Studieplan - Ergoterapi

2013/2014

Bachelorstudiet i ergoterapi er en treårig grunnutdanning i faget ergoterapi. Fullført studium gir grunnlag for å søke autorisasjon som offentlig godkjent ergoterapeut. Studiet kvalifiserer for å utøve ergoterapeutisk virksomhet i befolkning og samfunn. Det innebærer kartlegging, opptrening og tilrettelegging av menneskets aktivitetsutførelse i hverdagslivet, i tillegg til veiledning og rådgivning innen fagfeltet.

Studiet utgjør 180 studiepoeng og gir en bachelorgrad. Bachelorgraden kan benyttes i videre studier/mastergradsoppbygging.

Fagplanen bygger på Rammeplan og Forskrifter for 3-årig Ergoterapeututdanning som ble fastsett av Utdannings- og forskningsdepartementet 01.12.05. Ergoterapeututdanningen er internasjonalt godkjent av The World Federation of Occupational Therapists (WFOT).

Praksisstudier og ferdighetstrening på skolen skal utgjøre 75 studiepoeng hvorav minimum 60 poeng skal være i samarbeid med brukere. Praksisstudier utgjør ca. 1/3 av studiet, mens 2/3 er studier på høgskolen.

Utdanningen kvalifiserer til arbeid med mennesker for å forebygge, kompensere eller gjenopprette tapt evne til aktivitet og deltagelse i hverdagslivet. Ergoterapeuter arbeider blant annet med brukere av helse- og sosialtjenesten, for eksempel i hjemmetjenesten, ved rehabiliteringsinstitusjoner, sykehus, sykehjem, innen psykisk helsevern eller som miljøterapeuter. Ergoterapeuter kan også arbeide i NAV, i skolehelsetjenesten og i bedriftshelsetjeneste, med helse, miljø og sikkerhet (HMS), som rådgivere i kommuner eller bedrifter, for eksempel med universell utforming. Ergoterapeuter arbeider over hele verden.

Læringsutbytte

I løpet av studiet skal studenten ha tilegnet seg kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for ergoterapifaglige tjenester.

Ved fullført utdanning skal kandidaten kunne: 

• utføre ergoterapi som bidrar til å fremme helse, muliggjøre aktivitet gjennom tilrettelegging for mestring av hverdagsaktiviteter
• anvende aktivitetsanalyser, virksomhetsanalyser og funksjonsvurderinger med fokus på aktivitetsutføring og samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser
• arbeide innen forebyggende, helsefremmende, behandlende, re/habiliterende virksomhet
• benytte intervensjoner som trening, tilrettelegging, veiledning og koordinering og har kunnskap om forvaltning og samfunnsplanlegging
• resonnere profesjonelt, samhandle med brukere og samarbeide tverrfaglig
• formidle, lede, utvikle og promotere ergoterapi
• arbeide kunnskapsbasert og innovativt, og utvikle kompetanse
• kjenne til globale helse- og miljøutfordringer i et samfunn i endring og ha kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging

Disse læringsutbyttene er videre operasjonalisert under kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper:

• ha bred kunnskap om sentrale aktivitetsteorier i ergoterapi
• ha bred kunnskap om ressursorienterte, myndiggjørende og problemløsende arbeidsmodeller i forhold til individer, grupper og befolkning generelt
• ha bred kunnskap om menneskets aktivitet og helse, og om samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser
• ha bred kunnskap om inkludering og brukerdeltagelse
• kjenne til norsk helse- og velferdstjeneste samt forvaltningsnivåer, aktuelt lovverk, beslutningsstrukturer og relevante politiske føringer
• ha kunnskap om ergoterapiens historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• ha bred kunnskap om ergoterapiens rolle og funksjon innen helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og rådgivende virksomhet
• ha kjennskap til forskning og utviklingsarbeid innen nærliggende fagområder
• ha kunnskap om lokale og globale helse- og miljøutfordringer og det multikulturelle samfunn
• ha kunnskap om omsorgsteknologi og hvilke muligheter og utfordringer dette gir helsetjenesten 

Ferdigheter:

• utføre kartlegging og funksjonsvurdering med vekt på aktivitetsutføring, prioriteter mål og tiltaksplan i samarbeid med brukere og andre samarbeidspartnere
• anvende relevant kunnskap fra naturvitenskapelige, medisinske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner sammen med kunnskap om aktivitet og deltagelse
• utøve etisk forsvarlig praksis og møter mennesker med empati og respekt, er selvreflektert og utøver profesjonell atferd som er i tråd med arbeidslivets
• oppdatere sin kunnskap innen ergoterapi og kan identifisere lærings- og kompetansebehov i egen yrkesutøvelse
• resonnere klinisk og anvende relevante og godt funderte arbeidsmodeller i ergoterapi; kartlegging, problemstilling, mål, tiltak og evaluering

Generell kompetanse:

• formidle ergoterapi og annet sentralt fagstoff, inkludert yrkesrelevante modeller, teorier og forskning gjennom skriftlig, muntlig og andre relevante uttrykksmåter
• planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver innen helsefremmende, forebyggende, behandlende og re/habiliterende arbeid med mål å bedre deltagelse og inkludering
• ha innsikt i ergoterapeutens samfunnskontrakt- yrkesrolle og etiske retningslinjer samt annet relevant lovverk for helsepersonell
• initiere, planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver eller prosjekter i samarbeid med brukere og andre fagprofesjoner
• ta en aktiv rolle i kvalitetssikring, forbedring, utvikling og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse
• reflektere over egen faglig yrkesutøvelse samt evne å justere denne under veiledning
• identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å videreutvikle egen fagkompetanse
• reflektere over og diskuterer menneskerettigheter og kulturelle ulikheter og betydningen dette har for yrkespraksis
• finne og kritisk vurdere helse- og sosialfaglig litteratur fra anerkjente informasjonskilder
• anvende kilder og henvise til disse i eget arbeid i henhold til etiske krav og retningslinjer
• delta i innovasjon og nytenkningsprosesser og hvordan benytte disse prosessene i utvikling av eget fagområde

Arbeidsformer

Ergoterapeututdanningen i Bergen er temabasert og bruker studentaktive læringsmetoder som tar utgangspunkt i individets ansvar og aktivitet i læringen. Læringsformene legger hovedvekten på at det man skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet, for eksempel ved å lese, reflektere over, diskutere, ta stilling til og formulere muntlig og skriftlig. En grunntanke i studiet er at arbeidsformene utvikler handlingsberedskap hos studenten for yrkespraksis.

Ulike arbeidsformer blir benyttet: Basisgruppearbeid med seminar, ferdighetstrening, aktivitetskurs, temadager, forelesninger, praksisstudier, litteratursøking, oppgaveskriving og selvstudier.

En sentral innlæringsarena er basisgrupper. Der er mindre studentgrupper med og uten veileder. I seminarer presenterer studentene noen av sine innhentede kunnskaper. Hvordan gruppene har gått frem ved innhenting av informasjon, anvendelse av ressurser, erfaringer fra arbeidet m.m., kan inngå i seminarfremlegget. Ferdighetstrening innebærer konkrete øvelser i spesifikke terapeutiske ferdigheter.

Litteratur

Livslang læring ligger til grunn for studentaktive læringsformer. Det vil si at studentene skal lære å finne relevant litteratur for utdanningen og fremtidig yrkesutøvelse. Dessuten krever en kunnskapsbasert tilnærming at studentene alltid skal søke etter aktuell litteratur. Derfor har studiet ressurslister framfor et fastlagt pensum, dessuten anbefales det litteratur under hvert tema. Ved oppstart av studiet får studentene en liste på bøker som anbefales som en startpakke.

Fravær

Det skal komme tydelig frem i alle timeplaner hva som defineres inn under obligatorisk undervisning.

I all obligatorisk undervisning skal studentene markere tilstedeværelse ved underskrift på liste. I basisgruppene blir fravær registrert av veileder/lærer. Ved fravær skal det avtales med årskoordinator på hvilken måte denne tapte kunnskapen kan tilegnes.

Fravær ut over 20 % av obligatorisk undervisning og 10 % i praksisstudiene, fører til at studenten ikke har rett til å ta eksamen eller forprøve i det temaet undervisningen/praksisstudiene inngår, og studenten må følge neste kull på samme vilkår som sine medstudenter.

Praksisstudier

Omtrent 1/3 av ergoterapistudiet er ute i praksisfeltet på ulike nivåer av helsetjenesten. I praksisstudiene har studenten ergoterapeut som veileder og en av utdanningens lærere som kontaktlærer.

Høgskolen i Bergen har praksisplasser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder. Studentene må regne med å ha en eller flere av sine praksisperioder utenfor Bergen. Dette kan medføre ekstrautgifter for studentene, men etter søknad blir utgifter til ekstra hybel og en tur/returreise til praksisstedet dekket. Enkelte praksisplasser medfører turnusarbeid. Studenten har vanligvis en studiedag per uke og følger ellers praksisstedets arbeidstid de andre 4 dagene = 30 timers uke.

Nærmere retningslinjer for det enkelte praksisstudium er samlet i et eget praksishefte.

Oversikt over praksisperiodene:

Punktpraksis: 1.år i uke 39/2012 (Bergensområdet/studentens hjemsted etter nærmere avtale)

EP1: 1. år mars - mai. 7 uker

EP2: 2. år januar - mars. 11 uker

EP3: 3. år september - desember. 11 uker

Forventet ukentlig arbeidstid i teoristudiene er 40 timer.

Krav til progresjon i studiet

Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 1. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 2. studieår. Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 3. studieår. Tidligere ervervede kunnskaper og anvendelse av disse vil bli etterspurt i påfølgende emner.

Internasjonalisering

Studenter kan søke om å ta deler av sin utdanning i utlandet gjennom ett av HiB/Ergoterapeututdanningens utvekslingsprogrammer. Slik utveksling skjer vanligvis i praksisperiodene i 2. og 3. år. Tema 4 er for innreisende studenter og undervisningen er på engelsk. Utvekslingsperioden er på minimum 3 måneder.

Utdanningen har utvekslingsavtale i Danmark (København og Århus), Sverige (Linköping), Belgia (Ghent og Geel), Litauen (Kaunas) og Finland (Arkada Helsingfors). I Afrika har vi utvekslingsavtale med KCMC i Tanzania. Det arbeides kontinuerlig med å få flere internasjonale avtaler.

Studenter som søker studieopphold i utlandet på 3 måneder eller mer, må ha hatt normal studieprogresjon i teori og praksis, dvs. må ha bestått alle eksamener og fått godkjent sine praksisstudier i hhv 1. eller 2. år. Som utvekslingsstudent er man representant for utdanningen og høgskolen, og må være villig til å påta seg oppgaver som følger med dette. Etter endt utveksling skal erfaringer presenteres for medstudenter og det skal leveres rapport til utdanningen.

Organisering

Oversikt over studiets fagområder, fra gjeldende Rammeplan. Her med studiepoeng fordeling i parentes:

1 Ergoterapi - fundament og utvikling 30 studiepoeng
1A Idé-, teori- og erfaringsgrunnlag (15)
1B Vitenskapsteori og forskningsmetode (6)
1C Forskning og utvikling i ergoterapi (9)

2 Ergoterapi - yrkesutøvelse 75 studiepoeng

2A Helsefremmende og forebyggende arbeid(15)

2B Rehabiliterende arbeid (33)

2C Habiliterende arbeid (15)

2D Behandlende arbeid (12)

3 Naturvitenskapelige og medisinske emner 30 studiepoeng

3A Anatomi og fysiologi (15)

3B Sykdomslære og funksjonshemming (15)

4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 45 studiepoeng

4A Sosiologi og sosialantropologi (9)

4B Psykologi og pedagogikk (18)

4C Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk (9)

4D Etikk (9)

Sum 180 studiepoeng

 

1.år: Ergoterapi - aktivitet og utvikling

Tema 1: aktivitets og deltakelse som menneskelig behov

Tema 2: aktivitet og deltakelse som mulighet og mål

2.år: Ergoterapi - aktivitet for helse

Tema 3: aktivitet og deltakelse i intervensjon-1

Tema 4: The Challenge of enabling occupation

3.år: Ergoterapi - fagfordypning og fagutvikling

Tema 5: aktivitet og deltakelse som yrkesutøvelse

Tema 6: aktivitet og deltagelse i et samfunnsperspektiv

Tema 7: aktivitet og deltagelse som fagfordypning

Tema 4 er en studentutvekslingsmodul der undervisningen foregår på engelsk.

 

Fellesdel for helse- og sosialfag

Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og utgjør en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag og skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og for å legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som ledd i tverrprofesjonell samarbeidslæring. Noe av innholdet i felles innholdsdel er organisert som felles undervisning for de aktuelle utdanningene. Fellesundervisning foregår 2 uker i 1. studieår (Kommunikasjon og etikk), en uke i 2 studieår (Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk), og en uke i 3. studieår (Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering). Øvrige emner fra rammeplanenes felles innholdsdel er integrert i emnebeskrivelser i de enkelte bachelorprogrammene.

Bachelorstudiet i ergoterapi er temabasert, det vil si at læring og undervisning er lagt opp rundt aktuelle yrkesrelaterte problemområder. Utdanningen er organisert i 7 tema over 3 år. Det enkelte fagområdet integreres i undervisningen ut fra behov og betydning i ergoterapiutøvelse. Hvert studieår har en overskrift som indikerer hva som vektlegges i det aktuelle studieåret: