Studieplan - Master i klinisk sykepleie

Hausten 2014

Studieprogrammet gjelder for studenter som starter på masterstudiet høsten 2015

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie med spesialitetene helsesøster, diabetes sykepleie og kardiologisk sykepleie ble akkreditert av NOKUT januar 2010. Studiet sin faglige profil er klinisk sykepleie der fokus er klinisk fagledelse. Studiet fokuserer på forbedring av faglig standard i klinisk praksis og omfatter styring av pasientomsorgen for å ivareta pasientens behov. Satsningsområdene er: sykepleiekompetanse, kunnskapsbasert praksis og pasientnær klinisk forskning og fagutvikling. Forskningsaktivitet kombinert med klinisk kompetanse er vesentlig for å kunne tilby en sykepleietjeneste av god kvalitet.

Høsten 2015 etableres ytterligere fire spesialiseringer under mastegradsstudiet klinisk sykepleie. Dette er spesialisering i barne-, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Disse spesialiseringene har samme profil og satsningsområde som er skissert over, og vil tilføre helsetjenesten flere med kompetanse til å yte god spesialsykepleie til pasienter og deres pårørende, samt til å initiere og aktivt delta i faglig utviklingsarbeid og forskning slik helsetjenesten etterspør. Kompleksiteten i helsetjenesten krever at det utdannes flere sykepleiere med denne form for spesialistkompetanse.

De store utfordringene i helsevesenet, som blant annet behovet for ny kunnskap om årsaker til og behandling av sykdom, ny og avansert teknologi og økte forventninger om at flere og flere sykdommer skal kunne forebygges og behandles, krever økt kompetanse hos aktørene i helsevesenet og ikke minst økt forskningsinnsats.

Mastergradsstudiet er utformet for å imøtekomme utfordringene i helsetjenesten og tilbyr en kombinasjon av klinisk spesialistkompetanse og evne til klinisk fagledelse basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse og problemløsning. Forskning er en av helsetjenestens fire oppgaver, og det er nødvendig at også sykepleiere tar aktivt del i dette fagarbeidet. En mastergrad er et nødvendig skritt på veien til utvikling av forskningskompetanse.

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie har som mål å utdanne sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid men også til undervisning, helseledelse fagutvikling og forskning. Sykepleiere er den største av alle profesjonene i spesialisthelsetjenesten og nøkkelpersoner innen helsetjenesten generelt. Med økt kompetanse til systematisk å kunne dokumentere hvilke faktorer som gir den beste oppfølging og behandling eller effekt av forebyggende tiltak, og å utvikle ny kunnskap innen spesialiteten, vil de kunne bidra til å heve kvaliteten på helsetjenester i samfunnet.

Mastegradsstudiet i klinisk sykepleie tilbyr følgende spesialiseringer:

spesialisering helsesøster
spesialisering diabetes sykepleie
spesialisering kardiologisk sykepleie
spesialisering barnesykepleie
spesialisering anestesisykepleie
spesialisering intensivsykepleie
spesialisering operasjonssykepleie

Studiet kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram. Det kvalifiserer videre til å arbeide som spesialsykepleier med særskilt ansvar for avansert klinisk sykepleie, klinisk fagledelse, oppgaver i forbindelse med utdanning av helsepersonell og for ledende stillinger i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid. Under kommer en mer spesifikk beskrivelse av de ulike spesialiseringene og hva de kvalifiserer til.

Studiet oppfyller rammeplanens krav og forskrift til helsesøsterutdanning, videreutdanning i barnesykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie fastsatt i rammeplan og forskrift av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt forskrift om krav til mastergrad § 3, Kunnskapsdepartementet, 1. desember 2005. Forskrift om opptak, studier og eksamen reguleres av "Lov om universiteter og høyskoler" av 1. april 2005. Andre sentrale dokumenter som ligger til grunn for studieplanen er St. meld. Nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning, St. meld. nr. 47 (2008-09) Samhandlingsreformen. . St. meld. Nr. 10 (2012-13), God kvalitet-trygge tjenester.

Helsesøster:
Kandidater med fullført mastergradsutdanning i klinisk sykepleie med spesialisering helsesøster, oppnår spesifikk kompetanse til å utøve helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. De vil også være en talsperson for disse gruppene. Helsesøsters hovedansvarsområde er knyttet til kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsesøster når via disse tjenestene alle barn, unge og deres familier.

Helsesøsterutdanningen er i tråd med og tilpasset sentrale og lokale helsepolitiske prioriteringer. Forebygging er et viktig element i Samhandlingsreformen. Spesialisering som helsesøster gir også en generell kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid og tverrprofesjonelt samarbeid.

Hovedarbeidsområdet til helsesøstre er innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten i en kommune. Andre arbeidsområder er helsetjenester for innvandrere og flyktninger, miljørettet helsevern og smittevernarbeid.

Diabetes sykepleie:
Diabetes Mellitus er en kronisk sykdom med stor utbredelse. Tall kan tyde på at det nå er over 350 000 personer med diabetes i Norge. Halvparten av dem vet ikke at de har diabetes. Det er av avgjørende betydning at helsetjenesten har nødvendig kompetanse og tilfredsstillende tilgang på godt kvalifisert personell til å ivareta denne gruppen pasienter i årene som kommer. Kandidater med fullført mastegradsutdanning i klinisk sykepleie med spesialisering diabetes sykepleie oppnår en spisskompetanse der informasjon, støtte og veiledning til pasienter og pårørende er sentralt.

Diabetes sykepleiers kompetanse er et viktig bidrag til mestring og god livskvalitet for den enkelte med diabetes og kan samtidig bidra til å forebygge eller forsinke utviklingen av komplikasjoner og følgesykdommer. Oppfølging og behandling av diabetes krever høy kompetanse innen så vel medisinske som psykososiale og pedagogiske emner.

Diabetes sykepleiere oppnår spesialkompetanse til å arbeide innen diabetesomsorgen i alle deler av helsetjenesten.

Kardiologisk sykepleie:
Mer enn 60 % av befolkningen blir i løpet av livet rammet av hjertesykdom. Hjerte-kar lidelser er dermed dominerende i sykdomsbildet i befolkningen. Fagfeltet er bredt, pasientgruppen stor, og kompleks helsesvikt i flere aldersgrupper gjenspeiler behov for kvalifisert sykepleie. Det er en rivende utvikling innen det kardiologiske fagfeltet. Teknologiske nyvinninger gir grunnlag for nye behandlingstilbud til store pasientgrupper. Behandlingsmulighetene utfordrer helsepersonell innen ulike spesialfelt til samarbeid og koordinering for å oppnå helhet og kontinuitet i møtet med pasientens behov. Dette krever høy kompetanse hos sykepleierne.
Høgskolen i Bergen er den eneste høgskole i landet som tilbyr mastergrad i klinisk sykepleie med spesialisering i kardiologisk sykepleie.

Kandidater med fullført mastergradsutdanning i klinisk sykepleie med spesialisering i kardiologisk sykepleie oppnår kompetanse til å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med beste tilgjengelig kunnskap fra forskning, for å kunne gi oppfølging og behandling av høy faglig kvalitet. Refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisutøvelsen bidrar til at teoretisk kunnskap omsettes i praktisk handling.

Spesialsykepleiere i kardiologi arbeider med alle typer hjertepasienter i sykehus på medisinske og kirurgiske avdelinger, i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud.

Barnesykepleie:
Kandidater med fullført mastergradsutdanning i klinisk sykepleie med spesialisering i barnesykepleie oppnår kunnskap og handlingskompetanse i barnesykepleie. Fagfeltet er bredt, og omfatter alle organsystem som inngår i voksen-medisinske spesialområder, og tilsvarende innen det kirurgiske felt. For å utøve barnesykepleie til pasienter og bistå deres pårørende i et høyteknologisk miljø, kreves høy kompetanse hos sykepleierne. Fokus på familiens betydning som ressurs og for mestring, er vesentlig.

Barnesykepleiere skal kunne ivareta akutt og /eller kritisk syke barn i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag og skal kunne bistå barn og deres pårørende i et høyteknologisk miljø innen spesialist og kommunehelsetjenesten. Videre skal barnesykepleiere kunne ivareta barn med kronisk sykdom som i perioder gjør dem kritisk syke, men som i hovedsak har vedvarende behov for behandling, omsorg og veiledning for best mulig å mestre sin kroniske tilstand hjemme. Barnesykepleiers kompetanse er et viktig bidrag til mestring og god livskvalitet for det enkelte barn og foreldre, samt innen helsefremmende og forebyggende arbeid og tverrprofesjonelt samarbeid.

Hovedarbeidsområdet til en barnesykepleier er barneavdelinger, voksenavdelinger med barneenhet, avdeling for nyfødte, og poliklinikker og med undervisning og fagledelse. Utviklingen i helsetjenesten med økende grad av avansert medisinsk behandling også utenfor spesialisthelsetjenesten gjør at barnesykepleiere er aktuelle som konsulenter og arbeidstakere innenfor flere områder i helsetjenesten, også utenfor sykehusene.

Anestesisykepleie:
Hvert år mottar ca. en tredjedel av Norges befolkning behandling ved norske sykehus og mange vil ha behov for smertelindring og anestesi i forbindelse med undersøkelse, behandling og kirurgiske inngrep. Hvert år utfører Kirurgisk serviceklinikk ved Haukeland universitetssykehus alene, ca. 20000 kirurgiske inngrep.

Kandidater med fullført master i klinisk sykepleie med spesialisering i anestesisykepleie oppnår kunnskap og handlingskompetanse i anestesisykepleie, anestesiologi og bruk av elektromedisinsk utstyr. Denne kompetansen benyttes under utøvelse av anestesisykepleie til akutt og eller kritisk syke pasienten før, under og etter anestesi.

Hovedarbeidsområdet til en anestesisykepleier er operasjonsavdelinger ved landets mange sykehus, men har også en naturlig funksjon i den pre-hospitale tjenesten - ambulanse og legevakt, ved akutt mottak, preoperative poliklinikker, postoperative avdelinger og smerteklinikker. Anestesisykepleierne er også ansatt offshore som SAR sykepleiere, i Det Norske Forsvaret - i beredskap og krigsområder og hos hjelpeorganisasjoner i nøds innsats.

Intensivsykepleie:

To av tre innleggelser ved norske sykehus skyldes et behov for øyeblikkelig hjelp. De vanligste lidelsene som medfører hasteinnleggelser ved er hjerte- og karsykdommer, skader og ulike sykdommer i åndedrettssystemet

Intensivmedisinsk behandling og overvåkning retter seg mot pasienter med akutt eller truende svikt i en eller flere vitale organfunksjoner, og der svikten antas å være reversibel. I følge norsk intensivregister (NIR) behandles hvert år ca. 10 000 personer ved norske intensivavdelinger. Intensivpasientene kjennetegnes av alvorlig sykdom/skade, høy ressursbruk og en høy dødelighet sammenlignet med de fleste andre pasientgrupper.

Kandidater med fullført mastergrad i klinisk sykepleie med spesialisering i intensivsykepleie, oppnår kompetanse til å ivareta menneskers reaksjoner på livstruende sykdom eller skade, og utøve sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter, i alle aldre, og deres pårørende. Basert på intensivpasientens opplevelser, behov og ressurser har intensivsykepleie en forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon. Intensivsykepleie ytes til mennesker som er svært sårbare og ofte ute av stand til å kommunisere egne behov, og respekten for menneskers liv og iboende verdighet skal prege yrkesutøvelsen.

Hovedarbeidsområde til en intensivsykepleier er primært ved intensiv-, overvåkings-, postoperativ-, intermediær-, nyfødtintensivavdelinger, AMK-sentraler og akuttmottak. Utviklingen i helsetjenesten med økende grad av avansert medisinsk behandling også utenfor spesialisthelsetjenesten gjør at intensivsykepleiere er aktuelle som konsulenter og arbeidstakere innenfor flere områder i helsetjenesten, også utenfor sykehusene.

Operasjonssykepleie:
Hvert år mottar ca. en tredjedel av Norges befolkning behandling ved norske sykehus. Den vanligste årsaken er skader og mange vil ha behov for kirurgi. Hvert år utfører Kirurgisk serviceklinikk ved Haukeland universitetssykehus alene, ca. 20000 kirurgiske inngrep.

Kandidater med fullført master i klinisk sykepleie med spesialisering operasjonssykepleie, oppnår spesialkompetanse innen kirurgi, hygiene og omsorg. Sentrale elementer i operasjonssykepleien er å kunne assistere ved kirurgiske inngrep og tilrettelegge for trygg gjennomføring. Operasjonssykepleieren har et selvstendig ansvar for å overvåke den hygieniske standarden gjennom infeksjonsforebyggende tiltak i forhold til pasient, personell, omgivelsene og utstyr, samt forsvarlig kontroll og håndtering av instrumenter, kompresser osv. Operasjonssykepleieren har også et spesielt ansvar knyttet til forsvarlig leiring av pasienten for å unngå trykk-, strekk-, og nerveskader, og for å unngå nedkjøling og traumatisering som følge av kirurgiske inngrep. Funksjonene ¿steril utøvende¿ og ¿koordinerende¿ er en del av det kirurgiske teamet ved all kirurgisk behandling eller undersøkelser.

Basert på den kirurgiske pasientens opplevelser, behov og ressurser har operasjonssykepleie en forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon. Operasjonssykepleie ytes til mennesker som er svært sårbare og ofte ute av stand til å kommunisere egne behov. Respekten for menneskers liv og iboende verdighet skal prege yrkesutøvelsen.

Hovedarbeidsområdet til en spesialsykepleier er i operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgisk poliklinikk, akuttmottak, skadestuer og legevakt, sterilsentral, og i katastrofeteam.

Målgruppe og opptakskrav
Målgruppen er sykepleiere som vil ta mastergrad i klinisk sykepleie innen spesialitetene:

Helsesøster
Diabetes sykepleie
Kardiologisk sykepleie
Barnesykepleie
Anestesi sykepleie
Intensiv sykepleie
Operasjonssykepleie

Opptakskrav er bachelorgrad i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier. I tillegg kreves det 1 års yrkesrelevant praksis for spesialiteten helsesøster, diabetes sykepleier eller kardiologisk sykepleie. For spesialitetene barne-anestesi- intensiv- og operasjonssykepleie kreves det minst 2 års relevant yrkespraksis.

Studenter som allerede har videreutdanning i anestesi-, barne- eller intensivsykepleie (90 studiepoeng) etter rammeplan godkjent 17.11.99. får innpass for 60 studiepoeng i mastergradsstudiet i Klinisk sykepleie. Studentene som allerede har en videreutdanning i anestesi-, barne- eller intensivsykepleie har ikke anledning til å søke opptak til spesialiteten mer enn en gang og må søke suppleringsopptak på 60 studiepoeng.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført mastergrad i klinisk sykepleie skal kunne:

Kunnskaper:

ha spesialisert innsikt og handlingskompetanse til å mestre komplekse situasjoner innen sin spesialitet
kunne bidra til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer
analysere og vurdere klinisk faglige og vitenskapelig problemstillinger

Ferdigheter:

samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
anvende omfattende kunnskapssøk relatert til spesifikke kliniske spørsmål og samler passende og relevant kunnskap fra forskjellige kunnskapskilder
granske kritisk eksisterende teorier, metoder og praksis innenfor fagområdet.
planlegge og gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
arbeide kunnskapsbasert, det vil si planlegger og utøver sykepleie basert på kritisk vurdert forskning, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov
anvende sine kunnskaper i "clinical audit" til å vurdere resultater og utvikle forbedrede prosedyrer i helsetjenesten og kvalitetssikre sykepleietjenesten

Generell kompetanse:

anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen kliniske praksis
forklare etiske begrensninger, utviser kritiske vurderinger og viser veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
undervise og formidle sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og fagtidsskrifter
delta i offentlige debatter om eget fagområde, både nasjonalt og internasjonalt

En kandidat med spesialiteten helsesøster, skal etter gjennomført 60 studiepoeng:

Kunnskaper:

utøve helsesøstertjeneste ut i fra en forståelse av at det er ulike perspektiv på helse
vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling i et økologisk perspektiv og iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak
vurdere og påvirke ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse

Ferdigheter:

planlegge, administrere og utvikle helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter og rammebetingelser og lokale forhold
utøve helsesøstertjenesten med utgangspunkt i befolkningens behov og i samarbeid med befolkningen
delta aktivt i og påvirke kommunens helseplanlegging, dokumentere skriftlig og formidle kunnskap om helseforhold til lokale beslutningsmyndigheter og andre etater
utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenester
initiere og delta i et forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid

Generell kompetanse:

reflektere over og ta standpunkt til sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma, være bevisst egne verdier og normer, og arbeide etisk forsvarlig
videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som helsesøster
bidra til fagutvikling og forskning innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten

En kandidat med spesialiteten diabetes sykepleie, skal etter gjennomført 60 studiepoeng:

Kunnskaper:

ha spesialisert innsikt og handlingskompetanse og kan mestre komplekse situasjoner innen diabetes sykepleie

Ferdigheter:

anvende kunnskap om ulike diabetesformer for å kunne sette i verk forebygging, utredning og behandlingstiltak (inkludert livsstilsintervensjoner) som kan fremme helse, mestring og livskvalitet
arbeide kunnskapsbasert, det vil si å planlegge og utøve sykepleie basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientens preferanser og behov
planlegge og gjennomføre et avgrenset utviklings- eller forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten

Generell kompetanse:

bidra til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestesteder og tjenestenivåer
analysere faglig kunnskap kritisk og reflektere over egen praksisutøvelse
arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
formidle sin spesialiserte kompetanse til samarbeidspartnere i helsetjenesten
anvende sin kompetanse på nye områder for å bidra til fagutvikling
ha kompetanse, slik at yrkesutøveren kan veilede personer med diabetes, deres pårørende og andre yrkesgrupper

En kandidat med spesialiteten kardiologisk sykepleie skal etter gjennomført 60 sp:

Kunnskaper:

ha spesialisert innsikt og kunnskaper til å mestre komplekse situasjoner innen kardiologisk sykepleie

Ferdigheter:

anvende kunnskap om ulike hjertesykdommer for å kunne sette i verk forebygging, utredning og behandlingstiltak, inkludert livsstilintervensjoner
arbeide kunnskapsbasert, det vil si planlegge og utøve sykepleie basert på kritisk vurdert forskning, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov innenfor de rammer den aktuelle arbeidsplass er underlagt
planlegge og gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
kunne finne frem til, kritisk vurdere og anvende forskningsresultater på en reflektert måte

Generell kompetanse:

samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
bidra til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer
gjøre selvstendige kliniske vurderinger og beslutninger om sykepleietiltak som kan fremme helse, mestring og livskvalitet
ha pedagogisk kompetanse, slik at yrkesutøveren kan veilede personer med hjertesykdom, deres pårørende og andre yrkesgrupper
formidle spesialisert kompetanse til samarbeidspartnere i helsetjenesten
kritisk kunne vurdere faglig kunnskap og reflektere over egen praksisutøvelse

En kandidat med spesialiteten barnesykepleie, skal etter gjennomført 90 studiepoeng:

Kunnskaper:

ha avansert kunnskap om barnesykepleie som fag og barnesykepleiers funksjon og ansvar i helsevesenet og samfunn
ha avansert kunnskap om hvordan observere, identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov for sykepleie ved svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner, samt ha kunnskap om forebygging i forbindelse med ulike operative inngrep
ha avansert kunnskap om fysiologi, patofysiologi, kirurgiskog medisinsk behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom eller skade, samt ha inngående kunnskap om mikrobiologi og hygiene knyttet til operative inngrep
ha avansert kunnskaper som sikrer at avansert elektromedisinsk utstyr som anvendes i behandling og overvåkning er på en forsvarlig måte, og tar hensyn til pasientens fysiske og psykiske reaksjoner knyttet til bruken av utstyret
ha avanserte kunnskaper om etiske-, juridiske-, og administrative forhold av spesiell relevans for utøvelsen av barnesykepleie
ha inngående kunnskaper om vitenskapsteoretiske og teoretiske grunnlag og metoder for forskning og kunnskapsutvikling i barnesykepleie

Ferdigheter:

kunne utøve barnesykepleie basert på best tilgjengelige kunnskap til pasienter med aktuell eller potensiell svikt i livsviktige funksjoner, og til pasienter som skal til kirurgisk behandling eller undersøkelse
kunne utøve barnesykepleie basert på best tilgjengelige kunnskap til pasienter med aktuell eller potensiell svikt i livsviktige funksjoner
kunne gi medisinsk behandling bestemt av lege i akutt/kritiske situasjoner
kunne gi situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere i akuttavdelinger
kunne samarbeide i tverrfaglige team ved pleie og behandling av akutte og kroniske smertetilstander
kunne anvende hygieniske prinsipper, forebygge infeksjoner og bidra til pasientens sikkerhet
kunne utøve barnesykepleie til pasienter pre- og postoperativt, og til pasienter som har vært utsatt for skader/ulykker og/eller som har svikt i livsviktige funksjoner
kunne utøve barnesykepleie med et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger
kunne mestre bruk og kontroll av avansert medisinsk teknisk utstyr og ha kunnskap om risikomomenter knyttet til bruk av slikt utstyr

Generell kompetanse:

kunne utøve barnesykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser ved det å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk eller medisinsk behandling
kunne selvstendig dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid i en akuttavdeling
kunne mestre samhandling med pasienter og pårørende i ulike aldersgrupper, livssituasjoner og fra ulike kulturer ved akutt og/eller kritisk sykdom
kunne reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig
kunne ta ansvar for pasienten og ivareta pårørende når pasienten er døende, og sikre en verdig død
kunne ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og - nivå
kunne kommunisere og analysere faglige problemstillinger og bidra til nytenkning og innovasjon i barnesykepleien
kunne anvende forskning/ kunnskapsbaserte oppslagsverk i utøvelse av sykepleie
kunne diskutere faglige problemstillinger og bidra til nytenkning og innovasjon i barnesykepleien
kunne bidra selvstendig til fagets forskning og utvikling innen barnesykepleien

En kandidat med spesialiteten anestesisykepleie, skal etter gjennomført 90 studiepoeng:

Kunnskaper:

ha avansert kunnskap om anestesisykepleie som fag og anestesisykepleiers funksjon og ansvar i helsevesenet og samfunn
ha avansert kunnskap om fysiologi, patofysiologi og medisinsk behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom eller skade
ha avansert kunnskap om anestesisykepleierens oppgaver pre-hospitalt, ved katastrofeberedskap og i forhold til akuttfunksjon i sykehus
ha avanserte kunnskaper som sikrer at elektromedisinsk utstyr som anvendes i behandling og overvåkning, brukes på en forsvarlig måtet
ha avanserte kunnskaper om anestesimetoder og anestesisykepleiers funksjonsområder, pre, per og postoperativt
ha avanserte kunnskaper om etiske-, juridiske-, og administrative forhold av spesiell relevans for utøvelsen av anestesisykepleie
ha avanserte kunnskaper om vitenskapsteori, og metoder for forskning og kunnskapsutvikling i anestesisykepleie

Ferdigheter:

utøve anestesisykepleie til pasienter pre-, per- og postoperativt, og til pasienter som har vært utsatt for skader/ulykker og/eller som har svikt i livsviktige funksjoner
observere, monitorere og klinisk vurdere pasientens tilstand ved akutt og/eller kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi
innlede, vedlikeholde og avslutte generell anestesi og overvåke pasienter som får regional anestesi
prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt og/eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes
anvende hygieniske prinsipper, forebygge infeksjoner og bidra til pasientens sikkerhet
mestre bruk og kontroll av avansert elektromedisinsk utstyr og ha kunnskap om risikomomenter knyttet til bruk av slikt utstyr
gi situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere i akuttavdelinger kunne samarbeide i tverrfaglige team ved pleie og behandling av akutte og kroniske smertetilstander
kunne utøve anestesisykepleie basert på best tilgjengelige kunnskap til pasienter med aktuell eller potensiell svikt i livsviktige funksjoner

Generell kompetanse:

ha handlingskompetanse i anestesisykepleie
anvende forskning/ kunnskapsbaserte oppslagsverk i utøvelse av anestesisykepleie
bidra selvstendig til fagets forskning og utvikling innen anestesisykepleien
analysere og forholde seg kritisk til teorier om pasientens opplevelse av anestesi, kirurgisk behandling og undersøkelser
selvstendig dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid i en akuttavdeling
analysere og kommunisere faglige problemstillinger og bidra til nytenkning og innovasjon i anestesisykepleien
utøve anestesisykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser ved det å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå medisinsk behandling
reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig

En kandidat med spesialiteten intensivsykepleie, skal etter gjennomført 90 studiepoeng:

Kunnskaper:

ha avansert kunnskap om intensivsykepleiens rolle, funksjon og ansvar i helsetjenesten og samfunn
ha avansert kunnskap om fysiologi, patofysiologi og medisinsk behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom eller skade
ha avanserte kunnskaper om hvordan observere, identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov for intensivsykepleie ved svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner
ha avanserte kunnskaper om etiske-, juridiske-, og administrative forhold av spesiell relevans for utøvelsen av intensivsykepleie
ha avanserte kunnskaper om vitenskapsteoretiske og teoretiske grunnlag og metoder for forskning og kunnskapsutvikling i intensivsykepleie

Ferdigheter:

kunne gi situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere i akuttavdelingen
anvende hygieniske prinsipper, forebygge infeksjoner og sørge for pasientsikkerhet i akutt- og intensivavdelinger
mestre bruk og kontroll av avansert medisinsk utstyr og ha kunnskap om risikomomenter knyttet til bruk av slikt utstyr
utøve intensivsykepleie basert på best tilgjengelige kunnskap til pasienter med aktuell eller potensiell svikt i livsviktige funksjoner
prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt og/eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes

Generell kompetanse:

selvstendig dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid i en akuttavdeling
analysere og kommunisere faglige problemstillinger og bidra til nytenkning og innovasjon i intensivsykepleien
utøve intensivsykepleie med et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger
utøve intensivsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser ved det å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå medisinsk behandling
ta ansvar for pasienten og ivareta pårørende når pasienten er døende, og sikre en verdig død i en intensivavdeling
samhandle og gi persontilpasset omsorg til pasienter og pårørende i ulike aldersgrupper, livssituasjoner og fra ulike kulturer ved akutt og/eller kritisk sykdom
reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig
ha gode ferdigheter i samhandling og teamarbeid tilpasset behovet i en akutt-, eller intensivavdeling
bidra selvstendig til fagets forskning og utvikling innen intensivsykepleien

En kandidat med spesialiteten operasjonssykepleie, skal etter gjennomført 90 studiepoeng:

Kunnskaper:

ha avansert kunnskap om operasjonssykepleie, fag, rolle og funksjon
ha avansert kunnskap om hvordan observere, identifisere og vurdere pasientens generelle og spesiell behov for sykepleie
ha avanserte kunnskaper om mikrobiologi og hygiene knyttet til kirurgisk virksomhet
ha spesialiserte kunnskaper om kirurgiske teknikker
ha avansert kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og kirurgisk behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom eller skade.
ha avanserte kunnskaper om etiske-, juridiske-, og administrative forhold av spesiell relevans for utøvelsen av operasjonssykepleie
ha avanserte kunnskaper om vitenskapsteoretiske og teoretiske grunnlag og metoder for forskning og kunnskapsutvikling i operasjonssykepleie

Ferdigheter:

kunne planlegge og assistere ved de vanligste kirurgiske inngrepene
ha handlingskompetanse i øyeblikkelig hjelp situasjoner
prioritere og å handle raskt og forsvarlig i akutte situasjoner slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes
administrere og organisere driften av en operasjonsstue
kunne anvende hygieniske prinsipper, forebygge infeksjoner og bidra til pasientens sikkerhet ved hjelp av sykepleietiltak, forebygge hypotermi og leiringsskader
mestre kontroll og bruk av avansert elektro-medisinsk utstyr, og ha kunnskap om risikomomenter knyttet til bruk av slikt utstyr
kunne utøve operasjonssykepleie basert på best tilgjengelige kunnskap til pasienter som skal til kirurgisk behandling eller undersøkelse
kunne dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid i en akuttavdeling

Generell kompetanse:

kommunisere og analysere faglige problemstillinger og bidra til nytenkning og innovasjon i operasjonssykepleie
utøve operasjonssykepleie med et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger
utøve operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser ved det å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk behandling
reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig
mestre samhandling med pasienter og pårørende i ulike aldersgrupper, livssituasjoner og fra ulike kulturer ved akutt og/eller kritisk sykdom
ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå
gi situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere i akuttavdelinger

Praksis

Begrepet kliniske studier gjelder for fulltidsstudier der praksis vurderes til bestått /ikke bestått. De kliniske studiene i barne-, anestesi-, intensiv og operasjonssykepleie utgjør 45 studiepoeng og omfatter praksis som angitt i forskrift til rammeplanen. De kliniske studiene er i sin helhet fagspesifikk og skal sikre progresjon i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Hovedvekten og 90%,av de kliniske studiene skal være knyttet til pasientnære situasjoner. For helsesøsterutdanningen utgjør praksisstudiene 15 studiepoeng jmf. rammeplan og forskrift og omfatter tema fra de øvrige emnene. For spesialitetene diabetes sykepleie og kardiologisk sykepleie er praksis (150 timer) en integrert del av studiet. Denne praksisen er et obligatorisk arbeidskrav som godkjennes av faglærer.

Arbeidsformer

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene. Studentene skal gjennom ulike arbeidsformer tilegne seg læringsutbyttene.

Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, gruppearbeid, kliniske studier/praksisstudier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra praksisstudiene. Studiet er derfor lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe. Itslearning brukes som studiestøttesystem.

Deler av undervisningen er felles for de ulike spesialitetene og fremgår av timeplanene. Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i samlinger som i stor grad kombinerer ressursforelesninger med studentaktive læringsformer.

Krav til studieprogresjon

For å fremme studentenes progresjon og oppnåelse av læringsutbytte stilles det krav til studieprogresjon i studiet.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen i emnet. Innhold og omfang av obligatorisk undervisning fremgår av emnebeskrivelsen.

Kliniske studier/praksisstudier er obligatorisk og må være bestått før studentene kan starte i neste praksis studie.

For å starte med masteroppgaven må alle forutgående emner være bestått. Se ellers emnebeskrivelsene for mer konkret informasjon.

Internasjonalisering

Høgskolen i Bergen har bred satsing på internasjonalisering med student- og lærerutveksling og forskningssamarbeid. I forbindelse med masteroppgaven kan studentene inkluderes i de ansattes forskningsprosjekt og internasjonale samarbeidsrelasjoner. Dersom studenten er tilknyttet et internasjonalt forskningssamarbeid, kan det være aktuelt med en utenlandsk bi-veileder i arbeidet med masteroppgaven.

Studiet har utvekslingsavtaler knyttet til ulike Nordplus nettverk og har samarbeidsavtaler med institusjoner i Sverige, Danmark, Island, Færøyene og Litauen. Det er også utvekslingsavtaler med institusjoner i Etiopia, Canada, Belgia.

Det arbeides også med lærer/studentutveksling i et to ukers Erasmus program i ulike land i Europa.

Informasjon om utveksling knyttet til den enkelte spesialiteten fremgår av høgskolens nettsider.

Organisering

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie gjennomføres både på heltid og deltid. For spesialiteten helsesøster, gjennomføres første studieåret på fulltid, mens andre studieåret gjennomføres på deltid. Spesialiteten diabetes sykepleie og kardiologisk sykepleie gjennomføres på deltid. Disse spesialitetene tilbys med ujevne mellomrom. Studenter som velger et forkortet studieløp kan avslutte studiet etter 2 eller 3 semestre og vil da oppnå kvalifikasjon som helsesøster (i henhold til rammeplanen), og spesialisering som diabetes sykepleier eller kardiologisk sykepleier.

Spesialisering i barnesykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie er et fulltidsstudium de 3 første semestrene (90 sp). De 2 siste semestrene av studiet gjennomføres på deltid og består av forsknings- og/eller utviklingsarbeid knyttet til masteroppgaven svarende til 30 studiepoeng. Studenter som velger et forkortet studieløp kan avslutte studiet etter 3 semester og oppnå kvalifikasjon som barne-, anestesi-, intensiv- eller operasjonssykepleier i henhold til rammeplanene.

Et fulltidsstudium tilsvarer et arbeidsomfang på 40 studentarbeidstimer per uke og 1600 timer per år eller 27 timer pr. studiepoeng.