Studieplan - Master i klinisk sykepleie - Diabetessykepleie

Faglig profil for Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie er klinisk fagledelse. Det innebærer at utdanningen har som mål å utdanne sykepleiere som kombinerer klinisk spesialkompetanse og analytisk kompetanse, og som kan foreta selvstendig, forskningsbasert vurdering og beslutning i komplekse situasjoner. Studiet fokuserer på forbedring av faglig standard i klinisk praksis og omfatter tilrettelegging av pasientomsorgen for å ivareta pasientens behov. Satsningsområdene er: sykepleiekompetanse, kunnskapsbasert praksis og pasientnær klinisk forskning og fagutvikling. Forskningsaktivitet kombinert med klinisk kompetanse er vesentlig for å kunne tilby en sykepleietjeneste av god kvalitet.

Utdanningens mål er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og aktivt delta i faglig utviklingsarbeid og forskning slik helsetjenesten etterspør.

Mastergradsstudiet er utformet for å imøtekomme utfordringene i helsetjenesten og tilbyr en kombinasjon av klinisk spesialistkompetanse og evne til klinisk fagledelse basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse og problemløsning. Forskning er en av helsetjenestens fire oppgaver, og det er nødvendig at sykepleiere tar aktivt del også i dette fagarbeidet. En mastergrad er et nødvendig skritt på veien til utvikling av forskningskompetanse.

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid men også til undervisning, helseledelse, fagutvikling og forskning. Sykepleiere er den største av alle profesjonene i spesialisthelsetjenesten og nøkkelpersoner innen helsetjenesten generelt. Med økt kompetanse til systematisk å kunne dokumentere hvilke faktorer som gir den beste oppfølging og behandling eller effekt av forebyggende tiltak, og å utvikle ny kunnskap innen studieretning, vil de kunne bidra til å heve kvaliteten på helsetjenester i samfunnet.

Master i klinisk sykepleie kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram. Studiet kvalifiserer videre til å arbeide som spesialsykepleier med særskilt ansvar for avansert klinisk sykepleie og klinisk fagledelse, Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid. Under kommer en mer spesifikk beskrivelse av de ulike spesialiseringene og hva de kvalifiserer til.

Studiet oppfyller rammeplanens krav og forskrift til helsesøsterutdanning, videreutdanning i barnesykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie eller operasjonssykepleie fastsatt i rammeplan og forskrift av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt forskrift om krav til mastergrad § 3, Kunnskapsdepartementet, 1. desember 2005. Forskrift om opptak, studier og eksamen reguleres av "Lov om universiteter og høyskoler" av 1. april 2005. Andre sentrale dokumenter som ligger til grunn for studieplanen er St. meld. Nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning, St. meld. nr. 47 (2008-09) Samhandlingsreformen. . St. meld. Nr. 10 (2012-13), God kvalitet-trygge tjenester.

Diabetes sykepleie:

Diabetes Mellitus er en kronisk sykdom med stor utbredelse. Tall kan tyde på at det nå er over 350 000 personer med diabetes i Norge. Halvparten av dem vet ikke at de har diabetes. Det er av avgjørende betydning at helsetjenesten har nødvendig kompetanse og tilfredsstillende tilgang på godt kvalifisert personell til å ivareta denne gruppen pasienter i årene som kommer. Kandidater med fullført mastegradsutdanning i klinisk sykepleie med spesialisering diabetes sykepleie oppnår en spisskompetanse der informasjon, støtte og veiledning til pasienter og pårørende er sentralt.

Diabetes sykepleiers kompetanse er et viktig bidrag til mestring og god livskvalitet for den enkelte med diabetes og kan samtidig bidra til å forebygge eller forsinke utviklingen av komplikasjoner og følgesykdommer. Oppfølging og behandling av diabetes krever høy kompetanse innen så vel medisinske som psykososiale og pedagogiske emner.

Diabetes sykepleiere oppnår spesialkompetanse til å arbeide innen diabetesomsorgen i alle deler av helsetjenesten.

Læringsutbytte

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har spesialisert innsikt og handlingskompetanse til å mestre komplekse situasjoner innen sin spesialitet
• bidrar til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer
• analyserer og vurderer klinisk faglige og vitenskapelig problemstillinger

Ferdigheter:
Kandidaten...

• samhandler med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
• anvender omfattende kunnskapssøk relatert til spesifikke kliniske spørsmål og samler passende og relevant kunnskap fra forskjellige kunnskapskilder
• gransker kritisk eksisterende teorier, metoder og praksis innenfor fagområdet.
• planlegger og gjennomfører et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• arbeider kunnskapsbasert, det vil si planlegger og utøver sykepleie basert på kritisk vurdert forskning, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov
• anvender sine kunnskaper i "clinical audit" til å vurdere resultater og utvikle forbedrede prosedyrer i helsetjenesten og kvalitetssikre sykepleietjenesten

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• anvender sine faglige kunnskaper kritisk og reflekterer over egen kliniske praksis
• forklarer etiske begrensninger, utviser kritiske vurderinger og viser veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
• underviser og formidler sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og fagtidsskrifter
• deltar i offentlige debatter om eget fagområde, både nasjonalt og internasjonalt

En kandidat med studieretning diabetes sykepleie, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter gjennomført 60 studiepoeng:

Kunnskap:

Kandidaten...

• har spesialisert innsikt og handlingskompetanse og kan mestre komplekse situasjoner innen diabetes sykepleie

Ferdigheter:
Kandidaten...

• anvender kunnskap om ulike diabetesformer for å kunne sette i verk forebygging, utredning og behandlingstiltak (inkludert livsstilsintervensjoner) som kan fremme helse, mestring og livskvalitet
• arbeider kunnskapsbasert, det vil si planlegger og utøver sykepleie basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientens preferanser og behov
• planlegger og gjennomfører et avgrenset utviklings- eller forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• samhandler med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• bidrar til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestesteder og tjenestenivåer
• analyserer faglig kunnskap kritisk og reflektere over egen praksisutøvelse
• arbeider selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• formidler sin spesialiserte kompetanse til samarbeidspartnere i helsetjenesten
• anvender sin kompetanse på nye områder for å bidra til fagutvikling
• har kompetanse, slik at yrkesutøveren kan veilede personer med diabetes, deres pårørende og andre yrkesgrupper

Praksis

Begrepet kliniske studier gjelder for fulltidsstudier der praksis vurderes til bestått /ikke bestått. For studieretning diabetessykepleie og kardiologisk sykepleie er praksis (150 timer) et obligatorisk arbeidskrav som godkjennes av faglærer. De kliniske studiene er i sin helhet fagspesifikk og skal sikre progresjon i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Hovedvekten og 90%, av de kliniske studiene skal være knyttet til pasientnære situasjoner.

Arbeidsformer

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene. Studentene skal gjennom ulike arbeidsformer tilegne seg læringsutbyttene.

Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, gruppearbeid, kliniske studier/praksisstudier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra praksisstudiene. Studiet er derfor lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe. Itslearning brukes som studiestøttesystem.

Deler av undervisningen er felles for flere studieretninger og fremgår av timeplanene. Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i samlinger som i stor grad kombinerer ressursforelesninger med studentaktive læringsformer.

Vurderingsformer

Ut fra forventet læringsutbytte, faglig innhold, pedagogisk metode og undervisningsformer vil studentene møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er alle former for obligatoriske arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• Skriftlige oppgaver
• Kliniske studier
• Presentasjon av eget arbeid i plenum
• Deltakelse i nettbaserte læringsformer og tester
• Deltagelse i ferdighetstrening og simulering
• Obligatorisk veiledning på oppgaver, og deltagelse på oppgaveseminar
• Obligatorisk veiledning på masteroppgaven, og deltagelse på masteroppgaveseminar.

 Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene på form og innhold. Alle arbeidskravene må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet.

Eksamen

Studentene vurderes med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Eksamensformer som benyttes på studiet er:

• Gruppeeksamen
• Muntlig gruppeeksamen
• Skriftlig eksamen under tilsyn
• Individuell hjemmeeksamen
• Praksisvurdering
• Masteroppgave

Krav til studieprogresjon

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen i emnet. Innhold og omfang av obligatorisk undervisning fremgår av emnebeskrivelsen. Enkelte emner har forkunnskapskrav.

Kliniske studier/praksisstudier er obligatorisk og hver praksis periode må være bestått før studentene kan starte neste praksis periode.

For å levere masteroppgaven må alle forutgående emner være bestått. Se ellers emnebeskrivelsene for mer konkret informasjon.

Internasjonalisering

Høgskolen har bred satsing på internasjonalisering med student- og lærerutveksling og forskningssamarbeid. I forbindelse med masteroppgaven kan studentene inkluderes i de ansattes forskningsprosjekt og internasjonale samarbeidsrelasjoner. Dersom studenten er tilknyttet et internasjonalt forskningssamarbeid, kan det være aktuelt med en bi-veileder fra aktuell samarbeidspartner i arbeidet med masteroppgaven.

Studiet har utvekslingsavtaler knyttet til Nordplus og Erasmus, og har samarbeidsavtaler med institusjoner i Sverige, Danmark, Island og Litauen, Belgia, Canada.

Informasjon om utveksling knyttet til den enkelte studieretning fremgår av høgskolens nettsider.

Organisering

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie med studieretning diabetessykepleie tilbys på Campus Bergen.

Studenter gjennomfører som hovedregel studiene i Bergen. Praksis, simuleringstrening og masteroppgaveseminarer kan finne sted utenfor studentens nærregion.

Studieretning diabetessykepleie gjennomføres i sin helhet på deltid over totalt 6 semester. Studenter som velger å avslutte studiet etter 60 studiepoeng (2 eller 3 semestre), oppnår kvalifikasjon som diabetessykepleier (i henhold til rammeplan).

Et fulltidsstudium tilsvarer et arbeidsomfang på 40 studentarbeidstimer per uke og 1600 timer per år eller 27 timer pr. studiepoeng.