Studieplan - Master i helsesjukepleie

Helsesykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidater som kan utøve helsefremmende, forebyggende og endringsfokusert arbeid på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Hovedmålgruppen er barn, unge og deres familie/omsorgsgivere. Hovedarenaer er helsestasjon-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.

Etter endt utdanningen skal kandidaten kunne bidra til å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdom og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Kandidaten skal kunne fremme informerte helsevalg og bidra til mestring og livskvalitet hos målgruppen. Kandidaten skal kunne iverksette tiltak og henvise videre ved behov.

Helsesykepleier er en sentral aktør i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen og en premissleverandør på helsefaglige områder. Helsesykepleier skal bidra til likeverdige tjenestetilbud, herunder å ivareta samers status som urfolk og deres rettigheter. Dette innebærer å arbeide kultursensitivt og bidra til tilrettelagte språklige og kulturelle tjenester.

Kandidaten skal kunne ta ansvar for og gjør selvstendige, systematiske, kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger. Kandidaten skal sikre kvalitet og brukermedvirkning, vurdere eget arbeid, og endre praksis når det er hensiktsmessig. Kandidaten skal skape trygge relasjoner gjennom kommunikasjon, veiledning og tverrfaglig/tverretatlig/tverrsektorielt samarbeid. Dette fordrer utøvelse av faglig skjønn i tråd med yrkesetiske retningslinjer.

Helsesykepleierutdanningen er praksisnær og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.

Helsesykepleierutdanningen bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir helsesykepleierutdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1. Forskriften gjelder for helsesykepleierutdanning på 90 og 120 studiepoeng. Formålet med forskriften er at den skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Helsesykepleierutdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende og norsk autorisasjon som sykepleier. Fullført helsesykepleierutdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i helsesykepleie og kvalifiserer for arbeid som helsesykepleier. Kandidater med 120 studiepoeng kan identifisere aktuelle forskningsområder, og bidra til utvikling av ny kunnskap innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kandidater som velger å ta 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i helsesykepleie og kvalifiserer også til arbeid som helsesykepleier.

Studieprogrammet består av 8 emner (120 studiepoeng). Kandidater som velger å ta 90 studiepoeng, tar 7 emner:

HEL510 Folkehelsearbeid,

HEL511 Barn, unge og deres familie,

HEL512 Kommunikasjon, relasjon og samhandling,

HELP1 Praksisstudier, Del 1 og Del 2

HEL514 Ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon

MAMET1HE Vitenskapsteori, etikk og metode

HEL515 Forskning og fagutvikling - prosjektplan

HEL590 Masteroppgave *

* emnet er for de som tar 120 sp.

Opptakskrav
• Bachelorgrad i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier

• Karaktersnitt i bachelorgraden må være minst C

For å delta i kvoten må søkeren i tillegg ha:

Dokumentert bostedsadresse innenfor Helse Fonna sine tilhørende kommuner.

* Se her: Kommunar i helseføretaka - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no) for informasjon som viser oversikt over hvilke kommuner som regnes som “tilhørende” de ulike helseforetakene.

Helse Fonna: Haugesund, Suldal, Sauda, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira, Vindafjord, Etne, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang og Eidfjord.

Kvoten vil for studieåret 2023/2024 være forbeholdt inntil 12 søkere som kan dokumentere bostedsadresse kommunene i nedslagsfeltet til Helse Fonna.

Opptakskrav

• Bachelorgrad i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier
• Karaktersnitt i bachelorgraden må være minst C

For å delta i kvoten må søkeren i tillegg ha:

Dokumentert bostedsadresse innenfor Helse Fonna sine tilhørende kommuner.

* Se her: Kommunar i helseføretaka - Høgskulen på Vestlandet for informasjon som viser oversikt over hvilke kommuner som regnes som “tilhørende” de ulike helseforetakene.

Helse Fonna: Haugesund, Suldal, Sauda, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira, Vindafjord, Etne, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang og Eidfjord.

Kvoten vil for studieåret 2023/2024 være forbeholdt inntil 12 søkere som kan dokumentere bostedsadresse kommunene i nedslagsfeltet til Helse Fonna.

Læringsutbytte

En kandidat med følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap:

Kandidaten…

 

• har avansert kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe- og befolkningsnivå.
• har inngående kunnskap om aktuelt lovverk, nasjonale faglige retningslinjer, politiske føringer og administrative virkemidler som legger premissene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunale helse- og omsorgstjenester.
• har avansert kunnskap om spedbarn, barn og unges fysiske, psykiske, seksuelle og sosiale helse og utvikling.
• har inngående kunnskap om barn og unges beskyttelses- og risikofaktorer.
• har inngående kunnskap om tilknytning og samspill, familiens funksjon, behov og utfordringer, og identifiserer avvik, vurderer og følger opp familier.
• har avansert kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging.
• har spesialisert kunnskap om samhandling, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering på individ-, gruppe- og systemnivå.
• har inngående kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, språk, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og familieform.

 

Ferdigheter:

Kandidaten…

 

• kan bruke relevante kilder og en kunnskapsbasert tilnærming for systematisk folkehelsearbeid, herunder kunnskap om påvirkningsfaktorers betydning.
• kan identifisere behov for, kartlegge, initiere og utføre smittevernarbeid, herunder barnevaksinasjonsprogrammet.
• kan anvende kunnskapsbaserte metoder for å fremme informerte helsevalg, mestring og livskvalitet hos barn, unge og deres familie/omsorgsgivere.
• kan forebygge, avdekke og følge opp fysiske og psykiske helseplager hos barn og unge.
• kan selvstendig veilede om, rekvirere og administrere prevensjonsmidler, herunder langtidsvirkende prevensjonsmidler.
• kan bruke kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder i helseopplysning, veiledning og rådgivning.
• kan analysere kilder, kliniske, faglige og etiske problemstillinger med implikasjon for helsesykepleiepraksis.
• kan planlegge og gjennomføre et selvstendig fagutviklingsarbeid.
• kan gjennomføre et avgrenset vitenskapelig arbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer.*

 

Generell kompetanse:

Kandidaten…

• kan anvende kunnskap og ferdigheter om urbefolkning, migranter og minoriteters særlige behov og utøver en kultursensitiv tilnærming i arbeidet.
• kan planlegge og gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere sosiale ulikheter i helse.
• kan analysere faglige problemstillinger med medisinsk- og helsefaglig personell og andre profesjonsgrupper, for å bidra til forsvarlige helsetjenester til barn, unge og deres familie/omsorgsgivere.
• kan ivareta brukermedvirkning på individ-, gruppe- og systemnivå.
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede eget arbeid, analysere egen kompetanse og har innsikt i andre profesjoners kompetanse og etater og sektorers tjenestetilbud.
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å innhente relevant forskningsbasert kunnskap og kritisk vurdere kvalitet, resultater og konklusjon og vurdere overførbarhet og implikasjoner for egen praksis.
• kan identifisere aktuelle forskningsområder, og bidra til utvikling av ny kunnskap innen sitt fagområde.*

 

* gjelder ikke for videreutdanning Helsesykepleie 90 stp.

Innhald

Studiet er et samlingsbasert heltidsstudium, med 5-8 ukesamlinger hvert semester. Organisering av emnene og rekkefølgen av emnene er planlagt ut fra en læringslogikk og læringssyn om å starte med grunnleggende begreper, kunnskap og forståelse innen helsefremming og forebygging, barn og unges helse og utvikling, for deretter å utvide kunnskapene, ferdighetene og kompetansen gjennom etterfølgende emner.

HEL512, Kommunikasjon, relasjon og samhandling, vil starte opp i semester 1, videreføres i semester 2, med eksamen tidlig i 3.semester, og vil med denne strukturen bidra til å forberede studentene best mulig før praksis.

MAMET1HE er et heldigitalt emne som gjennomføres i 2.semester. I samme semester skriver studentene en prosjektplan.

Praksisstudiet er delt i to delemner (del I og del II), som gjennomføres i 2. semester (fire uker) og 3. semester (6 uker).

Praksis

Praksisstudiet utgjør samlet 15 stp. i emne HELP1 Praksisstudier, og består av:

• Del 1: 4 uker i 2.semester
• Del 2: 6 uker i 3.semester

Etter paragraf 23 i forskriften, utgjør praksisstudiet minimum 10 uker. I tillegg kommer eventuell ferdighetstrening. Gjennom praksisstudiet vil studenten få variert erfaring i arbeid med ulike aldersgrupper, målgrupper og problemstillinger innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Det foreligger i dag praksisavtaler mellom HVL og flere kommuner knyttet til eksisterende master i klinisk sykepleie, spesialisering helsesykepleie.

HVL har ansvar for å følge opp studentene i praksis, skal være oppdatert i praksisplassens problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering. Praksisplassen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder er av samme profesjon som den som blir veiledet. Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse.

Det kreves 90 % fremmøte i praksisstudiet (HVL)

Som hovedregel tildeler Høgskulen på Vestlandet HVL praksisplasser til studentene

Arbeidsformer

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene. Studentene skal gjennom ulike arbeidsformer tilegne seg læringsutbyttene.

Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, gruppearbeid, kliniske studier/praksisstudier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar for både egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra praksisstudiene. Studiet er derfor lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe. Canvas brukes som studiestøttesystem.

Deler av undervisningen er felles for flere studieretninger og dette vil fremgå av timeplanen. Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i samlinger som i stor grad kombinerer ressursforelesninger med studentaktive læringsformer.

Obligatoriske læringsaktiviteter er omtalt i beskrivelsene av hvert emne og omhandler skriftlige fagnotat, muntlige presentasjoner, ferdighetstrening, medstudentrespons, deltakelse i basisgrupper, obligatorisk veiledning, samt oppgave – og masterseminar.

Vurderingsformer

Ut fra forventet læringsutbytte, faglig innhold, pedagogisk metode og undervisningsformer vil studentene møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet.

 

Obligatoriske læringsaktiviteter er alle former for obligatoriske arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består obligatoriske læringsaktiviteter av:

• Skriftlige oppgaver
• Presentasjon av eget arbeid i plenum
• Deltakelse i nettbaserte læringsformer og tester
• Deltakelse i ferdighetstrening og simulering
• Obligatorisk veiledning på oppgaver og deltakelse på oppgaveseminar
• Obligatorisk veiledning på masteroppgaven og deltakelse på masteroppgaveseminar

 

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene på form og innhold. Alle arbeidskravene må være godkjente før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet.

 

Studentene vurderes med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Følgende vurderingsformer benyttes i studiet:

 

• Gruppeeksamen
• Muntlig individuell / gruppeeksamen
• Skriftlig eksamen under tilsyn
• Individuell hjemmeeksamen
• Praksisvurdering
• Masteroppgave

Krav til studieprogresjon

Alle obligatoriske læringsaktiviteter skal være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet. Innhold og omfang av obligatorisk undervisning fremgår av emneplanen. Enkelte emner har forkunnskapskrav.

 

For å levere masteroppgaven må alle forutgående emner være bestått. Se ellers emnebeskrivelsen for mer informasjon.

Internasjonalisering

HVL har bred satsing på internasjonalisering med student- og \lærerutveksling og forskningssamarbeid. I forbindelse med masteroppgaven kan studenter inkluderes i ansattes forskningsprosjekt og internasjonale samarbeidsrelasjoner. Dersom studenten er tilknyttet et internasjonalt forskningssamarbeid, kan det være aktuelt med bi-veiledere fra aktuelle samarbeidspartner i arbeidet med masteroppgaven.

Utdanningen er med i Nordplusnettverket Nordsne, og har samarbeidsavtaler med institusjoner i Sverige, Island og Latvia. Emnet HEL514 Ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon, skal tilbys innvekslingsstudenter og skal også bidra til internasjonalisering hjemme.