Studieplan - Bachelor i Fysioterapi

Det sentrale i fysioterapi er menneskets kropp og bevegelse i et helseperspektiv. Bevegelse og kroppslig funksjon er en integrert del av menneskelig handling og samhandling. Samfunnsutviklingen med endringer i miljø og levekår, og erkjennelse av sammenhengen mellom sykdom og miljøfaktorer, stiller særlige krav til fysioterapeutisk virksomhet. Et bredt faglig ståsted må derfor sikres gjennom bachelorgradsstudiet i fysioterapi. Bachelorgradsstudiet bygger på et vitenskapelig grunnlag og skal være oppdatert og framtidsrettet. Utdanningen vil være i dialog med praksisfeltet og tilgrensende fagområder samtidig som brukerperspektivet skal ha en sentral plass.

Studenter som har fått grad og vitnemål, har status som og rett til å benytte tittelen fysioterapeutkandidat. Kandidaten må ha turnuslisens fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) for å kunne være i praktisk tjeneste og utøve virksomhet som fysioterapeut på turnussted godkjent av Fylkesmannen i tjenestefylket. For å starte turnustjenesten må alle eksamener og praksisstudier være gjennomført og bestått. Turnustjenesten må gjennomføres og godkjennes før en kan søke autorisasjon som fysioterapeut. Søknad om autorisasjon sendes Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som utsteder autorisasjonen

Læringsutbytte

Etter fullført bachelorgrad skal kandidaten kunne:

Kunnskaper:

• redegjøre for og vise nødvendig kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon og sammenhenger med sosiale og kulturelle forhold
• redegjøre for ulike perspektiver på helse og sykdom, funksjon og bevegelse
• redegjøre for forhold som virker oppbyggende og nedbrytende på kroppen
• redegjøre for faktorer som kan fremme og hemme bevegelsesutvikling, -kontroll og -læring
• redegjøre for helsetjenestens oppbygging, oppgaver og rammebetingelser samt de lover og regler som styrer fysioterapeuters virksomhet
• kjenne til omsorgsteknologi og hvilke muligheter og utfordringer dette gir helsetjenesten

 Ferdigheter:

• undersøke og behandle pasienter i ulike livsfaser med funksjonsproblemer og smertetilstander som knytter seg til muskel- og skjelettsystemet
• velge adekvate relevante tiltak og tilpasse disse ut fra den aktuelle situasjon og pasientens reaksjoner
• arbeide helsefremmende, forebyggende og med (re)habilitering
• kartlegge miljøfaktorer som virker inn på menneskers funksjon og helse
• veilede og undervise pasienter/brukere og andre

 Generell kompetanse:

• anvende teoretisk kunnskap i praktiske situasjoner og reflektere over praksis i lys av teoretiske perspektiver
• arbeide kunnskapsbasert
• arbeide selvstendig og i tverrfaglig (tverrprofesjonelt) og tverretatlig samarbeid og andre aktuelle yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren
• fremme brukermedvirkning ved planlegging og gjennomføring av behandling og andre tiltak
• opptre faglig forsvarlig og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter/brukere og andre yrkesgrupper
• vise forståelse for fysioterapitjenestens plass i samfunnet og fagets historiske utvikling
• holde seg orientert om og delta i fagutvikling i fysioterapi
• dokumentere og formidle fysioterapeutisk praksis
• finne og kritisk vurdere helse- og sosialfaglig litteratur fra anerkjente informasjonskilder
• anvende kilder og henvise til disse i eget arbeid i henhold til etiske krav og retningslinjer
• delta i innovasjon og nytenkningsprosesser og benytte disse prosessene i utvikling av eget fagområde

Praksis

Med praksisstudium forstås veiledet praksis som del av utdanningen på ulike arbeidssteder i helsetjenesten. Veiledet praksis utgjør en vesentlig del av utdanning og læring til fysioterapeutyrket. Gjennom praksis får studentene trening, innsikt og erfaring i praktisk yrkesutøvelse. De skal utprøve og omsette teoretisk kunnskap i praktisk handling og bevisstgjøre egne holdninger. Praksis gir grunnlag for læring gjennom erfaring. Studenten møter den fysioterapeutiske hverdag og situasjoner som utfordrer studentens fysioterapifaglige kunnskaper, forståelse og ferdigheter, evne til problemløsning og evne til kommunikasjon og samhandling. Praksis gir mulighet til å utvikle personlige og faglige holdninger til egen og andres yrkesutøvelse.

Studentene må regne med å reise vekk og bo borte i forbindelse med praksisstudier.

Arbeidsformer

Yrkesutøvelse er en problemløsende virksomhet. I utdanningen vektlegges prosessen studenten og yrkesutøveren bruker til å løse problem. Organisering av studiet er derfor ut fra en problemorientert og kunnskapsbasert praksis (KBP) tilnærming, med hovedvekt på studentaktive læringsformer.

For å fremme studentenes læring av teoretisk fagkunnskap, kritisk analytisk tenkning og praktisk/erfaringsbasert kunnskap, er fysioterapeutstudiet tilrettelagt med ulike arbeids- og undervisningsformer. Arbeidsformene som blir vektlagt er forelesning, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, seminar og selvstudium. Muntlig og skriftlig arbeid, individuelt og i grupper, vektlegges.

Gjennom utdanningen skal studentene skaffe seg erfaring med å innhente informasjon fra for eksempel bibliotek og databaser, skriftlig og muntlig formidling og bruk av IKT. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling. Studentene skal benytte seg av og delta i det nettbaserte studiestøttesystemet it's learning.

Det er obligatorisk studiedeltagelse i de deler av studiet som studenten selv ikke kan tilegne seg gjennom selvstudium, og som har særlig relevans for praksis. Hva som er obligatorisk framgår under gjeldende emne. Fravær fra obligatorisk undervisning utover 20 % fører til at studenten ikke har rett til å fremstille seg til eksamen eller forprøve i det emnet undervisningen inngår og studenten må følge neste årskull på samme vilkår som sine medstudenter.

All praksis er obligatorisk og fravær utover 10 % gir ikke bestått praksis.

 

 

Vurderingsformer

Det blir arrangert ulike eksamener og forprøver på de ulike år, se eksamensoversikt for nærmere spesifikasjon. Se eksamensforskrift for Høgskolen i Bergen for gjeldende reglement.

Forprøvene og arbeidskravene er en del av utdanningens interne evalueringssystem og må være bestått/godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen eller gå ut i praksisstudier.

Krav til studieprogresjon

Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 1. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 2. studieår. Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 3. studieår. Forkunnskap til eksamen og praksis i de ulike emnene fremgår av de ulike emnebeskrivelsene.

Internasjonalisering

Høgskolen i Bergen har utvekslingsavtaler knyttet til programmene Erasmus+, Nor-Sør og Study Abroad. Utveksling vil foregå med utdanningsinstitusjoner som Institutt for fysioterapi/HiB til enhver tid har avtaler med, hvilke dette til enhver tid er, fremgår av \oversikten Utdanningen har per i dag avtaler med mange institusjoner. Utveksling er aktuelt i 2. og 3. studieår og kan skje som ledd i praksis og/eller som ledd i teoretisk undervisning. Lengden på utvekslingsperiodene er 3 måneder eller lenger. Informasjon om enkeltinstitusjoner og muligheter for utveksling finner du her.

Studenter som skal reise til land i Afrika må følge forberedelseskurset arrangert av AHS.

Studenter som skal ha studieopphold i utlandet må oppfylle HiBs vilkår for å kvalifisere for uttak til delstudier i utlandet. Studenter i utveksling er representanter for utdanningen og må være villig til å påta seg oppgaver som følger med dette. Erfaringer fra utvekslingen formidles på ulike måter for medstudenter (blogg, presentasjon på utdanningsstedet), og det skal leveres rapport til internasjonalt kontor etter endt opphold.

Organisering

Fagplan for Bachelorgrad i fysioterapi bygger på rammeplan og forskrift for 3-årig fysioterapeututdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004. Studiet utgjør 180 studiepoeng fordelt på 3 år. 75 studiepoeng består av praktisk/klinisk læring, 45 av disse skal være direkte pasient/klient rettet.

Når et emne er gjennomført, forventes det at studenten bringer denne kunnskapen med seg til nye læringssituasjoner og integrerer den i det videre studiearbeidet.

Det tilstrebes en studiedag pr. uke bortsett fra under praksisstudier. Det er tilrettelagt for en k/i-time pr uke, disse er tillitsvalgte og fagutvalgsmedlemmene ansvarlig for gjennomføringen av. Forventet ukentlig arbeidstid i teoristudiene er 40 timer.

Fellesdel for helse- og sosialfag
Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og utgjør en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag og skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og for å legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som ledd i tverrprofesjonell samarbeidslæring.

Noe av innholdet i felles innholdsdel er organisert som felles undervisning for de aktuelle utdanningene. Fellesundervisning foregår 2 uker i 1. studieår (Kommunikasjon og etikk), en uke i 2 studieår (Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk), og en uke i 3. studieår (Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering).

Øvrige emner fra rammeplanenes felles innholdsdel er integrert i emnebeskrivelser i de enkelte bachelorprogrammene.