Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, havteknologi

Studieprogrammet skal gi studentene en grunnutdanning som setter dem i stand til å løse tverrfaglige oppgaver innen petroleum eller havbruksteknologi. Studiet inneholder en blanding av generelle ingeniørfag, maskinfag og elektrofag, med et fokus rettet mot behovene i olje/gass- eller havbruksnæringen. Drift og vedlikehold vil stå sentralt i studiet.

Bachelorstudiet i havteknologi følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018 . Havteknologi er en studieretning under fagfeltet maskin.

Læringsutbytte

Etter fullført og bestått utdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

• har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kunnskap om havteknologi og mekanismer offshore som er en del av verdikjeden.
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag, og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
• har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

 

Ferdigheter

• kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte. Kan anvende spesialkunnskap innen havteknologi for olje og gassproduksjon eller havbruk.
• behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
• kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

 

Generell kompetanse

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• kan bidra i formidling av ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Innhald

Denne bachelorutdanning setter ingeniørene i stand til å løse tverrfaglige oppgaver innen relevant industri knyttet til havrommet, men og innen andre fagområder med behov for drift og vedlikehold. Studiet inneholder en blanding av generelle ingeniørfag, maskinfag og elektrofag, med et fokus mot behovene i olje/gass eller havbruksnæringen.

 

Opptak til 2-årig siv.ing. masterprogram

For å være kvalifisert for opptak til 2-årig masterprogram som gir sidetittelen sivilingeniør, stilles det mer omfattende krav til sammensetningen av bachelorutdanningen enn kravene i rammeplanen for ingeniørutdanning. Kravet er gitt i Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanningen og bachelorgraden må inneholde:
minst 25 SP i matematikk​
minst 5 SP i statistikk​
minst 7,5 SP i fysikk​

Studenter som ønsker å oppfylle opptakskravene, må velge noen spesifikke valgemner. Kravene blir oppfylt på følgende måte:

Matematikk
To obligatoriske emner MAT110 Matematikk 1 og MAT203 Matematikk 2, samt valgemnet MAT301 Flerdimensjonal analyse (matematikk 3)

Statistikk
Ett obligatorisk emne MAT121 Statistikk for ingeniører

Fysikk
Fysikk inngår i flere av de tekniske emnene i bachelorutdanningen og utgjør til sammen mer enn 7,5 studiepoeng. Klassisk mekanikk inngår i de obligatoriske emnene MAS142 Statikk og fasthetslære og MAS224 Dynamikk. 

Arbeidsformer

Teoriundervisningen skjer i klasserom og auditorier. I tillegg til forelesninger, gruppearbeid og problembasert læring, har emnene innslag av regneøvinger, laboratorieøvinger, semester- og prosjektoppgaver. I emner som har semester- og prosjektoppgaver, vil oppgavene ofte bli vurdert i kombinasjon med muntlig eller skriftlig eksamen.

Studiet har tett kontakt med lokal industri. Bedriftspresentasjoner, ekskursjoner og praksis i lokale bedrifter er derfor en integrert del av utdanningen. I andre semester når studentene velger fordypningsemner, vil det legges opp til lab-øvinger i tett kontakt med industrien.

I beskrivelsen av de enkelte emnene er det angitt om emnet har obligatoriske arbeidskrav. Siktemålet med obligatorisk arbeidskravene er ferdighetstrening av studenten. Oppgavene fokuserer på samspillet mellom teoriforelesninger og praktiske øvelser, og er et sentralt virkemiddel for innarbeidelse av arbeidsmetodikk. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Det er obligatorisk fremmøte til laboratorieøvingene, men ikke til forelesningene. Ekskursjoner inngår i enkelte emner og i avgangsklassene.

Datamaskiner blir stadig mer benyttet innen teknisk undervisning. Alle studenter trenger daglig tilgang på pc og internett.

Vurderingsformer

Den vanligste vurderingsform er skriftlig eksamen med bokstavkarakter. I enkelte emner blir karakteren fastsatt etter en samlet vurdering av semester- eller prosjektarbeidene og en skriftlig eller muntlig eksamen. Innlevert rapport brukes også som grunnlaget for fastsetting av karakter. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.

Krav til studieprogresjon

Ved tildeling av prosjektoppgave etter 5. semester skal 120 studiepoeng, inkludert alle emner som inngår i første studieår og eventuelle fordypningsfag som oppgaven bygger på, være bestått. Dersom tildeling av oppgaven gjøres etter 4. semester reduseres studiepoengkravet til 100 studiepoeng.

Studenter som ikke oppfyller krav om forkunnskap og/eller studiepoeng kan søke om dispensasjon til instituttlederen innenfor samme tidsfristen som søknaden om bachelorprosjektet må være inne. Etter gjennomført utdanningssamtale kan dispensasjon fra forkunnskapskravet bli gitt.

Internasjonalisering

Det er spesielt lagt til rette for studentutveksling i 5. semester For en havteknologiingeniør er det arbeidsplasser over hele verden. Utdanningen har et nært samarbeid med universiteter i Storbritannia, USA og Australia

Flere av emnene har engelske lærebøker, og noen av emnene kan bli undervist på engelsk om vi har utenlandske studenter til stede. Dette er og en del av internasjonaliseringen av studiet, da studentene må kunne skrive og kommunisere godt på engelsk

Organisering

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 til 4 emner, som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid. 
Undervisninga foregår primært mellom kl 08:00 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme. 
Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Valgemnener ligger vanligvis i 5. semester og vi tar forbehold for oppstart av valgemner ut fra tallet påmeldte studenter og bemanningssituasjonen ved instituttet til enhver tid. Det kan tilbys blokker av valgemner/profilemner. 

For en del av emneme vil det være krav om forkunnskaper, da utdanninga er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.