Studieplan - Ph.d.-studium i helse, funksjon og deltaking

PhD-studiet helse, funksjon og deltaking er ei forskarutdanning for deg som vil bidra til å utvikla ny kunnskap for helse- og velferdsfeltet, sivilsamfunnet, og offentleg og privat sektor. Studiet er forankra i ein folkehelsetradisjon der samfunnsvitskap, sosialvitskap og helsevitskap utfyller kvarandre. Den faglege profilen og emneporteføljen i ph.d.-programmet bygger på eit tverrvitskaplege perspektiv på helse, levekår, sosial ulikskap og rettferd, der studiar av tilhøve mellom person og miljø er sentralt. Forskingsprofilen til programmet er brei tematisk, teoretisk og metodisk, frå cellenivå til samfunnsnivå, og frå kvardagsliv og lokalsamfunn, til regionale og globale utfordringar. Forskingsfelta femnar ulikskap og rettferd i levekår og helse, studiar av helse og kvardagsliv frå akutt og kritisk sjukdom til avansert behandling, til å leve med langvarig sjukdom eller redusert funksjon, og studiar av strukturelle, materielle og politiske vilkår for sosial deltaking. Gjennom den faglege profilen og emneportefølje viser studiet at tverrvitskapelege tilnærmingar er naudsynt for å utvikle ny kunnskap om velferd og helse i lys av lokale, regionale og nasjonale utfordringar som til dømes demografiske endringar, og auka omfang av personar som lever med ikkje-smittsame sjukdomar. Globale utfordringar knytt til migrasjon, konflikt og klimaendringar, samt ein velferdsstatsmodell under press, krev og tverrvitskapelege tilnærmingar.

Forsking og undervisning ved ph.d.-programmet skjer mellom anna gjennom kontakt med offentleg og privat sektor og sivilsamfunn, og bidreg til å utdanne kunnskapsrike og godt kvalifiserte kandidatar til desse sektorane lokalt, regionalt og nasjonalt.

Dei obligatoriske og valfrie emna i studiet byggjer på forskingsmiljøa ved Fakultet for helse- og sosialvitskap si kjernekompetanse og gir kandidatane breiddekunnskap (obligatoriske emne) og djupnekunnskap (valfrie emne).

Opptakskrav

For å bli teken opp på doktorgradsstudiet helse, funksjon og deltaking må søkjaren ha fullført ein mastergrad med 120 studiepoeng, som byggjer på ein bachelorgrad på 180 studiepoeng, eller ein integrert mastergrad på 300 studiepoeng, eller tilsvarande utdanning. Utdanninga kan vere med eller utan profesjonsutdanning. Søkjaren må ha eit forskingstema for sitt ph.d.-arbeid som passar til programmet sin profil. Søkjaren med andre relevante kvalifikasjonar kan vurderast på individuelt grunnlag.

Søkjaren må dokumentere gode studieresultat. Normalt vil det vere ein føresetnad at studenten har følgjande karakterar:

• Masteroppgåve eller tilsvarande: karakter normalt B eller betre
• Masterstudie, gjennomsnitt for emnedelen: karakter normalt B eller betre

Opptaksgrunnlaget til studiet kan innehalde ei profesjonsutdanning, men det er ingen føresetnad for opptak. Søkjaren må ha eit forskingstema for sitt ph.d.-arbeid som passar til programmet sin profil.

Læringsutbytte

Det overordna målet for ph.d.-studiet er å utvikle kunnskap om faktorar som fremjar eller hemmar helse, velferd og deltaking; individuelt, på gruppenivå og på samfunnsnivå. Ferdige kandidatar skal kunne handtere komplekse faglege spørsmål som krev kunnskap om samanheng mellom levekår, kvardagsliv og helse.

Etter fullført ph.d.-studium skal kandidaten ha oppnådd følgjande overordna læringsutbytte:

Kunnskap:
Kandidaten...

• er i fronten av kunnskap innan sitt fagområde og kan sjå dette i samanheng med vitskapsteoretiske og forskingsetiske problemstillingar som er relevante for helse- og sosialvitskap
• har omfattande kompetanse i forskingsdesign og forskingsmetode innanfor sitt forskingsfelt
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, og bidra til å vidareutvikle eksisterande teoriar, metodar og dokumentasjonsformer innanfor sitt forskingsområde
• har kunnskap om tverrvitskapleg forsking og vilkår for tverrfagleg samarbeid

Ferdigheiter:
Kandidaten...

• kan kritisk vurdera eksisterande kunnskap og praksisformer på sitt felt, og peike på behov for ny kunnskap innanfor sitt forskingsområde
• kan avgrense eit forskingsproblem, planlegge og gjennomføre etisk forsvarlege forskingsprosjekt i tråd med kunnskapsstatus på forskingsområdet det gjeld
• er i stand til å vurdere eigne forskingsresultat kritisk i forhold til eksisterande kunnskap og forsking innanfor same område
• kan ta initiativ til og legge til rette for tverrvitskapleg forsking og tverrfagleg samarbeid

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• har kompetanse til å identifisere og analysere viktige og relevante forskingsetiske problemstillingar og følgjer forskingsetiske retningslinjer innanfor helse- og sosialvitskapeleg forsking
• kan gjennomføre si forsking med fagleg integritet og høg etisk standard
• kan grunngje praktisk og teoretisk bruk av eige kunnskapsbidrag
• kan formidle forskings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper i relevante og anerkjente nasjonale og internasjonale kanalar
• kan delta i debattar innanfor fagområdet i nasjonale og internasjonale fora
• kan formidle forskings- og utviklingsarbeid til ikkje-vitskapleg publikum gjennom ulike kanalar
• vurderer behovet for, tek initiativ til og driv helsevitskapleg forskings- og utviklingsarbeid og innovasjon
• har kompetanse til å analysere konkrete utfordringar knytt til helse, funksjon og deltaking ved å bruke tverrvitskaplege perspektiv.

Innhald

Studiet er eit fulltidsstudium organisert for å kunne gjennomførast innanfor ein normert tidsramme på 3 år, med inntil 1800 arbeidstimar årleg. For ph.d.-kandidatar som vert tilsette for ei fireårsperiode med 25% pliktarbeid, er normert studietid 4 år.

Studiet omfattar ein obligatorisk og valfri opplæringsdel på til saman 30 studiepoeng, ein forskingsdel på 150 studiepoeng, ei midtvegsevaluering, og eit offentleg forsvar av arbeidet (disputas). Opplæringsdelen må vere gjennomført og godkjent før avhandlinga vert innlevert for vurdering.

Opplæringsdelen består av tre obligatoriske emne på til saman 15 studiepoeng, obligatorisk formidlingsaktivitet og eventuelt utanlandsopphald tilsvarande 5 studiepoeng, og valfrie emne med til saman 10 studiepoeng. Dei obligatoriske emna vert tilbode kvart studieår. Dei er organisert som kortare intensive samlingar med førelesingar, seminar, og/eller som IKT-baserte læringsaktivitetar.

Dei valfrie emna vert tilbode årleg eller annakvart år. Det må vere minimum fem studentar på kvart valfrie emne for at emnet vert tilbode. Maksimalt tal deltakarar på kvart emne er 20. Alle emne vert gjennomførte på engelsk ved behov. Minst 20 studiepoeng av opplæringsdelen må avleggjast etter opptak. Element som skal inngå i opplæringsdelen bør ikkje vere eldre enn to (2) år ved opptaksdato. Programutvalet kan gjere unntak frå dette på individuelt grunnlag.

Obligatorisk del – 20 studiepoeng

Den obligatoriske opplæringsdelen inneheld profilemnet PHDH901 Helse, funksjon og deltaking (5 stp.), PHDH902 Vitskapsteori og etikk i helsevitskap (5 stp.), PHDH903 Forskingsdesign og -metodar (5 stp.), samt formidlingsaktivitetar og / eller utanlandsopphald tilsvarande 5 stp. Opplæringsdelen skal sikre høg grad av tverrvitskapleg kunnskap knytt til helse, velferd og deltaking, og sikre opplæring og øving i akademisk argumentasjon, formidling av fagleg arbeid til fagfellar, studentar og samfunnet elles både på norsk og engelsk.

Ph.d.-kandidatar ved programmet må ta PHDH901 ved HVL. Dei andre obligatoriske emna bør takast ved HVL, men kan etter individuell vurdering bytast med tilsvarande emne ved andre institusjonar. Profilemnet PHDH901 kan aldri erstattast av emne tatt ved andre institusjonar. Det vert tilrådd at kandidatane prioriterer deltaking i obligatoriske emne tidleg i forskarutdanninga.

Kandidatane skal formidle forskingsarbeidet sitt i nasjonale og internasjonale fora, og til vitskapleg og ikkje-vitskapleg publikum, og helst få høve til å vera ei tid ved ein utanlandsk forskingsinstitusjon.

Studiepoeng vert tildelt slik:

• Formidlingsaktivitetar – sjå retningslinjer her
• Utanlandsopphald på 3 månader eller lenger - 3 stp
• Utanlandsopphald på 2 månader - 2 stp
• Kortare utanlandsopphald på minimum 2 veker - 1 stp

Valfri del – 10 studiepoeng

I dei sjølvvalde emna bør kandidatane velje emne som er relevante for eige forskingsprosjekt anten dette er teoretisk, metodiske eller klinisk retta studieemne. Kandidatane kan inkludera emne frå dei andre forskarutdanningane ved HVL. Emne tatt ved andre nasjonale eller internasjonale institusjonar eller ved aktuelle nasjonale forskarskular vert inkludert i opplæringsdelen etter individuell vurdering.

Avhandling – 150 studiepoeng

Avhandlinga skal vere eit sjølvstendig vitskapleg arbeid i samsvar med internasjonal standard. Til vanleg er doktorgradsavhandlinga sett saman av ei vitskapleg samanfatting av arbeid (kappe), og tre til fire vitskaplege artiklar der minimum to er publiserte eller akseptert for publisering, og ein eller to er under vurdering eller klare til innsending til fagfellevurderte vitskaplege tidsskrift. Kandidaten skal vere førsteforfattar på minst to artiklar.

Doktorgradsavhandlinga kan óg skrivast som monografi.

I samandraget i ph.d. avhandlinga skal kandidaten plassera forskingsarbeidet sitt inn i ein vitskapsteoretisk og forskingsmetodisk ramme, som viser korleis arbeidet bidrar til forskingsfeltet helse, funksjon og deltaking. I ein artikkelbasert ph.d. avhandling skal samanfattinga (kappa) gje ei innleiing til forskingstematikken og plassere denne i eit relevant teoretisk eller praktisk felt, grunngje prosjektet og det teoretiske rammeverk for studiet, og kritisk drøfte det samla kunnskapsbidraget. I ei artikkelbasert avhandling skal kvar artikkel presenterast, med problemstillingane for kvar av publikasjonane / artiklane, presentasjon og diskusjon av design og forskingsmetode, presentasjon av hovudresultat, og ei diskusjon av dei viktigaste kunnskapsbidraga dette arbeidet bidrar til. Tal artiklar (ofte tre eller fire) er avhengig av kandidatens sjølvstendige bidrag og samla framstilling av arbeidet, og skal avklarast med rettleiar.

Avhandlinga skal fortrinnsvis skrivast på engelsk, alternativt eit skandinavisk språk.

Avgjerd om avhandlinga regulerast av § 5 i ph.d.-forskrifta.

Arbeidsformer

Alle emna som vert tilbodne i denne forskarutdanninga er på 3 eller 5 studiepoeng med ein arbeidsbyrde på 25-30 arbeidstimar pr. studiepoeng. Dette inkluderer førebuing, student- og lærarstyrte læringsaktivitetar, samt obligatoriske læringsaktivitetar og eksamenar. Alle eksamenar og innleveringar er individuelle.

Undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer utgjer komplementære prosessar og læringssituasjonar. Studiet er organisert på ein måte som sikrar kandidatane tilgang til gode lærings- og studiemiljø, ulike læringsarenaer og forskingsmiljø, og ein jamn progresjon i studiet. Kandidatane skal ha ein aktiv rolle i læringsprosessane gjennom val av emne, læringssituasjonar og studiestadar. Det er forventa at studentane bidreg til eiga og medstudentane si faglege utvikling og læring, ikkje minst gjennom tverrfagleg samarbeid og aktiv deltaking i dei einskilde emna. Forskargruppene utgjer ein sentral læringsarena for kandidatane. Innleiingsvis, og helst innan tre månadar etter oppstart, skal prosjektet presenterast på eit forskingsgruppeseminar.

Den pedagogiske plattforma er bygd på prosessorientering læring med undervegsevaluering, dialogbaserte seminar, litteraturpresentasjonar, prosessorientert skriving med individuell og gruppebasert rettleiing, prosjektarbeid og individuelt studiearbeid. Dagsaktuelle og klassiske problemstillingar med relevans for emna vil takast opp til diskusjon, og knytast til vitskapsteoretiske, metodiske eller etiske utfordringar. Kandidaten sin kunnskap og erfaring frå tidlegare studiar og arbeidsliv er grunnlag for refleksjon, kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. All undervisning og læringsaktivitet er anten på engelsk eller på skandinavisk språk, det same gjeld litteratur og arbeidskrav. Kandidatane skal kunne bruke engelsk i tillegg til eige morsmål i si akademiske verksemd.

Alle kandidatane bør presentere eigen forsking på minst ein internasjonal konferanse i løpet av ph.d.-perioden. Kandidatane skal halde innlegg eller førelesing, og delta aktivt på seminar, og slik få erfaring med ulike former for fagleg formidling og vitskapleg argumentasjon. Det er tilrådd å inkludere eit kortare eller lengre utanlandsopphald i laupet av opptaksperioden.

Kandidat og rettleiar er må levere framdriftsrapportar kvart år. Manglande eller utilfredsstillande rapportering kan gje grunn for å avslutte avtaleperioden i ph.d.-programmet.

Rettleiing

Kandidatane har krav på rettleiing gjennom forskarutdanninga. Rettleiar(ane) har 240 timar til disposisjon for heile opptaksperioden. Desse rettleiingstimane skal brukast til førebuingar, samtalar mellom rettleiar(ar) og kandidaten, etterarbeid, førebuing og gjennomføring av midtvegsevaluering og disputas. Rettleiingsplikter og -rettar regulerast av § 4 i ph.d.-forskrifta. Hovudrettleiaren vil normalt vere frå høgskulen sjølv, og ha det formelle ansvaret i høve til kandidaten si ph.d.-utdanning. Kandidatane skal også ha (minst) ein medrettleiar og kan søkje om å få medrettleiar frå andre institusjonar. Dersom hovudrettleiaren er ekstern, skal minimum ein medrettleiar vere knytt til HVL. Den interne rettleiaren held kontakten med kandidaten, og sørgjer for at kandidaten vert inkludert i relevante forskingsmiljø ved HVL.

Rettleiing skal sikre at prosjektet er i samsvar med dei forskingsetiske rammene. Rettleiar(ane) skal sikre at kandidaten sitt prosjekt held høgt vitskapleg nivå, og at kandidaten arbeider sjølvstendig. Rettleiing skal bidra til progresjon, og sikre at læringsutbyttet vert oppnådd på overordna nivå. Det skal skrivast rettleiingskontrakt.

Vurderingsformer

Alle emne har element av undervegsvurdering gjennom ulike former for undervisning og læringsaktivitetar. Alle emna har skriftleg sluttvurdering som vert vurdert til godkjend / ikkje godkjend.

Arbeidet med avhandlinga blir prosess- og resultatvurdert, både undervegs og ved disputas.

Grunnlag for vurdering

Ph.d.-graden vert tildelt på grunnlag av:

• godkjend gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt anna godkjend fagleg skolering eller kompetanse
• godkjend vitskapleg avhandling
• godkjend prøveførelesing over oppgjeve emne
• godkjend offentleg forsvar av avhandlinga (disputas)

Vurderinga vert regulert av ph.d.-forskrifta § 5. Vitnemålet vil angi avhandlinga si tittel og opplysningar om det faglege opplæringsprogrammet kandidaten har deltatt i.

Internasjonalisering

Forskingsmiljøet ved HVL har eit omfattande internasjonalt nettverk med samarbeid om rettleiing og oppfølging av kandidatar og forsking. Der det er etablert samarbeid mellom forskingsgruppa kandidaten er knytt til og utanlandske forskingsmiljø, kan ein inkludere medrettleiar frå utlandet.

For å nå eit høgt internasjonalt fagleg nivå er det avgjerande at kandidatane vert ein del av den internasjonale vitskaplege diskursen på sitt felt. Miljøa som inngår i studiet har formelt samarbeid med bilaterale utvekslingsavtalar med utanlandske universitet. Høgskulen på Vestlandet har som mål at alle ph.d.-kandidatar skal ha eit forskingsopphald i utlandet på minimum ein månad i løpet av sin ph.d.-periode. Opphaldet blir avtalt mellom kandidat, rettleiar og utanlandsk vertsinstitusjon.

Ph.d.-kandidatane har høve til å presentere sitt prosjekt på seminar der representantar frå internasjonale samarbeidspartnarar deltek og kjem med faglege innspel. Dette er allereie ein etablert praksis ved HVL. Utanlandske forskarar som er inviterte som gjesteforelesarar eller er på forskingsopphald ved HVL, vil bidra til fagleg dialog med ph.d.-kandidatane.