Studieplan - Bachelor i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet

Studieplanen består av en felles del og en del for hvert emne.

Bachelorutdanning i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet er en tverrfaglig 3-årig grunnutdanning som forbereder for arbeid som kan redusere helseproblemer i samfunnet. Fagplan for utdanningen i folkehelsearbeid er utarbeidet på bakgrunn av St.meld. 16 (2002-03) Folkehelsemeldingen, som peker på sentrale utfordringer i folkehelsearbeidet. Sentrale utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge er: overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer, sosiale problemer og økende sosioøkonomiske helseforskjeller. Et annet bakgrunnsdokument for fagplanen er St.meld.nr.39 (2000-01) Friluftslivsmeldingen.

Utdanningen i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet gir kompetanse for å arbeide med kosthold og fysisk aktivitet i helsefremmende og forebyggende virksomhet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen kan bygges ut videre med mastergrad ved HiB eller andre institusjoner, blant annet i helsefremmende arbeid.

Bachelorutdanningen i folkehelsearbeid består av 11 emner og tar i bruk kompetanse fra alle tre avdelingene ved Høgskolen i Bergen, og fra tre fagmiljøer ved Avdeling for lærerutdanning.

Merk at utdanningen forutsetter et halvårlig opphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet (i femte semester). Utdanningen krever en bacheloroppgave på 15 studiepoeng.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har forskningsbasert kunnskap for å utøve forsvarlig folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet
• har kompetanse til å planlegge, iverksette og evaluere tiltak for å bedre kosthold og fysisk aktivitet for ulike grupper

Ferdigheter

Studenten

• kan kartlegge og vurdere kosthold og fysisk aktivitet i en befolkningsgruppe
• kan analysere sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet, samfunn og helse
• kan omforme vitenskapelig basert kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet til praktisk handling
• har utviklet en kritisk tilnærming til eget og andres arbeid i kunnskapsfeltet
• kan redegjøre for årsaksfaktorer som påvirker kosthold og fysisk aktivitet blant ulike befolkningsgrupper
• kan bruke vitenskapelige arbeidsmetoder

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse
• har erfaring med folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet

Innhald

Studiet legger vekt på matvare- og måltidskunnskap, ernæringslære, fysisk aktivitet, sansemotorikk, treningslære, anatomi og fysiologi, folkehelse og helsefremmende/forebyggende arbeid danner grunnstammen i studiet. I tillegg inngår elementer som forvaltning, organisasjoner, arealplanlegging og samfunnsplanlegging. 

Praksis

Det er praksis i to av studieemnene (emne 6 og emne 10), der studentene vil bli utplassert i ulike virksomheter. Praksis er en obligatorisk del av studiet, og vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått. Bestått praksis er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen i aktuelle emner.

Arbeidsformer

Arbeids- og læringsformer forutsetter studentaktivitet, holdningsbevissthet og samfunnsengasjement. Undervisningen vil legge til rette for studentaktive læringsprosesser. Følgende arbeidsformer er sentrale:

- Forelesninger
- Veiledning
- Prosjektarbeid
- Praktiske øvelser i og utenfor høgskolens lokaler
- Studiegrupper med lærerveiledning
- Seminarer med fremlegging av studentarbeider
- Praksis

Innen flere av de praktiske undervisningsformene er det behov for spesialutstyr/bekledning, som treningstøy og treningssko til inne- og uteaktiviteter, sovepose, liggeunderlag, ryggsekk, svømmedrakt, kjøkkenbekledning og innesko, skiutstyr og sykkel (de to sistnevnte brukes på to turer og kan leies på stedet). Studentene må selv dekke utgifter ved forflyttet undervisning og materialutgifter.

Vurderingsformer

Vurderingsformene i hvert emne varierer.

Mål

Utdanningen i folkehelsearbeid ved Høgskolen i Bergen skal kvalifisere til arbeid innen folkehelse med fokus på kosthold og fysisk aktivitet.

Organisering

Utdanningen er bygd opp av følgende 11 emner. 10 av emnene er på 15 studiepoeng og emne 7 (internasjonalisering) er på 30 studiepoeng.

1. STUDIEÅR

Emne1: Introduksjon til folkehelsearbeid (15 sp), høstsemester. Ansvarlige for emnet: Mat og helse- og Idrettsseksjonen.

Emne 2: Fysisk aktivitet og helse (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Idrettsseksjonen.

Emne 3: Ernæring og helse (15 sp), vårsemester. Ansvarlig for emnet: Mat- og helseseksjonen.

Emne 4: Samfunnsplanlegging og samfunnsvitenskapelig metode (15 sp), vårsemester. Ansvarlig for emnet: Samfunnsfagseksjonen.


2. STUDIEÅR

Emne 5: Kosthold, kultur og forbruk (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Mat- og helseseksjonen.

Emne 6: Trening og helse (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Idrettsseksjonen.

Emne 7: Studieopphold på internasjonal undervisningsinstitusjon (30 sp), vårsemester.
Studentene studerer ved en utdanningsinstitusjon i utlandet, og velger emner innen ernæring/kosthold eller fysisk aktivitet til egen fordypning.

3. STUDIEÅR

Emne 8: Fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Avdeling for helse- og sosialfag.

Emne 9: Kosthold og helsefremmende arbeid (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Mat- og helseseksjonen.

Emne 10: Folkehelsearbeid i organisasjons- og samfunnsperspektiv (15 sp), vårsemesteret
Ansvarlig for emnet: Samfunnsfagseksjonen

Emne 11: Bacheloroppgave (15 sp), vårsemesteret
Ansvarlig for emnet: Mat og helse- og Idrettsseksjonen

Obligatoriske arbeidskrav

Det er obligatoriske arbeidskrav/forprøver i de fleste emnene.

Eksamen

Det er èn eksamen i hvert emne, og følgende eksamensformer blir benyttet: individuell skriftlig skoleeksamen, muntlig eksamen, mappeevaluering, praktisk-metodisk eksamen, prosjektoppgave og bacheloroppgave.

Hjelpemidler: Se fagplaner for hvert emne.