Studieplan - Radiografi

Vår visjon: Profesjonskompetanse i radiografi for fremtiden gjennom kunnskap, kultur og nyskaping.

Ambisjon: Å utdanne radiografer med bred faglig kompetanse som gjør dem i stand til å kombinere pasientomsorg og anvendelse av høyteknologisk utstyr. Undervisningen skal være kunnskapsbasert og kandidatene skal etter endt utdanning fortsette å være aktivt søkende etter ny og forbedret radiografi, nasjonalt og internasjonalt.

Radiografi er læren om å fremskaffe informasjon om menneskekroppen gjennom egnet bildemateriale i den hensikt å oppdage eller behandle/lindre sykdom og lidelser. Radiografi benytter utstyr med ioniserende og ikke ioniserende stråling i medisinsk diagnostisk utredning og behandling. Radiografi forutsetter reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge, organisere og gjennomføre tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere.

I tråd med en kunnskapsbasert yrkesutøvelse er det radiografens ansvar å framskaffe best mulig bildemateriale basert på medisinske, menneskelige, strålehygieniske og utstyrsmessige vurderinger. Evnen til pasientomsorg og bruk av høyteknologisk utstyr forenes i den praktiske yrkesutøvelsen ved kontinuerlig å fornye og utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Radiografer arbeider hovedsakelig på offentlige og private bildediagnostiske - og strålebehandlingsavdelinger, Statens Strålevern og utdanningsinstitusjoner. Radiografer arbeider også innen veterinærmedisin , salg av medisinsk utstyr mm.

Bachelorgradsstudiet i radiografi bygger på rammeplan og forskrift for radiografutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Studiet kvalifiserer til autorisasjon som radiograf i henhold til lov om helsepersonell.

Krav om skikkethet

For studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell jf. § 4. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Autorisasjon

Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidater som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i lov om helsepersonell

Politiattest

Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i Forskrift om opptak til høyere utdanning. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til høgskolen innen fristen som er satt for å motta studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte i kliniske praksisstudier.

Tuberkuloseundersøkelse

Studenter som i løpet av de tre siste årene har oppholdt seg minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse tidligst to måneder etter at en er tilbake og før praksisstudier. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes påfolkeinstituttets hjemmesider. Tuberkulintesten må ikke være eldre enn tre måneder. Gyldig tuberkulintest MÅ være ordnet før studentene kan gå ut i praksisstudier. Studentene er selv ansvarlig for å la seg undersøke.

MRSA

Studenter som i løpet av de siste 12 måneder, har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) før de kan starte i praksisstudier ved en helseinstitusjon. Studenter må la seg teste umiddelbart etter hjemkomst og er selv ansvarlig for å la seg teste.

Læringsutbytte

Kandidatene skal etter endt utdanning kunne:

Kunnskaper

• gjøre rede for ulike teorier om mennesket relatert til livsløp, helse, sykdom og funksjonshemming
• gjøre rede for optimalisering av prosedyrer og gjeldende lover og retningslinjer for ioniserende stråler
• forklare bildedannelse og bildeprosessering ved ulike modaliteter
• gjøre rede for valg av ulike bildediagnostiske undersøkelser og behandlinger i forhold til henvisning og tilgjengelig utstyr
• gjøre rede for valg av ulike metoder og etiske problemstillinger som knyttes til forskning og utviklingsarbeid
• kjenne til omsorgsteknologi og hvilke muligheter og utfordringer dette gir helsetjenesten
• kjenne betydningen av å samarbeide med pasient / klient / bruker
• kjenne betydningen av tverrprofesjonell læring og tverrprofesjonell samhandlingskompetanse
• gjøre rede for lover og forskrifter som gjelder for helse og sosialtjenesten

Ferdigheter:

• anvende kunnskaper om mennesker i alle aldre med ulik grad av helse, sykdom og funksjonshemming
• utøve omsorg på en etisk og faglig forsvarlig måte til pasienter som er til bildediagnostisk undersøkelse eller behandling.
• bruke teknologiens muligheter ut fra en helhetsvurdering av pasientens situasjon
• kritisk anvende ioniserende stråling i henhold til gjeldende lover og retningslinjer for ioniserende stråler
• veilede, undervise og informere pasienter, pårørende, studenter samt annet helsepersonell
• forsvarlig administrere medikamenter som benyttes i yrkesutøvelsen
• ivareta hygieniske prinsipper
• formidle egen kompetanse og vurdering til samarbeidende profesjonsgrupper
• ta initiativ til tverrprofesjonell samhandling, og samhandling med pasient/klient/bruker

Generell kompetanse:

• oppdatere og utvikle prosedyrer, metoder og behandling innen for eget fagområde i tråd med medisinsk, metodisk- og teknisk utvikling
• planlegge og gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser, og vurdere og verifisere bildemateriale i forhold til gitte kriterier, selvstendig og i samarbeid med andre ¿ utveksle erfaringer med andre innen for samme fagområde og bidra til kunnskapsutvikling, fagformidling og god praksis
• arbeide kunnskapsbasert
• delta i innovasjons- og nytenkningsprosesser og benytte disse prosessene i utvikling av radiografi
• reflektere over egen kompetanse og rolle som del av et samlet pasient-/ klient-/bruker forløp
• identifisere samarbeidende profesjoners kompetanse og vurderingsgrunnlag

Innhald

Studiet er inndelt i teoretiske emner og praksisemner. Praksisemnene ligger i alle studieår.

Første studieår har tema "Radiografi som kunnskapsområde", og består av 4 emner:
Radiografens funksjonsområder og faglige fundament
Strålefysikk og strålevern
Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og generell farmakologi
Grunnleggende teknologiske og kliniske aspekter ved radiografi

Klinisk praksis i radiologisk avdeling

Andre studieår har tema "Bildeframstilling og behandling i radiografi", og består av 5 emner:
Klinisk praksis i somatisk avdeling
Radiografisk bildefremstilling og behandling, teknologiske aspekter
Klinisk praksis i radiologisk avdeling
Kunnskapsbaserte radiografiske undersøkelsesmetoder - metodiske prinsipper og kliniske anvendelser
Klinisk praksis i radiologisk avdeling

Tredje studieår har tema " Fagutvikling, forskning og internasjonalisering", og består av 7 emner:
Stråleterapi og onkologi
Klinisk praksis i radiologisk avdeling
Forskning og fagutvikling
Professional and Behavioural Aspects of Patient Care in Radiography
Clinical practice in radiological departments
Bacheloroppgaven
Praktisk fagformidling

Emnet Professional and Behavioural Aspects of Patient Care in Radiography og Clinical practice in radiological departsments foregår på engelsk.

Fellesdel for helse- og sosialfag
Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og utgjør en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag og skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og for å legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som ledd i tverrprofesjonell samarbeidslæring. Noe av innholdet i felles innholdsdel er organisert som felles undervisning for de aktuelle utdanningene. Fellesundervisning foregår 2 uker i 1. studieår (Kommunikasjon og etikk), en uke i 2 studieår (Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk), og en uke i 3. studieår (Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering). Øvrige emner fra rammeplanenes felles innholdsdel er integrert i emnebeskrivelser i de enkelte bachelorprogrammene.

Praksis

I praksisstudiene skal studenten ut i klinikken på relevante arbeidssteder og få erfaring innen ulike områder på bildediagnostiske- og stråleterapeutiske avdelinger. Praksisstudiene skal være planlagte og målrettede, samtidig som studentens læring knyttes til det situasjonsbestemte i klinikken. Praksisstudiene er til sammen 60 studiepoeng som tilsvarer et studieår hvorav 12 studiepoeng er lagt til somatiske avdelinger. Praksisperiodene plasseres gjennom hele studie. Studentene må regne med å bo borte i forbindelse med praksisstudier. Informasjon om dekking av utgifter i praksis, informasjon om særplass, kostnader og arbeidstøy i praksis finnes på AHS sine nettsider.

Studentene skal veiledes av radiografer/stråleterapeuter i radiografifaglig klinisk praksis og av sykepleiere i klinisk praksis i somatisk avdeling. Veileder og kontaktlærer vurderer studenten i praksisstudiene. Kontaktlærer er ansvarlig for praksisvurderingen. Det tilrettelegges for en allsidig radiografifaglig praksis. Innhold og læringsutbytter er konkretisert under emnebeskrivelsene.
All praksis er obligatorisk.

Arbeidsformer

I studiet tilrettelegges det for læring gjennom en variasjon mellom ressursforelesninger, veiledning og studentaktive arbeidsformer som gruppearbeid, individuelle arbeider, e-læring/interaktiv læring, seminarer, temadager, diskusjoner, ferdighetstrening, laboratorieøvelser og praksisstudier. Arbeidsformene stimulerer til egenaktivitet, refleksjon, problemløsing og samhandling. Arbeidsformene skal gi et grunnlag for livslang læring og utfordre studenten på kunnskaper, holdninger og ferdigheter.

Studentene lærer å søke den beste tilgjengelige kunnskap og anvende denne i sine valg, både i teoretisk og praktisk arbeid. Kunnskapsbasertundervisning vektlegges. Til hvert emne er det utarbeidet en emnebeskrivelse som synliggjør emnets mål og innhold og hvilke arbeidsformer som benyttes.
Progresjon i studiet krever at tidligere ervervede kunnskaper anvendes i påfølgende emner.

Det er obligatorisk studiedeltagelse i de deler av studiet som studenten selv ikke kan tilegne seg gjennom selvstudium, og som har særlig relevans for praksis. Det som er obligatorisk framgår under gjeldende emne. Det vil bli gjennomført registrering av nærvær i de deler av studiet som har obligatorisk studiedeltakelse. Det er studentens ansvar å ha oversikt over eget nærvær. Det kreves normalt 80 % nærvær i undervisning med obligatorisk studiedeltakelse i et emne for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
Ukentlig arbeidstid i studiet er 40 timer.

Vurderingsformer

Vurderingsformer og forkunnskaper er beskrevet under de enkelte emner.
Vurderingsordningene skal:
- sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for autorisasjon
- vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet
- bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læreprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve deres vurderingsevne med sikte på framtidig arbeid.

Det benyttes følgende vurderingsformer:
Skriftlig eksamen under tilsyn: Karakterskala A-F Praktisk / muntlig eksamen: Bestått / ikke bestått
Mappearbeid: Karakterskala A-F
Hjemmeeksamen: Karakterskala A-F eller bestått/ikke bestått
Professional and Behavioural Aspects of Patient Care in Radiography: scale A-F
Forprøve: Bestått / ikke bestått
Arbeidskrav: Godkjent / ikke godkjent
Praksisvurdering: Praksis vurderes til bestått/ikke bestått.

Krav knyttet til progresjon i studiet

Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 1. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til eksamen i emner i 2. studieår. Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til eksamen i emner i 3. studieår. Forkunnskap til eksamen og praksis i de ulike emnene fremgår av de ulike emnebeskrivelsene.

Internasjonalisering

Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi ved Høgskolen i Bergen deltar i et Europeisk utvekslingsprogram - SOCRATES - ERASMUS (European Action Scheme for the Mobility of University Students). Vi samarbeider med radiografutdanninger i England, Danmark, Slovenia, Nederland, Irland, Finland, Portugal, Malta, Tsjekkia, Hellas og Sverige. Hver av institusjonene skal være "a centre of excellence". Det vil si at hver utdanning tilbyr et spesialisert faglig program over 3 måneder i 6. semester som studenter fra andre land kan ta del i. 6 studiepoeng vies til teoretiske studier. (Emnet Professional and Behavioural Aspects of Patient Care in Radiography) og 12 studiepoeng til et praksisemne i radiologisk avdeling.
For ytterligere informasjon, se Erasmus-rad-group og Utveksling
Radiografutdanningen har også en utvekslingsavtale med en radiografutdanning i Dar es Salaam, Tanzania.
Studenter som skal ha studieopphold i utlandet på 3 måneder eller mer, må ha hatt normal studieprogresjon i teori og praksis.