Studieplan - Master i kunstfag

Hausten 2021

Master i kunstfag skal gje studentane systematisk og inngåande kunnskap om kunstfagdidaktiske problemstillingar og kunstfagleg formidlingsarbeid i og utanfor skulen. Studiet inneheld studieretningar i barne og ungdomslitteratur, drama, kunst og handverk og musikk. I studiet skal studentane arbeida praktisk og teoretisk innanfor eige fag og saman med studentar frå andre kunstfag. Studiet har ei praksisnær tilnærming der ein legg til rette for kontakt med samfunns-, arbeids og kulturliv gjennom oppgåver og obligatoriske læringsaktivitetar.

Master i kunstfag rettar seg mot lærarar frå ulike skuleslag som ønskjer vidareutdanning i sine fag, utøvarar og kulturarbeidarar som jobbar med opplæringsaktivitetar og formidling som del av sitt virke, bachelorstudentar som vil byggja på utdanninga si med ein mastergrad og internasjonale studentar som ønskjer å gjennomføra eitt eller to emne ved HVL som del av utdanninga si. Studentane sin yrkesbakgrunn og erfaring frå tidlegare utdanning er ein viktig ressurs i studiet og skal saman med undervisning, rettleiing og andre aktivitetar danna grunnlag for at studentane etter endt utdanning skal kvalifisera studentane for forskingsbasert yrkesutøving innanfor sin profesjonskontekst. Studiet er samlingsbasert og nettstøtta, noko som gjer det mogleg å kombinere med jobb i skule og/eller kulturliv. Master i kunstfag er samansett av studieretningsemne og fellesemne. Studieretningsemna gir rom for fagleg fordjuping og fokus. I fellesemna vil studentane arbeida med overordna tema knytt til forskingshandverket, estetikk, kreativitet, vitskapsteori, metode, forskingsetikk, utvikling av prosjektskisse og masteroppgåva. Det er eit poeng at det i fellesemna skal leggast til rette for at studentane kan vinkla oppgåver og arbeid inn mot studieretningsfaget.

I studiet vil studentane få høve til å bli kjent med forskings og utviklingsprosjekt ved HVL, særskilt knytt til forskingsprogramma Kunst, kreativitet og kulturelle praksisar (KKKP), Praksisnær profesjons og utdanningsforsking (PUF) og Språk, kommunikasjon og læring (SKL). Studentane vil undervegs i studiet bli informert om pågåande forskingsprosjekt og aktivitet i forskingsgrupper ved HVL. Det kan bli gitt oppgåver knytt til slike prosjekt og aktivitetar som del av studiet, og studentar kan velje tematikk for masteroppgåva som korresponderer med forskingsaktivitet ved HVL. Master i kunstfag kvalifiserer til å søke på opptak til Ph.D-utdanningar, inkludert FLKI sitt eige PhD-program «Studiar av danning og didaktiske praksisar».

Studiet er organisert som eit deltidsstudium på 4 år. Det er mogleg å gjennomføre studiet på kortare tid for studentar som ønskjer dette. Studiet består av to emne frå valt studieretning (anvendt drama og teater, barne og ungdomslitteratur, kunst og handverk samt musikk) og fire fellesemne (inkludert masteroppgåva).

Opptakskrav

Lærarutdanning (allmennlærar, grunnskulelærar, faglærar, PPU, barnehage /førskulelærar) med 60 studiepoengfordjuping i eitt av studieretningsfaga.

Eller Bachelorutdanning med minst 80 studiepoeng i eitt av studieretningsfaga eller 60 studiepoeng i studieretningsfaget og 20 studiepoeng i eit anna kunstfag. Det er krav om C i snitt i studieretningsfaget

Læringsutbytte

Kunnskapar

Kandidaten:

har avansert kunnskap om kunstfagdidaktisk verksemd og formidlingsarbeid i kunstfaga med spesiell fokus på forskings- og utviklingsarbeid i eige studieretningsfag
har inngåande kunnskap om sentrale vitskapsteoretiske tradisjonar og forskingsmetodar innanfor kunstfagfeltet
har inngåande kunnskap om forskingsmessige og etiske problemstillingar og utfordringar i kunstfaga har spesialisert innsikt i eit avgrensa fagområde og kunnskapsgrunnlaget for masteroppgåva
har avansert kunnskap om aktuelle og historiske estetiske teoriar og praksisar innanfor kunstfagdidaktisk og kunstnarisk verksemd og formidlingsarbeid

Ferdigheiter

Kandidaten:

kan analysera og tolke eksisterande praksisar, teoriar og metodar innanfor det kunstfaglege og kunstfagdidaktiske feltet med spesielt fokus på studieretningsfaget
kan planlegga, gjennomføra og dokumentera eit sjølvstendig, avgrensa masterarbeid under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
kan arbeida systematisk og sjølvstendig med praktiske og teoretiske løysingar på kunstfagdidaktiske og kunstnariske problemstillingar og utfordringar
kan gjennomføra og leia estetiske produksjonar, til dømes i form av utøvande konsertar, utstillingar, teaterframsyningar, litteraturpresentasjonar eller performances
kan reflektera kritisk rundt kunstfagdidaktisk og kunstfagleg formidling og forsking og beherske fagleg argumentasjon og akademisk skriving

Kompetanse

Kandidaten:

kan nytta kunnskapar og ferdigheitar på nye område og relatere desse til noverande og framtidig profesjonsutøving
kan formidla eigen og andre si forsking skriftleg, munnleg og kunstnarisk på ein fagleg og etisk måte kan nytta og vurdera kritisk digitale ressursar og uttrykk i kunstfagleg og kunstfagdidaktisk verksemd

Innhald

Følgjande profilar vert tilbydd:

Anvendt drama og teater I studieretningsemna for drama skal studentane tileigna seg kunnskap om og ferdigheitar innan dramapedagogikk, teaterteori, anvendt teater og forsking gjennom drama og dramapedagogiske metoder. Emna bygger på tidlegare utdanning og erfaring i drama og teater. Studiet er forskingsbasert, og krev at ein har interesse og evne til å reflektere teoretisk. Undervisninga kombinerer teori og praksis, og går føre seg gjennom workshop, forelesingar og seminarer. Gjennom utdanninga utforskar ein særtrekka i fagområdet frå teori til framføring.

Barne og ungdomslitteratur Studieretninga for barne og ungdomslitteratur vil gi studentane inngåande kunnskap om litteratur som kunstfag gjennom estetiske tilnærmingar til litterære uttrykk i ulike medium. Basert på aktuell forsking, teori og eigen praksis, får studentane også grundig innføring i og erfaring med tekstproduksjon og litteraturformidling. Studieretninga sine to emne tar begge utgangspunkt i barne og ungdomslitteratur som materiale, men orienterer seg i tillegg mot andre kunstuttrykk. Emna inkluderer refleksjonar knytt til retorikk, estetikk og etikk.

Kunst og handverk I studieretningsemna for kunst og handverk skal studentane arbeida med det didaktiske, estetiske og kulturelle særpreget ved kunst og handverk som fag og kulturfelt. Studentane får kunnskap om vitenskapsteoretiske grunnlagsspørsmål, relevante metodespørsmål og aktuell nasjonal og internasjonal forsking samt erfaring med å delta i kunnskapsbygging i fagområdet. Gjennom eige skapande arbeid, feltarbeid og refleksjon knytt til handverk, estetikk, kultur og læring skal studentane utvikle sin kunstfagdidaktiske kompetanse.

Musikk I studieretningsemna for musikk skal studentane arbeida med spørsmål knytt til musikkpedagogisk, musikkdidaktisk, estetisk og kunstnarisk verksemd. Emna skal gi studentane ei solid forankring i studieretningsfaget som grunnlag for vidare aktivitet i masterstudiet gjennom fokus på forskings og utviklingsarbeid, teoretisk kunnskap og praktisk, utøvande verksemd. Studenten skal gjennom arbeid i emna gjerast i stand til å sjå samanhengar mellom forskingsbasert kunnskap og eigen profesjonsidentitet.

Arbeidsformer

Arbeidsformene i studiet vil vera varierte. Det blir lagt vekt på studentaktive læringsformer både ved fysiske og digital undervisning. I studiet vil studentane delta på forelesingar, rettleiing, gruppearbeid og praktisk prosjektarbeid i tillegg til å få erfaring med seminar og workshops. Studentane vil måtte bidra med studentframlegg og presentasjonar og arbeida aktivt med litteraturstudiar, tekstproduksjon og kunstnarisk arbeid. Bruk av nettbaserte og andre digitale ressursar er lagt inn i studiet.

Vurderingsformer

Det er varierte vurderingsformer i studiet. Desse skal samla sett dekkja ulike typar uttrykk (skriftleg, munnleg, praktisk). Vurderingsformene er spesifisert i dei forskjellige emneplanane og dekker ei breidde frå praktisk eksamen og munnleg presentasjon til semesteroppgåve og heimeeksamen.

Krav til studieprogresjon

Før ein kan avleggja eksamen i fellesemne 3 må studenten ha gjennomført fellesemne 1 og 2 samt studieretningsemne 1 og 2. Alle profilemne og fellesemne må vera bestått før studenten kan gå opp til eksamen i emnet Masteroppgåva.

Internasjonalisering

Det er mogleg med utveksling i andre semester. Fellesemne 1 blir gjennomført med engelskspråkleg undervisning dersom innreisestudentar utanfor Skandinavia er del av emnet (norsktalande studentar får rettleiing og høve til å skrive oppgåver på norsk eller andre skandinaviske språk).

Det blir lagt opp til at fagfordjupingar som ønskjer det kan tilby studieretningsemne 1 og/eller 2 på engelsk. Når det gjeld andre former for internasjonalisering kan dette etter behov bli ivaretatt gjennom til dømes internasjonale gjesteprofessorar, deltaking på nettbaserte og fysiske konferansar og samlingar i regi av aktuelle nettverk som fagmiljøa er del av (t.d Nordic Network for Music Education) og involvering i digitale faglege samarbeidsprosjekt (t.d i form av Collaborative Online International Learning).