Studieplan - Historie, årsstudium

Med årsstudium i historie får du forståing og kunnskap om korleis både mennesket og verda har utvikla seg gjennom historia. Historie handlar om å sjå endringar over tid, og du lærer om kva som har skjedd, og ikkje minst kvifor og korleis det skjedde. Studiet gir deg ei innføring i historie frå seinantikken til vår tid. Det gir deg også ein smakebit av historiefagets grunnleggjande spørsmål og arbeidsmåtar og innblikk i korleis historie er til stades og blir brukt i samfunnet i dag. 

Læringsutbytte

Ein kandidat med fullførd kvalifikasjon skal ha følgjande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan gjere greie for hovudtrekk i norsk, europeisk og global historie og forklare sentrale kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske endringsprosessar
• kan gjere greie for korleis statsmaktene er organisert i forhold til kvarandre, og korleis samspelet er mellom konstitusjonar, parlament og regjering
• kjenner til ulike forklaringar og fortolkingar som vert nytta til å forstå viktige hendingar og utviklingstrekk i historia

 

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan tileigne seg, ordne og systematisere kunnskap på logisk konsekvent vis for å svare på ei historisk problemstilling
• kan skrive fagtekstar av eit visst omfang på eiga hand og innanfor gjevne tidsrammer
• kan reflektere over eige fagleg arbeid og justere dette under rettleiing

 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan setje seg inn i nye problemområde og analysere saker frå fleire sider
• kan handtere store informasjonsmengder og ordne og systematisere kunnskap på logisk konsekvent vis
• har innsikt i korleis historia kan brukast og misbrukast, og dei etiske sidene ved historisk forsking og formidling
• kan argumentere rasjonelt og logisk, i samsvar med vitskaplege kriterium
• kan nytte historiske teoriar og metodar til å fortolke ny informasjon og forstå endringar i samfunnet

Innhald

Studiet skal gje studentane ei grunnleggjande innføring i norsk, europeisk og global historie frå seinantikken og fram til våre dagar. Det skal gje forståing for endringsprosessar og krefter som har forma det moderne samfunnet. Å analysere statsutvikling og samfunnsendring føreset ei forståing av teoriar, omgrep og analytiske forklaringsmodellar. Dei fire emna i nyare og eldre historie er breie oversynsemne som tek føre seg både norsk, europeisk og global historie.

I haustemnet Danning og akademisk handverk vil ein få ei grunnleggjande innføring i korleis det er å vere student, i akademisk verksemd og i historiefaget. 

I det siste emnet, Historia i samfunnet, skal studentane få ei grunnleggjande innføring i korleis historia er til stades og blir brukt i samfunnet, både til identitetsskaping, underhaldning og politiske  og kommersielle føremål. Den teoretiske innføringa vil ta utgangspunkt i korleis historia har vore brukt og blir brukt i konkrete situasjonar, og det vil stå sentralt å sjå på kva kunnskaps- og kjeldegrunnlag ulike former for historiebruk vil ha. 

Historie årsstudium er identisk med 1. året på historie bachelor (både campus- og nettstudium) og gjev grunnlag for å byrje på 2. studieår i historie bachelor om ein ønskjer det.

Arbeidsformer

Studiet set store krav til sjølvstendig arbeid med stoffet. Læringsaktivitetane elles vil vere førelesingar, munnleg presentasjon, skriftlege oppgåver/mappeoppgåver og gruppeoppgåver. Skriftlege oppgåver blir kommenterte av faglærar eller medstudentar.

Campusstudentane har også tilgang til nettundervisning og digitale ressursar som vert tilbydd til nettstudentane.  

For studentar som ikkje har høve til å delta i undervisning som krev eigenbetaling, tilbyr høgskulen alternativt undervisningsopplegg som tilfredsstiller dei faglege krava.

Vurderingsformer

Det vert nytta ulike vurderingsformer, som heimeeksamen og oppgåver av varierande storleik. Alle eksamensinnleveringar skjer i det internettbaserte eksamensverktyet til HVL (for tida WiseFlow). Sjå detaljar under emneplanane.

Organisering

Studiet er bygt opp av dei følgjande obligatoriske emna. Alle emna er på 10 studiepoeng, og dei vil som hovudregel vere bolka slik at ein gjer unna undervisning og eksamen i eitt emne før ein tek til på det neste. På hausten vil det seie at emne 1 går i august–september, emne 2 i oktober–november og emne 3 i november–desember. På våren vil emne 1 gå i januar–februar, emne 2 i februar–mars og emne 3 i april–mai. Nøyaktig periode for bolkane blir fastsett i timeplan og eksamensplan og vil variere noko frå studieår til studieår.2

Haust (1. semester)

• Emne 1: SA597 Danning og akademisk handverk (10 studiepoeng)
• Emne 2: HI104 Historie etter 1930 (10 studiepoeng)
• Emne 3: HI101 Historie 500–1500 (10 studiepoeng)

Vår (2. semester)

• Emne 1: HI102 Historie 1500–1800 (10 studiepoeng)
• Emne 2: HI103 Historie 1800–1930 (10 studiepoeng)
• Emne 3: SA603 Historia i samfunnet (10 studiepoeng)