MGBPRO301 Profesjonsemne 3

Innhold og oppbygning

Profesjonsundervisningen i GLU 1-7 består av et emne som skal dekke ulike fagovergripende tema pr. studieår. Denne emneplanen gjelder for profesjonsundervisningen i 3. studieår.

Fagovergripende tema 3. studieår:

1. Bærekraft

Utdanningen skal kvalifisere studenten til å undervise til bærekraftig utvikling som et tverrfaglig og fagspesifikt tema. Utdanningen skal gi forskingsbasert kunnskap om temaet med vekt på klima, miljø og utvikling samt om ulike modeller for bærekraft. Emnet skal også gi studentene erfaringer med og kompetanse i hvordan de kan å formidle kunnskap, påvirke holdning, motivere og gi elevene ferdigheter som bidrar til bærekraftig utvikling. Å ta miljøbevisste valg er å ta aktivt ansvar for seg selv, fellesskapet og framtida på kloden.

2. Danning og profesjon

Å dannes som lærer innebærer både en personlig og en profesjonell prosess. I disse profesjonsøktene vil vi kaste lys over denne sammensatte prosessen.

Hva kan det innebære at vi ser læreryrket som en profesjon? Hvordan blir profesjonen dannet? Hvilke faktorer styrer danningsprosessen for studenten, fra student til lærer? Hvordan kan studenten bli oppmerksom på danningsprosesser i samfunnet og ta aktiv del i egen danning? Hva er forskjellen på utdanning og danning?

Gjennom å delta på profesjonsøktene i Profesjon og danning vil studenten få et innblikk i egne danningsprosesser på veien til læreryrket.

Studenten skal få kjennskap til, og forståelse for, hvordan kunnskap om profesjon og danning er relevant for pedagogisk praksis.

3. Estetiske læreprosesser

Estetiske læreprosesser vektlegger kroppslige, følelsesmessige og kognitive opplevelser og vurderinger som grunnleggende for å skape og uttrykke sin forståelse av lærestoffet.

Aktive, undrende og utforskende prosesser står sentralt i dette arbeidet, og forutsetter lærerens evne til å tilrettelegge for kreative, improvisatoriske og fortolkende undervisningsprosesser.

Studentenes kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere utvikles gjennom estetisk form. Studentene trenes i å tilrettelegge for elevers skapende læring, som kan være med å utvikle elevenes selvbilde og identitet.

Den skapende interaksjon mellom elevene og mellom lærer og elev, er med på å fremme et godt lærings- og klassemiljø.

4. Flerkultur

Det interkulturelle samfunnet stiller krav til læreren sin kompetanse om mangfold og interkulturell forståelse. Etnisk, kulturelt og religiøst mangfold er en viktig del av skolehverdagen. Interkulturell forståelse innebærer at studentene er oppmerksomme på kulturelle ressurser, forskjeller, muligheter og utfordringer. Videre innebærer dette å utvikle evne til mangfoldssensitiv undervisning som skaper en felles forståelse mellom mennesker med forskjellige sosiale og kulturelle identiteter, og å kunne forholde seg til andre mennesker sin individualitet og kompleksitet.

5. Helhetlig seksualitetsundervisning

Helhetlig seksualitetsundervisning i skolen innebærer en bred tilnærming til temaet kjønn og seksualitet, og er forankret i Kunnskapsløftet 2020 sine læreplaner for fag og overordnet del. Helhetlig seksualitetsundervisning er også relevant for elevenes rett til et godt og trygt skolemiljø, og for skolens arbeid for å forebygge mobbing og krenkelser. Alle lærere skal kunne møte sine elever på en god måte, og ha evnen til å snakke om kjønn og seksualitet på en aldersadekvat måte.

Anbefalt litteratur: Komplementerende kunnskap i grunnskolelærerutdanningene Eilifsen, Margareth (red.); Risøy, Bodil Kjesbo (red.) Universitetsforlaget, 2021, Totalt omfang: 200 s.

Læringsutbytte

1. Bærekraft

Kunnskap

Studenten

• skal ha noe kunnskap om jordens økologiske, sosiale og økonomiske tilstand
• skal ha noe kunnskap om utvalgte modeller for bærekraftigutvikling og bærekrafts målene, deres innhold og historie ( spenninger)
• skal ha noe kunnskap om utvalgte modeller, metodikk og historikk for utdanning til Bærekraft og hvordan Bærekraftsutdanning kommer til uttrykk i læreplanen og i ulike fagtradisjoner

Ferdigheter

Studenten

• skal være i stand til å planlegge og gjennomføre interaktive undervisningsøkter med fokus på bærekraft i utvalgte fag og som tverrfaglige tema.

Generell kompetanse

Studenten

• må være i stand til å vurdere tema kritisk, og være bevisst på ulike spenningsforhold og interessekonflikter innenfor området.

2. Danning og profesjon

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om praksiser som skaper meningsfull undervisning for, og mellom elever
• kjenner til hvordan danningsperspektiv kan støtte lærerarbeid i utviklingen av elevene sin autonomi innenfor læringsfellesskapet

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere ulike danningsaktører i politikk og pedagogikk.
• kan belyse spenningsforholdet mellom politiske beslutninger om læringsmiljø og det å skape lokale forutsetninger i den enkelte skole

Generell kompetanse

Studenten

• forstår hvordan ei profesjonelt danningsarbeid kan tilføre eller redusere yrket sin kompleksitet.
• kan gjenkjenne danningsstrategier i pedagogiske praksiser

3. Estetiske læreprosesser

Kunnskaper

Studenten

• har kjennskap til og erfaring med ulike innfallsvinkler til den estetiske dimensjonen
• har kunnskap om lærerens betydning for elevers forståelse av estetiske læreprosesser
• har kunnskap om konkrete verktøy og metoder for slik læring i skolen.

Ferdigheter

Studenten

• kan lede estetiske læreprosesser der kollektive skapende prosesser står sentralt
• kan legge til rette for helhetlig læring ved å ta i bruk virkemidler, verktøy og metoder knyttet til estetiske læreprosesser
• fremme dybdelæring gjennom den estetiske dimensjonen

Generell kompetanse

Studenten

• kan lede estetiske læreprosesser som fremmer helhetlig kroppslig, følelsesmessig og kognitiv læring

4. Flerkultur

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kulturelt og religiøst mangfold som ressurs og utfordring i klasserommet
• har kjennskap til og erfaring med ulike kulturelle uttrykk og tradisjoner
• har kunnskap om interkulturelt perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• har evne til å løfte fram og anvende ulike kulturuttrykk som en ressurs for mangfoldssensitiv undervisning
• har evne til å legge til rette for et godt klasse- og læringsmiljø, og ta initiativ til å ivareta et godt samarbeid mellom skole og hjem

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å tilrettelegge for uenighetsfellesskap og utnytte potensialet og de ressursene som alle elever representerer.

5. Helhetlig seksualitetsundervisning i skolen

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold
• kjenner til relevant tematikk knyttet til helhetlig seksualitetsundervisning
• har kunnskap om hva helhetlig seksualitetsundervisning er og hvordan det knyttes til læreres ansvar

Ferdigheter

Studenten

• kan samtale med barn og unge om kjønn og seksualitet
• kan gjennomføre undervisning knyttet til helhetlig seksualitetsundervisning

Generell kompetanse

Studenten

• har et bevisst forhold til barn og unges seksualitet og er i stand til å møte og inkludere alle elever uavhengig av elevens seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

MGBPØ101 og MGBPØ201

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen skjer i klasser, større grupper, digitalt og på ulike læringsarenaer. Aktiv studentdeltakelse er forventet og undervisningen vektlegger studentaktive læringsformer.

Variasjon mellom introduksjoner, arbeid i grupper, utforming av tekst/podkast/film, digitale og fysiske rammer.

Obligatorisk læringsaktivitet

I profesjonsøktene blir det lagt opp til læringsformer som krever aktiv studentdeltakelse. Det er derfor obligatorisk å møte på profesjonsøktene.

Det skal være progresjon i arbeidsformene fra å bidra til at studenten har, kan gjøre rede for og bruke kunnskap til at studenten kan vise kritisk refleksjon, analyse, metakognitiv kompetanse og selvstendighet. Dette krever at studentene deltar aktivt i undervisningen. Studenten får trening i å stille kritiske spørsmål, søke fagkunnskap, kunne kritisk vurdere, gjøre seg nytte av og videreformidle kunnskap både muntlig og skriftlig. Studenten får erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter som integrerer fag, fagdidaktikk og praksis.​

For å få bestått emnet kreves det minimum 80% oppmøte på profesjonsøktene gjennom studieåret.

Vurderingsform

Oppgave, gruppe eller individuell.

Oppgaven skal være basert på de temaene som studieårets profesjonsøkter omhandler.

Karakterskala: Bestått/Ikke bestått.

Dersom oppgaven ikke er bestått, er det mulig å levere forbedret versjon i påfølgende semester. Det er bare mulig å levere forbedret versjon med samme problemstilling en gang.

Etter dette må det leveres helt ny oppgave.

Det er ikke mulig å levere forbedret versjon av gruppeoppgave.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt. For mer informasjon om bruk av kunstig intelligens (KI) se Innlevering av heimeeksamen og oppgåver - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no).

Mer om hjelpemidler