Studieplan - Bachelor i Fysioterapi

Det sentrale i fysioterapi er menneskets kropp og bevegelse i et helseperspektiv. Bevegelse og kroppslig funksjon er en integrert del av menneskelig handling og samhandling. Samfunnsutviklingen med endringer i miljø og levekår, og erkjennelse av sammenhengen mellom sykdom og miljøfaktorer, stiller særlige krav til fysioterapeutisk virksomhet. Et bredt faglig ståsted må derfor sikres gjennom bachelorgradsstudiet i fysioterapi. Bachelorgradsstudiet bygger på et vitenskapelig grunnlag og skal være oppdatert og framtidsrettet. Utdanningen vil være i dialog med praksisfeltet og tilgrensende fagområder samtidig som brukerperspektivet skal ha en sentral plass.

Studenter som har fått grad og vitnemål, har status som og rett til å benytte tittelen fysioterapeutkandidat. Kandidaten må ha turnuslisens fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) for å kunne være i praktisk tjeneste og utøve virksomhet som fysioterapeut på turnussted godkjent av Helsedirektoratet eller den det bemyndiger, pt Fylkesmannen i Hordaland. For å starte turnustjenesten må alle eksamener og praksisstudier være gjennomført og bestått. Turnustjenesten må gjennomføres og godkjennes før en kan søke autorisasjon som fysioterapeut. Søknad om autorisasjon sendes SAFH.

Krav om skikkethet

For studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell jf. § 4. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Autorisasjon

Studenter som har fullført utdanningen skal ha ett års turnustjeneste og får midlertidig autorisasjon. Gjennomført og godkjent ett års turnustjeneste gir grunnlag for å søke om autorisasjon.

Politiattest

Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i Forskrift om opptak til høyere utdanning. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til høgskolen innen fristen som er satt for å motta studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte i kliniske praksisstudier.

Tuberkuloseundersøkelse

Studenter som i løpet av de tre siste årene har oppholdt seg minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse tidligst to måneder etter at en er tilbake og før praksisstudier. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes påfolkeinstituttets hjemmesider. Tuberkulintesten må ikke være eldre enn tre måneder. Gyldig tuberkulintest MÅ være ordnet før studentene kan gå ut i praksisstudier. Studentene er selv ansvarlig for å la seg undersøke.

MRSA

Studenter som i løpet av de siste 12 måneder, har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) før de kan starte i praksisstudier ved en helseinstitusjon. Studenter må la seg teste umiddelbart etter hjemkomst og er selv ansvarlig for å la seg teste.

Læringsutbytte

Etter fullført bachelorgrad skal kandidaten kunne:

Kunnskaper:

• redegjøre for og vise nødvendig kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon
• redegjøre for hvordan helse og sykdom kan henge sammen med sosiale og kulturelle forhold
• redegjøre for ulike perspektiver på helse og sykdom, funksjon og bevegelse
• redegjøre for forhold som virker oppbyggende og nedbrytende
• redegjøre for faktorer som kan fremme og hemme bevegelsesutvikling, -læring og -kontroll
• redegjøre for helsetjenestens oppbygging, oppgaver og rammebetingelser samt lover og regler som styrer fysioterapeuters virksomhet
• kjenne til omsorgsteknologi og hvilke muligheter og utfordringer dette gir helsetjenesten

Ferdigheter:

• undersøke og behandle pasienter, i ulike livsfaser, med ulike funksjonsproblemer og smertetilstander
• velge relevante tiltak ut fra den aktuelle situasjonen og tilpasse disse (tiltakene) i lys av pasientens forutsetninger og reaksjoner
• arbeide helsefremmende, forebyggende og med (re)habilitering
• kartlegge miljøfaktorer som virker inn på menneskers funksjon og helse
• veilede og undervise pasienter/brukere og andre

Generell kompetanse:

• anvende teoretisk kunnskap i praktiske situasjoner og reflektere over praksis i lys av teoretiske perspektiver
• arbeide kunnskapsbasert
• arbeide selvstendig og i tverrfaglig (tverrprofesjonelt) og tverretatlig samarbeid
• fremme brukermedvirkning i planlegging og gjennomføring av behandling og andre tiltak
• opptre faglig forsvarlig og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter/brukere og pårørende
• vise forståelse for fysioterapitjenestens plass i samfunnet og fagets historiske utvikling
• holde seg orientert om og delta i fagutvikling i fysioterapi
• dokumentere og formidle fysioterapeutisk praksis
• finne og kritisk kunne vurdere helse- og sosialfaglig litteratur
• anvende og henvise til kilder i eget arbeid i henhold til faglige og etiske krav og retningslinjer
• delta i innovasjon og nytenkningsprosesser, og benytte disse prosessene i utvikling av eget fagområde

Praksis

Ca. 25 % av studiet er organisert som heltids praksisstudier på ulike nivåer i helsetjenesten. Studentene har i sine praksisstudier en fysioterapeut ansatt på praksisstedet som veileder og en kontaktlærer ansatt ved HiB. I hovedsak gjennomføres praksisstudier i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og deler av Agderfylkene. Fysioterapeuter må regne med å gjennomføre praksisperioder utenfor Bergensregionen. Utgifter til ekstra hybel og reise til og fra praksissted vil dekkes etter søknad. I praksisperiodene følger studentene fysioterapeutenes ordinære arbeidstid. Det organiseres i tillegg til heltidspraksis også feltarbeid og observasjonspraksis knyttet til ulike prosjekter og innleveringer.

Veiledet praksis utgjør en vesentlig del av utdanning og kvalifisering til fysioterapeutyrket. Gjennom praksis får studentene trening, innsikt og erfaring i praktisk yrkesutøvelse. De skal prøve ut og omsette teoretisk kunnskap i praktisk handling og bevisstgjøre egne holdninger. Praksis gir grunnlag for læring gjennom erfaring. Studentene skal delta i daglig behandling av de pasienter/brukere som oppholder seg på de ulike praksisstedene. I praksis skal studenter vise evne til problemløsning, kommunikasjon og samhandling. Praksis gir mulighet til å utvikle personlige og faglige holdninger til egen og andres yrkesutøvelse.

Oversikt over praksisperioder:

1. studieår: uke 39. (Punktpraksis primært i Bergens området)
2. studieår: April (etter påske); 3 uker. 1.linjetjeneste
3. studieår: januar - mars; 11 uker 1.linjetjeneste
4. studieår: januar - mars; 10 uker2.linjetjeneste/3.linjetjeneste

Arbeidsformer

Yrkesutøvelse er en problemløsende virksomhet. I utdanningen vektlegges prosessen studenten og yrkesutøveren bruker til å løse problem. Organisering av studiet er derfor ut fra en problemorientert og kunnskapsbasert tilnærming, med hovedvekt på studentaktive læringsformer.

For å fremme studentenes læring av teoretisk fagkunnskap, kritisk analytisk tenkning og praktisk/erfaringsbasert kunnskap, er fysioterapeutstudiet tilrettelagt med ulike arbeids-, undervisnings-, og vurderingsformer. Arbeidsformer(ne) som benyttes er forelesning, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, seminar og selvstudium. Det legges til rette for muntlige presentasjoner og skriftlige innleveringer. Arbeidet organiseres både individuelt og i grupper.

Gjennom utdanningen skal studentene skaffe seg erfaring med å innhente informasjon fra for eksempel bibliotek og databaser, de skal får erfaring med skriftlig og muntlig formidling, og bruk av IKT. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at den enkelte tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling. Studentene skal benytte seg av og delta i det nettbaserte studiestøttesystemet It's learning.

Det er obligatorisk studiedeltagelse i de deler av studiet som studenten selv ikke kan tilegne seg gjennom selvstudium, og som har særlig relevans for praksis. Hva som er obligatorisk framgår av de ulike emnebeskrivelsene. Fravær fra obligatorisk undervisning utover 20 % fører til at studenten ikke har rett til å fremstille seg til eksamen eller forprøve i det emnet undervisningen inngår, og studenten må følge neste årskull på samme vilkår som sine medstudenter.

All praksis er obligatorisk og fravær utover 10 % gir ikke bestått praksis.

Vurderingsformer

Vurderingsformene skal sikre at studenten har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelsen og vise at studenten gjennom studiet holder et tilfredsstillende faglig nivå.  Vurderingsform og krav til forkunnskaper er beskrevet under det enkelte emnet.

Obligatoriske arbeidskrav
Obligatoriske arbeidskrav må vurderes til godkjent før studenten kan framstille seg til påfølgende forprøve, eksamen eller praksis.

Eksamen

Beskrivelse av den enkelte eksamen finnes under det enkelte emnet.

Det benyttes følgende vurderingsformer:

• Skriftlig eksamen under tilsyn
• Mappeeksamen
• Hjemmeeksamen
• Muntlig eksamen
• Forprøve
• Praktisk muntlig eksamen
• Obligatoriske arbeidskrav
• Praksisvurdering

Vurderingsuttrykk
Det benyttes følgende karakterskala for avsluttende vurdering av studiets emner:

• Gradert karakterskala A-F, hvor karakteren A-E er bestått og F ikke bestått
• Vurderingsutrykk Bestått/Ikke bestått

Krav til studieprogresjon

Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 1. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til eksamen i emner i 2. studieår. Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til eksamen i emner i 3. studieår. Forkunnskap til eksamen og praksis i de ulike emnene fremgår av de ulike emnebeskrivelsene.

Internasjonalisering

Høgskolen i Bergen har utvekslingsavtaler knyttet til programmene Erasmus+, Nor-Sør og Study Abroad.

Utveksling vil foregå med utdanningsinstitusjoner som HiB/AHS/Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi har avtaler med.

Utveksling er aktuelt i 2. og 3. studieår og kan skje i praksis og/eller som teoretiske emner. Utvekslingsperiodenes varighet er 3 måneder eller lenger. Informasjon om enkeltinstitusjoner og muligheter for utveksling, ligger på HIBs nettsider

Studenter som skal reise til land i Afrika må delta i et forberedelsesseminar arrangert av AHS.

Studenter som har vært i kontakt med pasienter i forbindelse med utenlandsopphold utenfor Skandinavia må fremvise negativ test for gule stafylokokker (MRSA) før de kan ha kontakt med pasienter i Norge.

Studenter som skal ha studieopphold i utlandet må oppfylle HiBs vilkår for å kvalifisere for uttak til delstudier i utlandet. Studenter i utveksling er representanter for utdanningen og må være villig til å påta seg oppgaver som følger med dette. Erfaringer fra utvekslingen formidles på ulike måter for medstudenter (blogg, presentasjon på utdanningsstedet), og det skal leveres rapport til internasjonalt kontor etter endt opphold. For mer informasjon se Reglement for utveksling.

Organisering

Fagplan for Bachelorgrad i fysioterapi bygger på rammeplan og forskrift for 3-årig fysioterapeututdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004. Studiet utgjør 180 studiepoeng fordelt på 3 år. 75 studiepoeng består av praktisk/klinisk læring, 45 av disse skal være direkte pasient/klient rettet.

Når et emne er gjennomført, forventes det at studenten bringer denne kunnskapen med seg til nye læringssituasjoner og integrerer den i det videre studiearbeidet. Bachelorstudiet i fysioterapi er temabasert, og de ulike fagområdene er integrert i flere emner:

I 1. studieår legges hovedvekten på basalfagene anatomi, fysiologi, biomekanikk og psykologi i tillegg til fysioterapi. I fysioterapi fokuseres det på undersøkelse av generell og spesiell funksjon hos mennesker med et friskt sentralnervesystem.

I 2.studieår legges vekten på fysioterapeutiske behandlingsformer som massasje, øvelser, mobilisering og fysiske virkemidler. Mennesker med sykdom og skade i muskel/skjelettapparatet og/eller sentralnervesystemet er i fokus. Her rettes oppmerksomheten både mot barn, voksne og eldre. Pasienter du kan møte i primærhelsetjenesten er i fokus.

I 3. studieår rettes oppmerksomheten i hovedsak mot pasienter en kan møte i spesialisthelsetjenesten. Høstsemesteret er inndelt i de medisinske temaene; ortopedi/kirurgi, indremedisin/lunge, nevrologi, kvinnehelse, psykisk helse.

I 3. studieår arbeider studentene også med bacheloroppgaven, enten individuelt eller i par.

I 4.semester er Helsefremmende og forebyggende arbeid i fokus. Denne modulen er tilrettelagt for internasjonale studenter og all undervisning foregår på engelsk.

Det tilstrebes en studiedag pr. uke bortsett fra under praksisstudier. Det er tilrettelagt for én kull/informasjons-time (K/I-time) pr uke. Tillitsvalgte og fagutvalgsmedlemmene ansvarlig for gjennomføringen av K/I-timene. Forventet gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid i teoristudiene er 40 timer.

Fellesdel for helse- og sosialfag

Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og skal gi en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag. Fellesdelen skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart, og for å legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved å delta i tverrprofesjonell samarbeidslæring.

Deler av innholdet i rammeplanens felles innholdsdel er organisert som felles undervisning for helse- og sosialfagutdanningene. Fellesundervisning foregår 2 uker i 1. studieår (kommunikasjon og etikk), en uke i 2. studieår (Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk), og en uke i 3. studieår (Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering). Øvrige emner fra rammeplanenes felles innholdsdel er integrert i emnebeskrivelser i de enkelte bachelorprogrammene.