Studieplan - Matematikk 2, 5-10 trinn

Matematikk 2, trinn 5-10 er forankret i nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen, læreplanverket for grunnskoleopplæringen og harmoniseringsdokumentet utarbeidet av ressursgruppen for matematikkfagene i Kompetanse for kvalitet.

Studietilbudet består av to emner à 15 studiepoeng, Matematikk 2A og Matematikk 2B.

Læringsutbytte

En student med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

 

Kunnskaper:

Studenten:

• har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet
• har undervisningskunnskap i algebra og funksjonslære og kan relatere disse til det matematikkfaglige innholdet i trinn 5¿10.
• har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer
• har undervisningskunnskap om modellering, problemløsning og matematiske oppdagelsesprosesser: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne
• har god kunnskap i matematisk analyse og enkle matematiske modeller, og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn 5¿10
• har erfaring med matematiske teoribygninger innen geometri og tallære og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn 5¿10¿
• har overførbar dybdekunnskap innenfor geometri
• har kjennskap til kvantitativ metode som er relevant i matematikkdidaktisk forskning
  

Ferdigheter:

Studenten:

• kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 5¿10
• kan bruke kvalitative forskningsmetode til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser
• kan analysere og arbeide med læreplanen i faget og kompetansemålene
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring både for lavt- og høytpresterende elever
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter

Generell kompetanse:

Studenten:

• kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
• kan delta og bidra i samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis

Innhald

Studiets mål er å utvide matematikklærernes faglige og didaktiske repertoar for utøving av god matematikkundervisning gjennom utforskende og utøvende studier av egen praksis og relevant forskning.

Dette innebærer videreutvikling av kompetanser som å kunne:

 

• analysere elevenes matematiske utvikling
• være gode matematiske veiledere og samtalepartnere
• velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver
• evaluere og velge hensiktsmessig undervisnings- og kartleggingsmateriell
• se på matematikk som en skapende prosess og stimulere elevene til å bruke sine kreative evner
• bruke, og vurdere digitale verktøy og ressurser i undervisningen
• kommunisere matematisk kunnskap med elever

 

Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.

 

I dette studiet fordyper studentene seg i noen av temaene fra Matematikk 1 og fokus er mer konsentrert og forskningsrettet. Temaene i Matematikk 2A er matematiske oppdagelsesprosesser, algebra og funksjonslære, og i Matematikk 2B er temaene matematisk teoridannelse, bevis og argumentasjoner, geometri og tallære. I tillegg vil det arbeides med kvalitative forskningsmetode i Matematikk 2A og statistikk i forbindelse med kvantitative forskningsmetoder i Matematikk 2B.

Arbeidsformer

Studenten har selv ansvar for å erverve seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som uttrykkes i læringsutbytte ovenfor. Lærerne vil være pådrivere og tilretteleggere for dette arbeidet gjennom undervisning, veiledning, teori- og praksisstudier, oppgaver og andre aktiviteter. Vi vil vektlegge arbeidsformer som fremmer undring, utforskning, refleksjon og kreativ problemløsning med og uten digitale verktøy. Arbeidskrav og kommunikasjon støttes av digitale ressurser. Vi vil blant annet bruke forelesningsvideoer og arbeider med oppgaver over nett kollektivt. I tillegg vil video være et sentralt læringsverktøy, både i modellering av undervisning og analyse av egen og andres praksis. På samlingene vil vi blant annet studere, planlegge, utøve og reflektere omkring sentrale lærerpraksiser som matematiske samtaler, forklaringer og aktiviteter. Der forventes en stor grad av studentaktivitet gjennom hele studiet. Arbeidskravene vil i hovedsak være knyttet til utforskende og utøvende studier av egen praksis.

 

Praktisk informasjon om studiet:

Hvert emne har

• tre obligatoriske samlinger på Stord, hver samling er på to dager med undervisning 10¿17 første dag, og undervisning 8¿15 andre dag
• tre obligatoriske studiekrav
• obligatorisk deltakelse på nettmøter

Vurderingsformer

Vurderingsformene har to formål. De skal gi studentene tilbakemelding på hvor de står faglig og dermed legge til rette for forbedring, samtidig som de skal fortelle noe om studentenes læringsresultat.

 

Ved utdanninga er det lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emna. Vurderingsordninga i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller mappevurdering. Et emne kan også ha ei vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappevurdering. I mange av emnene er det studiekrav, som er oppgaver som ikke teller på karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

 

Informasjon om vurderingsordninga framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av emneansvarlig ved semesterstart. Se ellers Forskrift om eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund for nærmere detaljer.