Studieplan - Kjemi

Utdanningen i kjemifag er et av studieprogrammene i ingeniørfag ved Høgskolen i Bergen. Studiet er primært lagt opp som en 3-årig profesjonsutdanning med stor vekt på praktiske laboratoriearbeider og prosjektoppgaver. Fagene det undervises i skal være verktøy for praktisk bruk av kjemifaget i industriell sammenheng og i offentlig forvaltning, samtidig som det skal gi et godt utgangspunkt for videre studier til mastergrad innen fagfeltet både ved norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

Bachelorstudiet i kjemifag følger rammeplanen for ingeniørutdanning, og har derfor i tillegg til de aktuelle tekniske fagene også et vesentlig innslag av real- og samfunnsfag slik som rammeplanen krever. Fagplanen er utformet slik at målene i rammeplanen for ingeniørutdanningen i størst mulig grad er fulgt opp. Teknisk utstyr og metoder endres raskt. I studiet legges det derfor vekt på å gi studentene grunnleggende kunnskaper i de kjemiske basisfag samt praktisk øving i bruk av moderne dataverktøy for å gi dem et fundament av kunnskaper som er av varig verdi. Det er også et mål at kjemiingeniøren skal ha kunnskaper om prosjektledelse og organisering slik at han/hun kan bidra til samarbeid på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i kjemiingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning.
• Kandidaten har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen de kjemiske spesialiseringsemnene.
• Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

 

Ferdigheter

• Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene.
• Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene.
• Kandidaten kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid. Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.
• Kandidaten kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

 

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data.
• Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Innhald

De to første årene ved kjemiingeniørutdanningen, som er felles, gir en bredde i utdanningen med undervisning i realfag, samfunnsfag og flere kjemifag. Disse fagene skal gi studentene det nødvendige grunnlaget for å forstå fordypningsfagene. Studentene lærer blant annet om oppbygning, virkemåte og drift av industrielle prosessanlegg og av moderne laboratorieinstrumentering.

Studieprogrammet Kjemi tilbyr to studieretninger:

 

• Prosessteknologi
• Miljøteknologi

 

I samarbeid med industribedrifter i Bergensregionen er det utarbeidet en studieretning innen prosessteknologi som er spesielt rettet mot petroleumsindustrien på Vestlandet. Studiet skal gi gode kunnskaper i prosessteknologi og virkemåte til prosessutstyr, spesielt utstyr som brukes i olje- og gassindustrien. Tekniske beregninger innen kjemiteknikk utføres i dag nesten utelukkende ved hjelp av dataprogrammer. Sentralt i studieopplegget for prosessteknologisk studieretning er derfor bruk av simuleringsprogram til tekniske beregninger. Utdanningen har lisenser for bruk av simuleringsprogrammet HYSIS, og studentene vil få opplæring i bruk av dette programmet. Studieretningsfagene skal gi studentene gode kunnskaper i mekaniske enhetsoperasjoner som rørstrøm, varmeoverføring og mekanisk rensing av vann og luft. I tillegg skal kursene gi kunnskaper om fysikalske enhetsoperasjoner som destillasjon, gassabsorbsjon og dekantering. Slike enhetsoperasjoner er viktige elementer i prosessering av olje til salgbare produkter. De fleste industriprosesser er i dag fullstendig automatiserte. Studietilbudet inneholder derfor et grunnleggende fag i prosesstyring og automatisering.

Studieretningen i miljøteknologi har fokus på miljø og bærekraftig utvikling innen områder som vannforsyning, avløps-/avfallsbehandling og havbruk. Grønn kjemi handler om hvordan man reduserer eller helst hindrer forurensning. Videre lærer studentene om vannkvalitet og vannbehandling/rensing av drikkevann og avløpsvann fra industri, fiskeoppdrett og kommunalt avløp. Det legges vekt på kunnskaper om prøvetaking, prøvebehandling og kvalitetssikring av analyseresultater. Studentene skal lære om nødvendige rutiner ved gjennomføring av miljøanalyser og de skal opparbeide seg ferdigheter i å arbeide nøyaktig.

Arbeidsformer

Studiet er en kombinasjon av teori gjennomgått på forelesninger, praktisk arbeid på kjemilaboratorier, rapportering og oppgaveløsing. Gjennom laboratoriearbeidet skal studentene bli kjent med mange ulike typer utstyr og instrumentering. Dette er nødvendig for at utdanningen skal bli yrkesrettet. I de fleste emner er det obligatoriske arbeider med teoriinnleveringer, laboratoriejournaler og/eller rapporter som skal leveres inn. Obligatoriske oppgaver og annen viktig informasjon om de enkelte emner legges ut på skolens web-baserte studiestøttesystem, men en del illustrasjonseksempler og hjelpemateriell kan bare bli delt ut i klasserommet eller auditoriet der undervisningen foregår.

I tilknytning til kjemilaboratoriene er det tilgang på datamaskiner. For øvrig legges det opp til at studentene kan bruke sine egne PC-er i klasserom og grupperom ved bruk av trådløst nettverk.

Etter avtale med faglærerne vil det bli arrangert ekskursjoner. Skolen dekker generelt ikke studentenes utgifter til ekskursjoner.

Vurderingsformer

De fleste fagemner har avsluttende skriftlig eksamen med bokstavkarakter, og i tillegg har fagene obligatoriske arbeidskrav som må være bestått. Noen fagemner har deleksamen(er) underveis i semesteret der karakter på henholdsvis skriftlig skoleeksamen(er) og eventuelt en prosjektoppgave blir beregnet inn i en sluttkarakter. Andre fagemner har sluttvurdering av en vurderingsmappe bestående av flere elementer (for eksempel skriftlig prøve, rapport). Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen for hvert enkelt emne.

Internasjonalisering

Det er lagt til rette for at du kan ta 4. semesteret av utdanningen ved Cape Peninsula University of Technology i Cape Town (Sør Afrika). Det er også lagt til rette for at studieopphold i Belgia, Canada, Danmark, Ungarn og USA kan foretas i 5. og 6. semester. Dersom du ønsker et utenlandsopphold, ta kontakt med instituttet i god tid for å få avklart hvilke fag du bør ta.

Organisering

Bachelorstudiet til kjemiingeniør er treårig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng. De to første studieårene er felles for alle kjemingeniørstudentene. I 5. og 6. semester av studiet fordeler studentene seg på to studieretninger, primært ut fra eget ønske.

 

Hovedelementene i bachelorprogrammet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning

• Fellesemner, 30 studiepoeng
• Programemner, 50 studiepoeng
• Tekniske spesialiseringsemner, 70 studiepoeng
• Valgfrie emner, 30 studiepoeng

 Fellesemner for ingeniørutdanningen
I denne emnegruppen inngår de 3 emnene Teknologiledelse, økonomi og nyskaping, Ingeniørfaglig innføringsemne og Grunnleggende matematikk for ingeniører. Disse emnene er felles for alle ingeniørutdanningene ved høgskolen.

Programemner
I denne emnegruppen inngår emnene Generell kjemi, Organisk kjemi, Videregående matematikk for kjemiingeniører, Fysikk for kjemi og Statistikk og kjemometri.

Tekniske spesialiseringsemner
I denne emnegruppen inngår emnene Instrumentell analyse, Anvendt strømningslære, Fysikalsk kjemi og Bacheloroppgave. To av studieretningsemnene, som er avhenging av valgt studieretning, inngår også i de tekniske spesialiseringsemnene.

Bacheloroppgave
Bacheloroppgaven gjennomføres i det 6. avsluttende semesteret og sammen med vitenskaplige metoder inngår den i det tekniske emnet Bacheloroppgave. I 6. semester vil det i tillegg bare være undervisning i et studieretningsemne. Dette frigjør tid til arbeid med bacheloroppgaven og eventuelle utenlandsstudier kan gjennomføres i forbindelse med dette arbeidet. Faget Bacheloroppgave har et omfang på 20 studiepoeng, og arbeidet med oppgaven kan foregå ved høgskolen eller ute i en bedrift eller institusjon som høgskolen samarbeider med.

Bacheloroppgaven er en selvstendig metode- og problemorientert oppgave med utgangspunkt i et realistisk ingeniørproblem der det kreves kunnskaper og ferdigheter fra sentrale områder i studiet som studentene har vært gjennom i løpet av de fem første semestrene. Oppgaven kan være et samarbeid med en bedrift eller en offentlig etat, eller den kan inngå i utdanningens satsing på forskning og utvikling. Bacheloroppgaven utføres normalt i et samarbeid mellom to eller tre studenter.

Krav om progresjon i studieprogrammet
For å få tildelt bacheloroppgave må studenten ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 120 studiepoeng frem til og med femte semester, inkludert alle emner i første studieår og eventuelle fordypningsemner som oppgaven bygger på. Dispensasjon fra denne regelen kan vurderes etter søknad til studiekoordinator og gjennomført utdanningssamtale.

Valgfrie emner
Et av valgfagene bindes opp mot valgt studieretning. I tillegg kan studentene velge fritt to emner på til sammen 20 studiepoeng helt uavhengig av det studieprogram han/hun tar sikte på å fullføre. Valgfaget brukes til å oppnå større bredde ved at studentene har mulighet til å velge fag under andre studieprogram ved avdelingen, under andre avdelinger ved høgskolen, eller fag fra andre utdanningsinstitusjoner i inn- eller utland som ikke overlapper med noen av de andre emnene i studieprogrammet. Valgfagpoengene kan også brukes til å oppnå større fordypning eller spesialisering ved å ta ekstra kjemifag ut over minimumskravene i fagplanen.