Studieplan - Bachelor i folkehelsearbeid med vekt på kosthald og fysisk aktivitet

Studieplanen består av en felles del og en del for hvert emne.

Bachelorutdanning i folkehelsearbeid med vekt på fysisk aktivitet og kosthold er en tverrfaglig 3-årig grunnutdanning som forbereder for helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid i samfunnet. Fagplan for utdanningen i folkehelsearbeid er utarbeidet på bakgrunn av St. melding nr. 19 (2014-15) og Lov om folkehelsearbeid (2013). Et annet bakgrunnsdokument for fagplanen er St.meld.nr.39 (2000-01) Friluftslivsmeldingen. Sentrale utfordringer i folkehelsearbeidet er økning i livsstilssykdommer som overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftformer. Samtidig øker de sosioøkonomiske helseforskjellene. Alle samfunnsgrupper må derfor læres opp til å ta helsefremmende valg i hverdagen.

Utdanningen i folkehelsearbeid med vekt på fysisk aktivitet og kosthold gir i seg selv kompetanse for å arbeide med kosthold og fysisk aktivitet i helsefremmende og forebyggende virksomhet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Studiet oppfyller kravene til opptak i mastergradsstudiet i Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). (Krav om 60 studiepoeng i kosthold og/eller fysisk aktivitet som er oppnådd ved HVL og i utvekslingssemesteret.) Hvis du ønsker å søke opptak til et mastergradsstudium ved en annen institusjon, må du undersøke hvilke opptakskrav som gjelder der.

Bachelorutdanningen i folkehelsearbeid består av 11 emner og tar i bruk kompetanse fra flere fagmiljøer ved Høgskulen på Vestlandet.

Merk at utdanningen forutsetter et halvårlig opphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet (i femte semester). Utdanningen krever en bacheloroppgave på 15 studiepoeng.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har forskningsbasert kunnskap for å utøve forsvarlig folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet
• har kompetanse til å planlegge, iverksette og evaluere tiltak for å bedre kosthold og fysisk aktivitet for ulike grupper

Ferdigheter

Studenten

• kan kartlegge og vurdere kosthold og fysisk aktivitet i en befolkningsgruppe
• kan analysere sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet, samfunn og helse
• kan omforme vitenskapelig basert kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet til praktisk handling
• har utviklet en kritisk tilnærming til eget og andres arbeid i kunnskapsfeltet
• kan redegjøre for årsaksfaktorer som påvirker kosthold og fysisk aktivitet blant ulike befolkningsgrupper
• kan bruke vitenskapelige arbeidsmetoder

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse
• har erfaring med folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet

Praksis

Det er praksis i to av studieemnene (emne 6 og emne 10), der studentene vil bli utplassert i ulike virksomheter. Praksis er en obligatorisk del av studiet, og vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått. Bestått praksis er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen i aktuelle emner.

Arbeidsformer

Arbeids- og læringsformer forutsetter studentaktivitet, holdningsbevissthet og samfunnsengasjement. Undervisningen vil legge til rette for studentaktive læringsprosesser. Følgende arbeidsformer er sentrale:

• Forelesninger
• Veiledning
• Prosjektarbeid
• Praktiske øvelser i og utenfor høgskolens lokaler
• Studiegrupper med lærerveiledning
• Seminarer med fremlegging av studentarbeider
• Praksis

Innen flere av de praktiske undervisningsformene er det behov for spesialutstyr/bekledning, som kokkeklær, treningstøy og treningssko til inne- og uteaktiviteter, sovepose, liggeunderlag, ryggsekk, svømmedrakt, kjøkkenbekledning og innesko, skiutstyr og sykkel (de to sistnevnte brukes på to turer og kan leies på stedet). Studentene må selv dekke utgifter ved forflyttet undervisning/ekskursjoner og materialutgifter.

Vurderingsformer

Det er èn eksamen i hvert emne, og følgende eksamensformer blir benyttet ved HVL: individuell skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, mappeevaluering, praktisk-metodisk eksamen, prosjektoppgave og bacheloroppgave eller kombinasjoner av disse eksamensformene. Eksamensform ved utenlandsopphold vil variere etter valgte emner.

Internasjonalisering

Studentene har ett obligatorisk opphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet i 4. semester. Det er muligheter for utveksling til flere land i Europa (f. eks. Danmark), Australia, USA eller New Zealand.

Organisering

Utdanningen er bygd opp av følgende 11 emner. 10 av emnene er på 15 studiepoeng og emne 7 (internasjonalisering) er på 30 studiepoeng.

1. studieår

• Emne1: Introduksjon til folkehelsearbeid (15 sp), høstsemester. Ansvarlige for emnet: Mat og helse- og Idrettsseksjonen.
• Emne 2: Fysisk aktivitet og helse (15 sp), høstsemesteret. Ansvarlig for emnet: Idrettsseksjonen.
• Emne 3: Basics in Nutrition and Health (15 sp), vårsemesteret. Ansvarlig for emnet: Mat- og helseseksjonen.
• Emne 4: Samfunnsplanlegging og samfunnsvitenskapelig metode (15 sp), vårsemester. Ansvarlig for emnet: Samfunnsfagseksjonen og Institutt for byggfag.

2. studieår

• Emne 5: Arenaer for kostholdsarbeid (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Mat- og helseseksjonen.
• Emne 6: Trening og helse (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Idrettsseksjonen.
• Emne 7: Studieopphold på internasjonal undervisningsinstitusjon (30 sp), vårsemester.
  Studentene studerer ved en utdanningsinstitusjon i utlandet, og velger emner innen ernæring/kosthold, fysisk aktivitet eller folkehelserelaterte fag til egen fordypning.

3. studieår

• Emne 8: Fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Avdeling for helse- og sosialfag.
• Emne 9: Kosthold og helsefremmende arbeid (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Mat- og helseseksjonen.
• Emne 10: Folkehelsearbeid i organisasjons- og samfunnsperspektiv (15 sp), vårsemesteret. Ansvarlig for emnet: Samfunnsfagseksjonen
• Emne 11: Bacheloroppgave (15 sp), vårsemesteret. Ansvarlig for emnet: Mat og helse- og Idrettsseksjonen