MSN520 Klinisk fagledelse og fordypning i klinisk nevrosykepleie

Innhold og oppbygning

Tema som belyses i dette emnet er knyttet til sykepleiefaglige utfordringer, problemområder og kunnskapsutvikling knyttet til sentrale fokusområder innen nevrosykepleie. Emnet representerer en fordypning innen spesialiteten, og studentene skal i form av en selvstendig oppgave fordype seg i et selvvalgt tema. I tillegg er klinisk fagledelse er et overordnet tema i dette emnet.

Masterstudiet skal imøtekomme endrede behov i helsetjenesten, og vil tilby klinisk spesialistkompetanse og kompetanse innen klinisk fagledelse og fagutvikling basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse og problemløsning. I mastergradsstudiet brukes begrepet klinisk fagledelse for å understreke at teorier og metoder for utøvelse av ledelse må forankres faglig i spesialistkunnskap og innebærer å arbeide kunnskapsbasert. Emnet skal kvalifisere til spesialisert og utvidet handlingskompetanse innen klinisk nevrosykepleie. Refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisutøvelse skal bidra til at forskningsbasert kunnskap integreres med klinisk erfaring og brukerkunnskap og tilpasses kontekst for utøvelse. Fagutøvelsen krever samarbeid med bruker/pasient, pårørende og andre aktuelle yrkesgrupper med tanke på et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Også kulturelle aspekter som kan påvirke sykepleien vil bli belyst.

Emnet omhandler også hvilken rolle og funksjon nevrosykepleier har i tverrfaglig samarbeid, på medisinsk og kirurgiske sengeposter, overvåknings- og intermediæravdelinger og poliklinikker, inkludert oppfølgingsrutiner og konsultasjonsformer.

Fordypningsoppgaven skal bidra til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget innen det kliniske feltet og være i tråd med en kunnskapsbasert praksis.

Studenten kan som fordypning velge følgende fagområder:

•Kirurgisk eller medisinsk sykepleie

•Å leve med kronisk sykdom

•Nevroonkologi

•Nevrointensiv

•Habilitering og rehabilitering

•Organisasjons- og kvalitetsforbedring

•Laboratoriefunksjoner

•Sykepleiedrevet poliklinikk

•Ernæring

Valg av område gjøres i samråd med emneansvarlig.

For å videreutvikle praktiske ferdigheter innen spesialiteten skal studenten gjennomføre 150 timer kliniske studier (20 dager).

Læringsutbytte

En student med fullført emne har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten…

• har avansert kunnskap om sykdommer og skader i hjerne og nervesystemet, herunder patologi, epidemiologi, diagnostikk, behandling, sykepleie og prognose
• har inngående kunnskap om retningslinjer for utarbeidelse av kliniske retningslinjer og implementering av fagprosedyrer og retningslinjer
• har bred kunnskap om kulturelle aspekt ved sykdom
• har inngående kunnskap om teorigrunnlaget for klinisk fagledelse

Ferdigheter:

Studenten…

• kan bruke sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen praksis
• kan gjennomføre veiledning til personer med sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet, deres pårørende og andre yrkesgrupper
• kan gjennomføre selvstendige kliniske vurderinger og beslutninger om sykepleietiltak på bakgrunn av observasjoner og undersøkelser av pasienten
• kan gjennomføre selvstendig kartlegging og vurdering av pasienter med sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet ut fra et kunnskapsbasert sykepleiefaglig perspektiv
• kan bruke relevant medisinsk teknisk utstyr i samsvar med gjeldende forskrifter
• kan bruke avansert kunnskap om ulike sykdomstilstander i hjerne og nervesystemet til å fremme helse, mestring og livskvalitet hos pasienter i alle deler av livsløpet
• kan bruke relevante metoder for å ivareta pasienter som har behov for lindrende behandling
• kan bruke ulike forebyggingsstrategier
• kan utøve sykepleie basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientens preferanser og behov
• kan gjennomføre selvstendige kliniske vurderinger hvor pasientens/brukerens sykepleietilbud ses i en tverrfaglig sammenheng og på tvers av tjenestenivå
• kan gjennomføre en kunnskapsoppsummering innenfor valgt fordypningsområde
• kan gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse:

Studenten…

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å mestre komplekse situasjoner innen nevrosykepleie
• kan kommunisere og samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av sykepleietiltak i helsetjenesten
• kan bidra til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens sykepleietilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestesteder og nivåer

Krav til forkunnskaper

MSS500 Helsepedagogikk, helsetjenesteutvikling og innovasjon MSN510 Klinisk nevrosykepleie, generell del.

Undervisnings- og læringsformer

Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studenten tar ansvar for egen læring og bidrar til medstudenters faglige utvikling ved å anvende erfaringskunnskap som sykepleier og erfaringer og refleksjoner fra de kliniske studiene.

Følgende undervisnings- og læringsformer benyttes: forelesninger, gruppearbeid, seminar, studentpresentasjoner, veiledning, kliniske studier og selvstudier.

Kliniske studier Kliniske studier bør fortrinnsvis avvikles på et annet sted enn eget arbeidssted. Studenten tar selv kontakt med praksissteder der studenten ønsker å avvikle kliniske studier. Praksissted velges i samråd med emneansvarlig. Kliniske studier er obligatorisk, og fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale for at de kliniske studiene kan bli godkjent.

Det skal utarbeides egen målsetting for de kliniske studiene. Målsettingen skal beskrive fokus for praksis med utgangspunkt i relevante læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen, fordypningsområder og fordypningsoppgave. Målsettingen gjennomgås med praksisveileder ved oppstart av kliniske studier og eventuelle revideringer kan gjøres i samråd med praksisveileder. Studenten skriver læringsutbytterapport fra de ulike praksisstedene der læringsutbyttet fremgår.

Det bør være sammenheng mellom kliniske studier og tema for fordypningsoppgaven.

Ved semesterslutt arrangeres det et åpent fagseminar med presentasjon av fordypningsoppgaven.

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen:

1. Prosjektplan for fordypningsoppgave. Omfang 2000 ord +/-10%.
2. Kliniske studier, 150 timer i spesialisthelsetjenesten og/eller kommunehelsetjenesten.
3. Målsettingsdokument for kliniske studier. Omfang 600 ord.
4. Læringsutbytterapport etter gjennomførte kliniske studier. Omfang 1000 ord.
5. Refleksjonsnotat om selvvalgt tema hvor studenten skal vise evne til spesialisert handlingskompetanse i praksisperioden. Omfang 1000 ord.
6. Studenten får tilbud om inntil fire veiledninger på fordypningsoppgaven, hvorav 2 veiledninger er obligatoriske for å kunne fremstille seg til eksamen.

Obligatoriske læringsaktiviteter er gyldig i ett semester etter godkjenning.

Vurderingsform

Oppgave Skriftlig fordypningsoppgave, enten individuelt eller i gruppe på to studenter. Omfang 5000 ord +/- 10%. Tema for skriftlig fordypningsarbeid kan være knyttet til:

1) Forskningsprosjekter ved høgskole eller praksisfelt

2) Kvalitetsprosjekter i praksisfeltet

3) Tema som er relevante for klinisk praksis som nevrosykepleier

Fordypningsoppgaven skal være en litteraturstudie, en evalueringsrapport eller en artikkel tilpasset valgte tidsskrifts manuskriptveileder. Oppgaven organiseres etter prinsippene for IMRaD-strukturen. Tema bør knyttes til tema for senere masterprosjekt.

Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A til F, der A til E er bestått karakter og F er ikke bestått.

Ny eksamen Ved ikke bestått (karakteren F) må studenten bearbeide sin besvarelse til ny eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt. For mer informasjon om bruk av kunstig intelligens (KI) se Innlevering av heimeeksamen og oppgåver - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no)

Mer om hjelpemidler