Studieplan - Master i klinisk fysioterapi

Mastergradsstudium i klinisk fysioterapi med fordypningsmuligheter innen

• Fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser
• Fysioterapi ved muskel-, skjelett-, revmatiske og ortopediske lidelser

Sykdombildet i Norge som i andre vestlige land er dominert av sammensatte lidelser. I denne kategorien finner vi muskelskjelettlidelser, som er hovedårsak til sykefravær og uføretrygding i Norge. Tilstander som tradisjonelt har vært kirurgens domene, som senesmerter, leddslitasje og ryggsmerter, viser seg i mange tilfeller å respondere godt på fysioterapi, og fysioterapi har i svært mange tilfeller lavere samfunnsøkonomiske omkostninger enn kirurgi. En annen kategori av ikke-smittsomme sykdommer er hjerte- og lungelidelser. Fysioterapi er sentralt i arbeidet med forebygging, behandling og rehabilitering av disse lidelsene. Gjennom fysioterapi kan innsikt i sykdom og endring til mer aktiv livsstil gi bedre livskvalitet for den enkelte, og en samfunnsøkonomisk gevinst. Forekomsten av muskelskjelettplager og hjerte-/lungesykdommer antas å øke i årene som kommer.

Samfunnsutviklingen har gitt oss levevaner som i større grad enn før medfører stillesitting og bevegelser med lite variasjon. For å møte utfordringene forbundet med en aldrende befolkning og med økende forekomst av sykdommer som skyldes levevaner, er det behov for fysioterapeuter med god klinisk kompetanse, selvstendig vurderingsevne, oppdaterte kunnskaper fra forskning og refleksjonsevne om egen rolle og kompetansebakgrunn. Ved mastergradsstudiet i klinisk fysioterapi, med fordypningsmuligheter innen hjerte- og lunge lidelser eller muskelskjelett, revmatiske og ortopediske lidelser vektlegges solide kunnskaper og ferdigheter innen undersøkelse, diagnostikk, forebygging og behandling. Kandidatene gjør seg kjent med relevant og ny forskning, og får egen erfaring som forskere ved skriving av mastergradsoppgave. Kandidatene kvalifiserer seg til selvstendige roller i spesialist- og primærhelsetjeneste, til faglige ledere, til ledere i tverrfaglige team og pådrivere for kvalitetsarbeid. En mastergrad er et nødvendig skritt på veien til utvikling av forskningskompetanse. Studiet kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram

Hovedmålet med studiet er å bidra til en bedre helsetjeneste for pasienter med hjerte- og lungelidelser eller muskelskjelett, revmatiske og ortopediske lidelser, ved å utdanne fysioterapeuter på mastergradsnivå med fordypning innen fagfeltene. Mennesket er innfallsvinkel for studiet, som kropp, erfaringsbærer, aktør og samhandler. Kjønn og kultur sees på som viktig for hvordan mennesker handler og samhandler. Studiet utdanner kandidater med evne til faglig refleksjon og høye yrkesetiske, faglige og vitenskapelige standarder og verdier.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten...

• har inngående kunnskap innenfor klinisk fysioterapi og dybdekunnskap innenfor fordypningsområdet
• kan anvende teorier, undersøkelses- og behandlingsmetoder, klassifikasjonsmåter og fortolkningsrammer innenfor fagområdet på en analytisk måte
• kan anvende forskningsbasert kunnskap på en kritisk og analytisk måte

Ferdigheter:

Kandidaten...

• har spesialisert kompetanse i undersøkelse, forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering av pasienter med hjerte- og lungelidelser/ muskelskjelett, revmatiske og ortopediske lidelser
• kan gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt og i tråd med gjeldende vitenskapelige og forskningsetiske normer

Generell kompetanse:

Kandidaten...

• kan bidra til analytisk og kritisk tenkning i vurdering, valg, planlegging og utøvelse av klinisk fysioterapi til pasienter med problemer innen fordypningsområdene
• kan samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, iverksetting og organisering av fysioterapitiltak
• kan anvende faglige kunnskaper på en reflektert måte, og kan forholde seg kritisk og undersøkende til egen faglig praksis
• kan arbeide kunnskapsbasert, og implementere best tilgjengelig kunnskap i praksisfeltet.
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan bidra til innsikt og kompetanse i samarbeid slik at pasientens fysioterapitilbud ses i en tverrfaglig sammenheng og på tvers av tjenestenivåene
• kan formidle fagets og utdanningens plass i og relevans for samfunnet
• kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Praksis

Studentene gjennomfører i løpet av 2. og 3. semester 10 uker veiledet praksis, tilsvarende 15 studiepoeng. Praksisstudiene gjennomføres i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Hovedvekt vil legges på en dypere innsikt innen tjenestenivåene i helsetjenesten, og på evaluering og begrunnelse av klinisk praksis samt endringspåvirkning i praksisfeltet. Studentene vil få øvelse innen klinisk ferdighetstrening i praksis og under samlinger ved høgskolen.

Det er utarbeidet en egen plan for praksis hvor det gis nærmere informasjon om praksistudiet. Heftet er tilgjengelig på itslearning.

Internasjonalisering

Studenter på mastergradsstudium i klinisk fysioterapi kan reise på utveksling til Duke University i USA og til europeiske samarbeidspartnere. Det kan også legges til rette for et opphold hos våre internasjonale samarbeidspartnere i forbindelse med mastergradsoppgaven. Mer informasjon om utveksling.

Organisering

Studiet er organisert som et fulltidsstudium over 2 år med 120 studiepoeng fordelt på fire semestre. Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i ukesamlinger ved høgskolen. Første året får studentene teoretiske basiskunnskaper og praktiske ferdigheter relatert til fysioterapi for pasientgrupper innen masterstudiets fordypninger. Studentene skal få en forutsetning til å forstå ulike perspektiver på kropp, funksjon, helse, sykdom og kommunikasjon samt tilegne seg kunnskap innen treningslære og forskningsmetodikk. Andre året skal i hovedsak disponeres til valgfri klinisk retning og til masteroppgaven. Praksisstudiene på 10 uker vil tidsmessig bli lagt til periodene mellom ukesamlingene i andre og tredje semester. Studentene følger emner i den rekkefølgen de er satt opp i fagplanen. Når ett emne er gjennomført forventes det at studenten bringer denne kunnskapen med seg til nye læringssituasjoner og integrerer den i det videre studiearbeidet. Alle tidligere emner må være bestått før masteroppgaven kan innleveres for endelig vurdering. Forventet ukentlig arbeidstid i fulltidsstudium er 40 timer.