Studieplan - Kommunikasjonssystemer

Studieprogrammet skal utdanne ingeniører med solid faglig kompetanse for praktisk ingeniørarbeid, og med godt teoretisk grunnlag for videre studier i inn- eller utland. Studiet skal utvikle gode holdninger og gi grunnlag for livslang læring.

Bachelorstudiet i kommunikasjonssytemer følger forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. Kommunikasjonssystemer er en studieretning under programområdet elektrofag.

Høgskoleingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter innenfor moderne kommunikasjonsteknologi med vekt på industrielle og tekniske anvendelser, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet. Grunnleggende emner i studiet omfatter matematikk, digitalteknikk, datateknikk, signalbehandling og systemutvikling, mens de videregående emnene vil dekke viktige områder innen digital kommunikasjon, nettverksteknologi og sikkerhet i kommunikasjonssystemer.

Undervisningen vil omfatte betydelige innslag av laboratorieaktiviteter og praktiske prosjekter der det tilrettelegges for gode læringsprosesser basert på studentens selvstendige innsats og aktivitet.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - kommunikasjonssystemer skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, metoder og verktøy innenfor elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om oppbygging og administrasjon av nettverk, programmering av nettverksenheter, signalbehandling, mikrokontrollprogrammering, trådløs og optisk kommunikasjon. I tillegg har kandidaten kunnskap om elektriske og magnetiske felt, kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv innen elektrofaget generelt og kommunikasjon spesielt. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning. Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.
• Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner.
• Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofaget.

 

Ferdigheter

• Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte.
• Kandidaten har digital kompetanse, kan arbeide med relevante problemstillinger og behersker aktuelle metoder og verktøy. Dette omfatter planlegging, design og implementering av datanettverk, konfigurering av nettverksenheter såsom rutere og svitsjer, planlegging av trådløse nettverk, moderne programvareutvikling, programmering for mobile plattformer.
• Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevant utstyr, instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.
• Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.
• Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.
• Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkter, systemer og løsninger, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse.

Generell kompetanse

• Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle elektrofaglig informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.
• Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
• Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner.
• Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis.

Innhald

Sentrale emner i studieprogrammet er:

• Grunnleggende elektrofag
• Digitale systemer
• Grunnleggende kommunikasjonsteknologi
• Objektorientert programmering
• Nettverksprogrammering
• Datastrukturer og databaser
• Nettverksarkitektur
• Trådløs teknologi

Optisk kommunikasjon

Arbeidsformer

Teoriundervisning skjer stort sett klassevis. I tillegg til teoriforelesninger, har de fleste fag innslag av regneøvinger og laboratoriearbeid.

Laboratorieoppgavene kan være målinger på enkeltkomponenter, praktisk drift av utstyr eller simulering på datamaskin. Mange av emnene har betydelige innslag av obligatoriske arbeider. Studentene har veiledning på laboratoriene og jobber vanligvis i grupper på to. Det er obligatorisk frammøte på laboratorieøvingene når de er satt opp med veileder eller det er nødvendig av organisatoriske hensyn.

Språk
Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

Vurderingsformer

Det benyttes karakterer etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Noen få fag har karakter bestått/ikke bestått. Eksamen kan være muntlig eller skriftlig og kan kombineres med semesteroppgaver.

Internasjonalisering

For studenter som ønsker et opphold ved et utenlandsk studiested, søkes det tilrettelagt for å ta fag ved samarbeidende institusjoner i 4. semester.

Organisering

Bachelorstudiet er treårig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Bacheloroppgaven har et omfang på 20 studiepoeng, og arbeidet kan foregå ved høgskolen eller ute i en bedrift eller institusjon som høgskolen samarbeider med. Det er vanlig at grupper på 2-4 studenter samarbeider om oppgaven.

Hovedelementene i bachelorprogrammet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning

Fellesemner, 30 studiepoeng

Programemner, 50 studiepoeng

Tekniske spesialiseringsemner, 70 studiepoeng

Valgfrie emner, 30 studiepoeng

NB! Kommunikasjonssystemer er en studieretning under fagområdet elektrofag. Studieprogrammet er bygget opp slik at 20 studiepoeng fra de valgfrie emnene inngår i en faglig fordypning i de tekniske spesialiseringsemnene. For å oppnå graden "bachelor i ingeniørfag - kommunikasjonssystemer" fra Høgskolen i Bergen, må denne faginndelingen følges.

Fellesemner for ingeniørutdanningen

I denne emnegruppen inngår de 3 emnene teknologiledelse, økonomi og nyskaping, Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder for datafag og Grunnleggende matematikk for ingeniører. Disse emnene er felles for alle ingeniørutdanningene ved høgskolen.

Programemner

Programemner er grunnleggende emner som er felles for alle studieretninger ved instituttet for elektrofag. Det omfatter emner innenfor grunnleggende elektrofag, reguleringsteknikk, matematikk, statistikk og fysikk.

Tekniske spesialiseringsemner

Tekniske spesialiseringsemner gir fordypning i fagområdene nettverksteknikk, nettverksprogrammering, mikrokontrollprogrammering, signalbehandling, optisk kommunikasjon, trådløsteknologi. Bacheloroppgaven på 20 studiepoeng inngår i de tekniske emnene.

Krav om progresjon i studieprogrammet

Det er gitt betingelser for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven: se emnebeskrivelsen for bacheloroppgaven.

Valgfritt emne

10 studiepoeng valgfag kan velges for å oppnå faglig bredde, eller et emne som legger til rette for masterstudium.