kunnskap om vilkår for og progresjon i undervisning og elevers læring i matematikk.
• har inngående kunnskap om vurdering innen matematikk.
• har kunnskap om hvordan et matematisk tema er oppbygd og da særlig hvordan dette er påvirket av språkbruk, bevis og historisk utvikling.
• har avansert kunnskap om elever sin matematiske språkkompetanse, og om vilkår for og utøving av matematiske samtaler hos elever og lærere.

Ferdigheter

Studenten

• kan på avansert nivå anvende prinsipp for læringsorientert vurdering innen matematikk og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling.
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker undervisningen og utvikler elevenes læring.
• kan gjøre faglig grunngitte valg for undervisning, inkludert i møte med sosiale, flerkulturelle og institusjonelle premisser.
• kan identifisere og stimulere elever sine muntlige og skriftlige matematiske resonnement og argumentasjon, og fremme kritisk-matematisk refleksjon.
• kan legge til rette for matematiske samtaler i undervisnings- og læringssituasjoner og identifisere språklige aspekt ved elevers utvikling av matematisk kompetanse, og kunne utvikle flerspråklige læringsmiljø i matematikk, med vekt på begynneropplæring.

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole.
• kan gjennomføre utforsking av lærerarbeid og didaktiske tema i egen og andre sin praksis.
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten.

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

MGBMA101 Matematikk 1, emne 1 - Begynneropplæring i matematikk

MGBMA201 Matematikk 1, emne 2 - Den utforskende matematikklærer - med fokus på mellomtrinnet

MGBMA301 Matematikk 2, emne 1 - Den utprøvende matematikklærer

MGBMA401 Matematikk 2, emne 2 - Matematikklæreren som forsker

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen skjer i form av forelesninger, seminar og veiledning og vil veksle mellom undervisning og studentaktive læringsformer. Detaljer om kursets organisering og undervisning vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved kursets start.

Det forventes at studentene er aktive gjennom hele emnet og bidrar til det faglige miljøet. Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom studentorganiserte kollokvier.

Obligatorisk læringsaktivitet

• En skriftlig innlevering knyttet til argumentasjon i didaktisk teori og i det matematiske temaet.
• På underveis-seminar presenterer studentene sin semesteroppgave i matematikklærerarbeid, og bidrar i diskusjoner knyttet til andre studenters framlegg.
• Alle undervisningsøkter har studentaktive oppdrag som det er obligatorisk å delta på. For å kunne gå opp til eksamen må studentene ha vært med på 80 % av disse oppdragene.

Alle obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Hvis en obligatorisk læringsaktivitet blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent en eller flere læringsaktiviteter, får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternative læringsaktiviteter gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister.

Når det gjelder kravet om oppmøte, kan studenter som har mellom 20-30% fravær søke emneansvarlig om godkjenning, og må ha gode grunner om de skal få det godkjent.

Nærmere beskrivelse av obligatoriske læringsaktiviteter gis ved semesterstart.

Vurderingsform

Semesteroppgave. Individuell skriftlig tekst på 3500-4000 ord (innholdsliste, litteraturliste og vedlegg kommer i tillegg) om matematikklærerarbeid, knyttet til ett av temaene i emnet.

Retningslinjer for arbeidet og krav til teksten blir gitt ved semesterstart.

Karakterskala: Bestått/Ikke bestått.

Det er mulig å levere forbedret versjon i påfølgende semester. Det er bare mulig å levere forbedret versjon med samme problemstilling en gang. Etter dette må det skrives helt ny semesteroppgave.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt. For informasjon om bruk av kunstig intelligens (KI) se Innlevering av heimeeksamen og oppgåver - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no).

Mer om hjelpemidler