MGVIT501 Vitskapsteori og metode

Innhald og oppbygging

I emnet skal studenten få inngåande innsikt i vitskapsteoretiske og metodiske tradisjonar knytt til forsking om skule og utdanning. Dette gjeld både generelt og som grunnlag for opplyste metodeval i eiga forsking. Emnet skal gi kandidatane evne til å oppdatere seg på, vurdere og reflektere over ny forsking relatert til eiga forsking og eigen undervisningspraksis i studiet. Gjennom emnet skal studentane vidare fordjupe seg i forskingstilnærmingar og metodar som er spesielt relevante i høve til sine eigne forskingsinteresser.

Både kvalitative og kvantitative forskingsmetodiske tilnærmingar blir vektlagt, i tillegg til aksjonsretta og praksisnære tilnærmingar til forskingsopplyst utviklingsarbeid i utdanningssektoren.

Stikkord for innhald:

• Ulike vitskapsteoretiske retningar, posisjonar og metodiske tradisjonar innan pedagogikk og utdanningsforsking
• Kunnskapsteori, logikk og argumentasjonslære i lys av tradisjonar og hovudliner
• Forskarrolla, forskingsetikk, personvernomsyn og datahandtering innan ulike design
• Kvantitativt forskingsdesign, datainnsamling og analyse
• Kvalitativt forskingsdesign, datainnsamling og analyse
• Aksjonsforsking, utviklingsarbeid og design for endringsarbeid
• Utfordringar knytt til validitet, reliabilitet og generalisering innan ulike design
• Metodefordjuping knytt til eiga forsking

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgjande totale læringsutbytte:

Kunnskapar

Studenten

• har inngåande kunnskap om sentrale vitskapsteoretiske posisjonar, tradisjonar og tilnærmingar innan utdanningsforsking, samanheng mellom desse og ulike forskingstilnærmingar
• har god kunnskap om dei mest sentrale typane av forskingsdesign og forskingsmetodar med relevans for utdanningsforsking
• har inngåande kunnskap om forskings- og profesjonsetiske retningsliner og grunnleggjande etiske problemstillingar innanfor utdanningsforsking
• har avansert kunnskap på minimum eitt metodefelt

Ferdigheiter

Studenten

• kan forhalde seg kritisk til vitskapsteoretiske utfordringar knytt til ulike typar didaktisk, utviklingsretta og analytisk orientert forsking
• kan analysere relevant forskingslitteratur og nytte denne til utarbeiding og grunngjeving av design for eit forskingsprosjekt
• kan reflektere kritisk over forskingsetiske problemstillingar i forskingsprosjekt
• kan bruke relevante analyseverktøy i handsaming av data i forsking- og utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan formulere eigne forskingsspørsmål og problemstillingar og knyte desse til relevant vitskapteoretisk posisjon, tradisjon og metodisk framgangsmåte
• kan kritisk reflekterer over sentrale etiske implikasjonar av eige forskingsarbeid
• kan kommunisere og argumentere for eige forskings- eller utviklingsarbeid i lys av vitskapsteoretiske posisjonar og forskingsetiske vurderingar
• kan lese og kritisk vurdere vitskapleg litteratur frå sitt forskingsfelt og slik delta i den relevante, vitskaplege diskursen i eige profesjonsfellesskap
• kan vise god profesjonsetisk kompetanse i forsking og utviklingsarbeid som involverer barn og unge

Krav til forkunnskapar

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Emnet blir lagt opp som omvendt undervisning, basert på litteratur og digitale førelesingar og ein kombinasjon av fysiske og virtuelle samlingar.

Dialogar mellom studentar og mellom studentar og lærarane er eit sentralt element i undervisninga. Aktiv deltaking er ein føresetnad for læringsutbytte.

Obligatorisk læringsaktivitet

Sjå vurderingsform.

Vurderingsform

• Del 1: Mappevurdering med læringsmappe og vurderingsmappe.
• Del 2: Seminar der studentane presenterer ein av delane i vurderingsmappa, og får tilbakemelding frå seniorar knytt til forskarlinja og fagleg koordinator (samt femteårs forskarlinjestudentar dersom mogleg). Varigheit: 3 timar.

Karakterskala: Bestått/Ikkje bestått.

Begge delane må vere bestått for å få karakter i emnet.

Læringsmappa består av:

• Alle presentasjonane som studentane har laga i løpet av året, samt eit kort notat (1/2 – 1 side) per opposisjonsnotat.

Vurderingsmappa består av:

• Vitskapsteoretisk essay som kan vidareutviklast og brukast i masteroppgåva
• Arbeidstekst om kvantitativ eller kvalitativ metode med relevans for masteroppgåva
• Refleksjonsnotat rundt 1), 2) eller 3). Alle dei tre oppgåvene omhandlar refleksjonar rundt studentane sine erfaringar frå MGVIT501.

1) Metodiske refleksjonar

2) Vitskapsteoretiske refleksjonar

3) Didaktiske refleksjonar rundt eigen læringsprosess.

Ved ikkje bestått vurderingsmappe, skal det leverast ei omarbeida vurderingsmappe til ny eksamen.

Hjelpemiddel ved eksamen

Alle hjelpemiddel er tillate. For mer informasjon om bruk av kunstig intelligens (KI) se Innlevering av heimeeksamen og oppgåver - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no).

Meir om hjelpemiddel