Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, Elektro Y-vei

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i elektroingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskaper:

• Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.
• Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

 

Ferdigheter:

• Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg.
• Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

 

Generell kompetanse:

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjonen.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

 

 

Innhald

Studiet er 3-årig, undervises deltid over 4,5 år og kvalifiserer til en Bachelorgrad i ingeniørfag.

Arbeidsformer

Faglig innhold følger rammeplanen gitt av Utdannings- og Forskningsdepartementet. Y-veien er et faglig og pedagogisk tilpasset opplegg som bygger på studentenes bakgrunn. Undervisningen er nært knyttet opp mot hva studentene trenger som elektroingeniører. Det vil bli kompensert for manglende bakgrunn i matematikk og fysikk samt språk i to tekniske realfagsemner i første studieår. Norsk og engelsk vil inngå i Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder.

Studiemodellen er lagt opp på deltid over ni semestre, hvert på 20 studiepoeng. Studiet preges av faglig mangfold med emner som spenner fra 10 til 20 studiepoeng. Etter endt studium (180 studiepoeng) får kandidaten graden Bachelor i ingeniørfag. To av valgemnene må alle studentene som velger denne profileringen ta, mens det i 9. semester gis mulighet til å velge det siste valgemnet fritt. På en del av emnene vil det være forkunnskapskrav, da utdanningen er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

Studiet ledes av en studieleder og hvert emne har sine respektive fagansvarlige. I enkelte emner vil det være allokert studentassistenter. I hvert årskull velger studentene to tillitsvalgte som kommuniserer direkte med studieleder. I tillegg velges to referansepersoner pr. emne som kommuniserer med den fagansvarlige.

En forskningsbasert og analytisk tilnærming til emnene dominerer undervisningen i emnene som inngår i studiet. Det innebærer at undervisningen skal avspeile en forskningsmessig måte å nærme seg problemstillinger og faglige temaer på. Fagtilsatte som driver forskning skal formidle sin kunnskap til studentene. Det gjelder både forskningstema, bruk av teori og forskningsmetode. De skal også veilede studenter som arbeider med bacheloroppgaver. Studentene skal selv lære å søke relevant forskningslitteratur og bruke forskningsbasert kunnskap i sine arbeider.

Formidlingsformene er varierte. Forelesninger, oppgaveløsning i grupper og problembasert læring er de mest vanlige. Gruppearbeid er den dominerende arbeidsformen til studentene i tillegg til individuell lesning. Det legges betydelig arbeid ned i forberedelser fra fagpersonellets side og det forventes derfor at studentene møter forberedt til undervisningen.

Arbeidsmengden i et emne blir regnet i studiepoeng. Et års studium er normalt 60 studiepoeng ved full progresjon. De fleste emnene utgjør 10 studiepoeng. Emnene går over ett eller to semester. Studenten må regne med å bruke minimum 25 timer effektiv arbeidstid pr uke i snitt på studiene (40 timer ved full progresjon). Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i undervisningen med Fronter og databaserte støttesystemer som viktige verktøy i det faglige og pedagogiske arbeidet.

Undervisningen foregår for denne gruppen normalt mellom kl 08:15 og 18:00. HSH vil tilstrebe å lage en tilrettelagt timeplan med undervisning 2 dager i uka. HSH og UiS samarbeider om dette studieprogrammet, det vil si at i enkelte emner vil deler av undervisningen bli tilbudt fra UiS (for eksempel forelesninger som blir streamet, laboratorieøvelser som blir konsentrert på hele dager).

 

 

Vurderingsformer

Ved utdanningen er det lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emnene. Vurderingsordningen i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, prosjekt eller hjemmeeksamen. Et emne kan også ha en vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappevurdering. I mange av emnene er det studiekrav, som er oppgaver som ikke teller på karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

 

Informasjon om vurderingsordninga framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av emneansvarlig ved semesterstart. Se ellers Forskrift om eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund for nærmere detaljer.

 

 

 

Internasjonalisering

HSH tilrettelegger for at alle studenter skal kunne ta 1-2 semester av utdanningen utenfor Norges grenser. Det er flere avtaler innen EU-programmene Sokrates/Erasmus og Leonardo da Vinci. Du kan lese mer om HSHs utvekslingstilbud.