Studieplan - Sykepleie (desentralisert)

Visjon for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen:
"Vi skal utdanne stolte sykepleiere som etterspørres for sin kompetanse, sitt hjertelag og sitt mot."

Generelt om studiet
Sykepleierutdanningen er en 3-årig grunnutdanning som forbereder for sykepleierarbeid i helse- og sosialtjenesten. Desentralisert sykepleierutdanning går over 4 år og utgjør til sammen 180 studiepoeng (sp) fordelt med om lag 45 sp per studieår. Praksisstudier/ferdighetstrening utgjør 90 studiepoeng. Fagplan for desentralisert sykepleierutdanning er utarbeidet i henhold til "Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning", fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet. Rammeplanen inneholder en utdanningsspesifikk del (150 studiepoeng) og en del som er felles for alle grunnutdanninger i helse- og sosialfag (30 studiepoeng).

Sykepleieren har fire grunnleggende ansvarsområder: Å fremme helse, forebygge sykdom, gjenopprette helse og lindre lidelse. Grunnlaget for all sykepleie er respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet. Sykepleie skal baseres på kunnskap, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Sykepleieren skal ha kompetanse om helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetsforbedring, organisering og ledelse. Sykepleieren skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme yrkesetisk holdning og flerkulturell forståelse av helse og sykdom og kontinuerlig kvalitetsforbedring er et viktig mål i tråd med helsedirektoratets satsning.

Sykepleie til eldre er valgt som satsingsområde. Den vestlige verden står overfor store demografiske utfordringer knyttet til en betydelig økning av den aldrende befolkningen. Dette har dyptgripende konsekvenser av økonomisk, sosial, politisk og kulturell art. For helsevesenet er det særlig utfordrende at andelen eldre over 80 år stiger, fordi sykelighet og komplekse sykdomsbilder oftere forekommer hos denne aldersgruppen. Dette innebærer fokus på sykepleie til eldre i alle felt av sykepleiefaget og et tverrprofesjonelt fokus på eldre.

Vårt mål med satsingsområdet er å bidra til at nyutdannede sykepleiere vil ha lyst til og interesse for å jobbe med eldre pasienter både på sykehus, i hjemmesykepleien og på sykehjem. Vi ønsker å involvere praksisfeltet til å delta aktivt både gjennom undervisning, veiledning, fagutvikling og forskning.

Studentene skal gjennom studier i teori og praksis lære hvordan pasienter og deres pårørende opplever sykdom, hvordan pasienter med ulike sykdommer utredes og behandles og hvilke konsekvenser dette får for sykepleien. Studentene skal benytte ulike kunnskapskilder for å kunne inneha et best mulig beslutningsgrunnlag.

Mål for sykepleierutdanningen er å utdanne dyktige sykepleiere som baserer sin yrkesutøvelse på det fremste innen erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Pasientens behov er utgangspunktet for all behandling og kjernen i all sykepleie uavhengig av alder, kjønn, kultur, etnisk bakgrunn, livssyn og seksuell legning.

Desentralisert sykepleierutdanning har siden 1999 bidratt til kompetanseheving i kommuner og helseforetak i Hordaland fylke.

Læringsutbytte

Etter gjennomført bachelorgrad i sykepleie skal den nyutdannede sykepleier ha kunnskap, ferdigheter og generell kunnskap i tråd med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Sykepleierutdanningen vektlegger at studentenes læringsutbytte følger en logisk nivåutvikling fra første til siste år.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap:
Kandidaten...

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner.
• har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner.
• har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart.
• kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie.
• har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenestend

Ferdigheter:
Kandidaten...

• kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn.
• kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleier.
• kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak.
• kan informere, underviser og veileder pasienter og pårørende.
• kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten-
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer.
• er en endringsdyktig leder av eget fag.
• kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud.

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon.
• kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet.
• kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning.
• kan bidra til nytenkning og innovasjon.
• kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeider kunnskapsbasert og bidrar til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten.
• kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig.
• kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål.

Praksis

Praksisstudier foregår både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Praksis er obligatorisk og fravær må ikke overstige 10 %.

50 uker (75 sp) praksisstudier i samarbeid med pasient og pårørende, er fordelt slik:
3 uker jobbnær (ikke veiledet praksis) med fokus på sykepleierrollen. 2. semester.
8 uker i medisinsk avdeling i 3.semester
1 uke (ikke veiledet praksis) helsefremmende og forebyggende arbeid både i møte med den nye familien og annen forebyggende aktivitet i kommunen relatert til undervisningsopplegg i 4.semester.
8 uker i kirurgisk avdeling i 5.semester
8 uker i kommunehelsetjeneste, sykehjem i 6. semester
8 uker i kommunehelsetjeneste, hjemmetjenesten, i 6. semester
8 uker i psykisk helsearbeid i 7. semester
6 uker i fordypningsperiode eller 12 uker internasjonalisering i 8. semester.
I tillegg er det 10 uker ferdighetstrening, forberedelser til og refleksjon over praksisstudier fordelt over fire år.

Desentralisert sykepleierutdanning tilstreber praksis så bostedsnært som mulig. Praksis i sykehus foregår i hovedsak i Helse Bergen.

I forbindelse med hospitering / observasjonspraksis og fordypningspraksis gis det anledning til at studenter selv skaffer seg praksisplass i inn- eller utland. Slik praksisplass må godkjennes, og må ikke komme i konflikt med de avtaler andre høgskoler har om praksisplasser. Det vises også til avsnittet om mulighet for internasjonalisering.

Samarbeidsavtaler mellom skole og ulike praksisinstitusjoner bygger på gjensidige forventninger mellom student, praksisveileder og praksislærer. Med utgangspunkt i samarbeidsavtalene er det utarbeidet egne planer for praksisstudier og retningslinjer for bruk av disse. Plan for praksis er målsettings- og evalueringsredskaper i praksisveiledning, og styrer valg av læresituasjoner gjennom å synliggjøre hva studenten skal lære i den enkelte praksisperiode og hva som er aktuelle læresituasjoner i den aktuelle avdeling. Mål for praksisstudiene og veiledningsredskaper som benyttes, belyses i forkant av hver praksisperiode.

Vurdering av praksisstudier
Det benyttes egne vurderingsskjema der kriterier for vurdering fremgår. Mål, innhold og vurderingsformer fremgår av emnebeskrivelsene for alle emner der praksis inngår. Det vises videre til retningslinjer for praksisvurdering gitt Rammeplan og Forskrift for 3 årig sykepleierutdanning, § 5  

"Vurdering skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Krav i forskriftene til rammeplan for sykepleie angående varsel om "ikke bestått", gjelder kun for veiledet praksis. For ikke veiledet praksis vil krav om tilstedeværelse være avgjørende for godkjenning av gjennomført praksisperiode. Ved praksisvurdering skal både praksisveileder, praksislærer og studenten være tilstede. Ved uenighet har høgskolen det endelige ansvaret for om vurderingen blir bestått eller ikke bestått praksis.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksis
Studentenes tilstedeværelse i praksis er vanligvis 7,5 timer per vakt (30 timer pr uke). Det utarbeides vaktturnus i samarbeid mellom student, lærer og avdeling. Ved fravær melder studenten fra direkte til praksisstedet. Fravær registreres på det enkelte praksissted og føres på vurderingsskjema. For å få godkjent praksis kan man max ha 10 % fravær. Ved gyldig fravær over 10 % kan studenten gis anledning til å ta dette igjen innenfor rammen av emnet dersom det er praktisk av hensyn til praksisplassen.

 

 

Arbeidsformer

Utdanningens læringssyn
Sykepleierutdanningen bygger på et læringssyn som:

• tar utgangspunkt i et menneskesyn som har tillit til menneskets evne til å lære gjennom å oppdage
• forutsetter et likeverdig forhold mellom studenter og lærere hvor målet er at studentene skal utvikle evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie
• bygger på at selvstendighet, moralsk ansvarlighet og ansvar for egen læring utvikles best i et miljø som preges av trivsel, trygghet, engasjement, utfordring, tillit og stolthet
• innebærer tro på at disse forholdene stimulerer til livslang læring der yrkesutøveren aktivt kan møte de utfordringer helse- og omsorgstjenesten byr på
• fordrer høy studentaktivitet med ansvar for egen læring

Utdanningens læringssyn gjenspeiler et humanistisk menneskesyn som får konsekvenser for valg av arbeids- og læringsformer. Studentaktivitet, holdningsbevissthet og samfunnsengasjement vektlegges. Vi oppfatter undervisning som en sosial og pedagogisk prosess der lærerens viktigste rolle er å legge til rette for at læring kan skje. Læreren underviser og veileder både teoretiske og praktiske fag. Lærer arbeider aktivt for å være pedagogisk og faglig oppdatert innen det siste av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og ønsker på denne måten å være en modell for studentene.

Læring skjer ved intellektuell, sosial og følelsesmessig aktivitet. Det er viktig at undervisning følges opp av selvstendig studentaktivitet og refleksjon, og at kliniske erfaringer blir drøftet, reflektert over og dokumentert ved hjelp av teori og forskningsresultater.

Studentene skal ikke bare ha ansvar for egen læring, men også delta i medstudenters læringsprosess på ulike måter gjennom studentsamarbeid, diskusjoner, prosjekter, veiledning og undervisning av hverandre.

Veiledning vektlegges i studiet for å fremme faglig og personlig vekst, og vektlegges i studiet. Veiledning bidrar til å integrere teori og praksis, til å gi innsikt i egen funksjon, anvende sykepleiens tenkningsgrunnlag, og til å utvikle faglig bevissthet, selvstendighet, sykepleieridentitet og profesjonsstolthet.

Følgende arbeidsformer benyttes:

• Forelesning klassevis eller for flere klasser samlet.
• Prosjektarbeid benyttes både i teori og i praksisstudier.
• Seminarer med fremlegg av studentarbeider, både ved høgskolen, åpne arenaer og på arbeidssteder i kommune/helseforetak.
• Studiegrupper bestående av max 15 studenter. Gruppene settes sammen av studenter som har tilhørighet innenfor kommuner/geografisk nærliggende områder. Lærer deltar på studiegruppene.
• Kollokviegrupper organisert av studenter, utgått fra studiegruppene.
• Praktiske øvelser i høgskolens lokaler: Gruppebasert og individuell trening i praktiske ferdigheter.
• Veiledningsgrupper: Lærer veiledede grupper med vekt på å bidra til personlig og faglig vekst.
• Praksisstudier der lærer og sykepleiere i praksis veileder studenter individuelt og i gruppe. Plan for praksis/målsetting benyttes i praksisveiledningen og fremgår av emnebeskrivelsene.
• Klinikk undervisning/presentasjon i praksis med utgangspunkt i pasientsituasjoner.
• Samtaler mellom student, praksisveileder og lærer er en viktig del av den kontinuerlige veiledningen/evalueringen av studenten.
• I praksisstudiene benyttes refleksjon over hendelser/situasjoner som har berørt og utfordret studenten. Dette kan danne grunnlag for veiledningssamtaler med lærer
• Individuell samtale minimum en gang pr. studieår. Samtaler med arbeidsgiver ved behov.

Obligatorisk studiedeltakelse:
I desentralisert sykepleierutdanning er all undervisning på høgskolen og i studiegruppene obligatorisk. Studentene må etter hver ukesamling levere en oversikt over tilstedeværelse til studiegruppelærer. Fravær over 20 % fra obligatorisk studiedeltakelse fører normalt til at studenten mister retten til å fremstille seg til eksamen i det emnet studiedeltakelsen inngår i. Ved fravær fra sentrale tema og fra studiegruppene kan studenten etter avtale, levere en skriftlig redegjørelse for temaet som ble arbeidet med i gruppen, for å kompensere for fravær over 20 %. Dette vil være en forutsetning for å melde seg opp til eksamen i det aktuelle emnet. Får en ikke tatt eksamen, medfører det at studenten må søke permisjon og gjenoppta studiet med neste kull.

Studiegrupper med lærerveiledning:
I studiegruppene oppøves evne til samarbeid, refleksjon og integrering av kunnskap. Detteforutsetter deltagelse og tilstedeværelse i gruppene og er derfor obligatorisk. Etter avtale mellomstudent og studiegruppelærer kan studenten gis anledning til å ta igjen fravær ved å arbeide med oppgaver knyttet til det aktuelle tema.

Vurderingsformer

Eksamen
Eksamensformer som benyttes er praktisk/teoretisk eksamen, skoleeksamen og hjemmeeksamen. Den enkelte emnebeskrivelse gir nærmere beskrivelse av eksamensformer i emnet.

Obligatoriske arbeidskrav
Arbeidskrav fremgår av emnebeskrivelsene. Arbeidskrav må være godkjent før et emne kan vurderes til bestått. Obligatoriske skriftlige arbeider som er en del av praksisstudiene, må være godkjent for at praksis skal være bestått. Hvis en student går ut av programmet og vil følge neste kull, må emner som avbrytes tas igjen i sin helhet. Gjennomførte arbeidskrav i emner hvor eksamen ikke blir bestått, bevarer sin gyldighet til neste kull på desentralisert sykepleierutdanning hvis arbeidskravet er tilsvarende. Utestående arbeidskrav må tas på nytt i sin helhet etter gjeldende studieplan for det kullet man kommer inn på.

Krav til studieprogresjon

Sykepleierutdanningen er bygget opp slik at nye kunnskapsområder i stor grad forutsetter, og bygger videre på, tidligere læring. Utdanning i sykepleie innebærer kontakt med, og medansvar for syke, noe som forutsetter forberedelse og forkunnskaper før studenten gis anledning til å starte i praksisstudier. For noen emner er det også fastsatt krav til forprøver før praksis kan påbegynnes. Det forventes at studieprogrammet følges slik det er skissert i studieplanen. I gitte situasjoner kan alternative studieløp vurderes individuelt etter søknad.

Uansett gjelder følgende:

Alle emner(eksamen og gjennomført praksis) i ett studieår må være bestått før studenten kan fremstille seg til emner i neste studieår. Gjennomførte praksisperioder må være bestått før studenten kan starte i neste praksisperiode. I tillegg må BSD600C (medisinsk og kirurgisk sykepleieeksamen) være bestått før oppstart av BSD700C (praksis i hjemmesykepleie). Bacheloroppgaven kan ikke vurderes før alle forutgående emner er bestått.

Overgangsmuligheter

Studenter som kommer inn igjen i programmet, skal følge gjeldene studieplan. De må ta igjen eventuelle emner de mangler fra kullet de kommer inn igjen på.

Krav om skikkethet

For studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell jf. § 4. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man

utestenges fra studiet.

Autorisasjon

Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidater som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i lov om helsepersonell.

Politiattest

Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i Forskrift om opptak til høyere utdanning. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til høgskolen innen fristen som er satt for å motta studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte i kliniske praksisstudier.

Tuberkuloseundersøkelse

Studenter som i løpet av de tre siste årene har oppholdt seg minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse tidligst to måneder etter at en er tilbake og før praksisstudier. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes påfolkeinstituttets hjemmesider. Tuberkulintesten må ikke være eldre enn tre måneder. Gyldig tuberkulintest MÅ være ordnet før studentene kan gå ut i praksisstudier. Studentene er selv ansvarlig for å la seg undersøke.

MRSA

Studenter som i løpet av de siste 12 måneder, har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) før de kan starte i praksisstudier ved en helseinstitusjon. Studenter må la seg teste umiddelbart etter hjemkomst og er selv ansvarlig for å la seg teste.

Internasjonalisering

Det er et uttalt mål for Høgskolen i Bergen å gi flest mulig studenter og lærere anledning til å delta i internasjonalt samarbeid for å fremme internasjonal forståelse og for å utvikle et internasjonalt perspektiv på sykepleiefaget og utdanning av sykepleiere. Utdanningen samarbeider med sykepleierutdanninger i Europa via Erasmus. Det gis anledning til å gjennomføre et semester ved Queensland University of Technology i Brisbane, Australia. Dette er aktuelt i 3.studieår. I 4. året åpnes det for fordypningspraksis i Tanzania og på Cuba. I fordypningspraksis er det også anledning til å søke om utenlandspraksis som studenten selv organiserer. Søknad vurderes av avdelingen ut fra fastsatte kriterier for perioden.

Ytterligere opplysninger finner du her.

 

Studenter oppfordres til å ta deler av utdanningen i utlandet. Studenter som ønsker utreise søker til avdelingen innenfor nærmere angitt frist. I tillegg til en helhetlig faglig vurdering av søkerne, basert på avdelingens kriterier, vektlegges også interesse, faglig- og sosialt engasjement ved prioritering av søkerne. Utreise må finne sted innenfor den perioden studenten ellers ville hatt tilsvarende studier hjemme. For mer informasjon se Reglement for utveksling.

Overgangsmuligheter

Overgangsmuligheter: Studenter som kommer inn igjen i programmet, skal følge gjeldene fagplan. De må ta igjen eventuelle emner de mangler fra kullet de kommer inn igjen på.

Organisering

Ved desentralisert sykepleierutdanning er studiet inndelt i 8 moduler med tema fra et eller flere av rammeplanens hovedemner og sykepleiens virkeområde i helsetjenesten. For hver modul, som består av flere emner, er det utarbeidet egen modulbeskrivelse. Litteratur er angitt for hvert emne. Emnebeskrivelsen finnes på høgskolens hjemmeside for aktuelt skoleår.

Hovedemnene i rammeplanen for sykepleierutdanning er som følger:
Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 33 sp
Hovedemne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 sp
Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 sp
Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelige emner 30 sp

I det følgende finnes en oversikt over disse og deres tilhørighet i rammeplanens hovedemner.

Hovedemne 1: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
Modul 1D: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget
Modul 2D: Sykepleie som fag og yrke

Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner
Modul 3D: Anatomi/fysiologi, sykdomslære og medikamentregning

Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelige emner
Modul 4D Samfunnsvitenskapelige emner

De følgende modulene henter studiepoeng fra alle hovedemner:
Modul 5D: Helsefremmende og forebyggende arbeid, samt global helse  
Modul 6D: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten
Modul 7D: Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten  
Modul 8D: Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid

Gjennomgående tema (stolper):

Etikk, psykologi og pedagogikk står sentralt i sykepleiefaget. I eget hefte er det skissert læringsmål på ulike nivå av utdanningen, tema det sette fokus på og anbefalt litteratur innenfor disse fagområdene. Fokusområdet pedagogikk inneholder kommunikasjon, pedagogikk og veiledning i ulike alderstrinn og sykdomssituasjoner. Etikk og psykologi beveger seg fra grunnleggende forståelse via ulike helsemessige utfordringer til dybdeforståelse. Alle fokusområdene bidrar til utvikling av personlig kompetanse.

For å kunne gjennomføre store deler av studieløpet i hjemkommunen, eller så lokalt som mulig, er IKT et nødvendig redskap for både læring og kontakt. Desentralisert sykepleierutdanning satser derfor på IKT som et aktivt hjelpemiddel i utdanningen. Et viktig verktøy er studiestøtteprogrammet Its learning Det benyttes som informasjons- og kommunikasjonskanal, til ulike presentasjoner og studentoppgaver mm. Timeplaner og forelesninger presenteres her. Det forventes kunnskaper for å håndtere Internett, e-post og andre IKT-baserte redskaper i arbeidet med faget. Det fortutsettes at studentene har tilgang til PC privat, med nødvendige program som f.eks. Word og Powerpoint.