Studieplan - Master i barnehagekunnskap

Barnehagekunnskap omfatter kunnskap om barn, om barnehagen som institusjon og om barnehagelæreren som profesjonell, relasjonell og kulturell aktør. I barnehagekunnskap inngår også fagdidaktiske kunnskaper og erfaringer med røtter i en rekke fagdisipliner, dog tilpasset barn i barnehagens kontekst.

Det primære fokuset i masterstudiet er barnehagens innhold, arbeidsformer, og kontekst. En bærebjelke i utdanningen er utviklingen av et kritisk og granskende perspektiv på den kunnskapen som presenteres, på vitenskapelig praksis i seg selv, og på ulike aktørers anvendelse av den kunnskapen som er brakt frem.

I masterstudiet vil studenten lære å anvende forskningsbasert kunnskap og å være pådriver for og lede faglig utviklingsarbeid som kan medvirke til økt barnehagekvalitet. Masterstudiet gir studenten allsidige kunnskaper innenfor forskning, forskningsmetode og vitenskapelig tenkemåte. I tråd med dette, blir også kvalitetsbegrepet problematisert, slik at ulike oppfatninger om kvalitet blir gjort til gjenstand for systematiske drøftinger. Aktuelle ledelsesspørsmål og etiske spørsmål tilknyttet forskningsbasert utviklingsarbeid i barnehager vil også bli grundig behandlet. Kandidaten har stor grad av frihet når det gjelder valg av tema for masteroppgaven: Tema kan gå på tvers av fagdisipliner eller knyttes mer spesifikt mot en fagdisiplin, det kan være relatert til et kunnskapsområde i barnehagelærerutdanningen eller til et fagområde i barnehagen.

Målgruppen for masterstudiet er barnehagelærere og førskolelærere med interesse for kvalitetsarbeid i barnehagefeltet. Mastergraden kvalifiserer til å lede kvalitetsarbeid i barnehager og til barnehageadministrativt arbeid.

Kandidater med mastergrad vil kunne undervise i barnehagepedagogiske fagområder i fordypninger i barnehagelærerutdanningen. Det er et mål å utdanne kandidater fra barnehager og barnehageadministrasjon som kan arbeide som partnere i barnehageforskningen. Avlagte mastergrader av høy kvalitet vil kunne kvalifisere for opptak på doktorgradsprogram for videre kvalifisering som barnehageforsker. 

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter endt studium har kandidaten avansert, forskningsbasert kunnskap om:

• barnehagens tradisjon og samfunnsmandat i fortid og nåtid, og barnehagen som lærings- og danningsarena
• barndomsforståelser og kulturelt mangfold
• kvalitetsutvikling i barnehagen
• vitenskapsteori, forskningsmetode, forskningsetiske retningslinjer og profesjonsetikk

Ferdigheter

Etter endt studium kan kandidaten:

• planlegge, lede og kritisk vurdere forskningsbasert og praksisutforskende utviklingsarbeid i barnehagen   
• gjennomføre en selvstendig vurdering av etiske aspekter ved allerede gjennomførte og eksisterende forskningsprosjekter innen barnehagefeltet 
• utvise avansert profesjonsetisk kompetanse i barnehagefeltet 

Generell kompetanse

Etter endt studium er kandidaten i stand til å: 

• kritisk og selvstendig reflektere over læreplanarbeid og politiske dokumenter som har relevans for barnehagesektoren.
• identifisere og drøfte betydningen av nasjonal og internasjonal forsknings- og utviklingsarbeid for den norske barnehagekonteksten
• på en kritisk og selvstendig måte vurdere etiske dilemmaer i barnehageforskning
• bruke på et rikt register av formidlingsmåter for å kommunisere om faglige problemstillinger, analyser, og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og med allmennheten.

Arbeidsformer

Undervisningen er organisert som studentaktive seminarer der det legges stor vekt på forpliktende deltakelse i form av workshops, innlegg, presentasjoner og tilbakemeldinger på andres arbeid. Alle valgemner har en tilknytning til praksisfeltet, for eksempel via feltarbeid, studietur eller gjennomføring av utviklingsprosjekter. Ett av valgemnene inneholder et studieopphold i utlandet.

De fleste valgemner er bygget opp rundt aktive forskergrupper. Disse gruppene vil invitere studentene til å delta i relevante aktiviteter, f.eks. felles leseseminarer, gjesteforelesninger, metodedrøftinger, o.l.

Vurderingsformer

Emnene benytter ulike vurderingsformer. Programmet som helhet benytter følgende vurderingsformer: semesteroppgave, muntlige presentasjoner, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, mappe, prosjekt.

Krav til studieprogresjon

Emnene i studiets 1. og 2. semester skal være bestått før en kan begynne på masteroppgave. Studenter som ikke følger normert studieprogresjon må søke om dispensasjon for å begynne på valgemnene i 2. semester.

Internasjonalisering

Studentene kan velge å reise på utveksling i studiets 2. semester. HVL har utvekslingsavtaler med flere utenlandske institusjoner som studentene kan velge blant. Studentene som reiser på utveksling må velge blant forhåndsgodkjente emner. Studenter kan kontakte barnehagelærerutdanningens kontaktperson for utveksling for nærmere informasjon om godkjente studieplasser.

Organisering

Masterutdanningen inneholder fem obligatoriske emner og to valgfrie emner i tillegg til arbeidet med masteroppgaven. De obligatoriske emnene er lagt til første og tredje semester, mens studentene velger to valgfrie emner i studiets 2. semester. Det er ulikt fra år til år hvilke valgemner som det kan velges blant. De valgfrie emnene kan også tas i utlandet hos en samarbeidende institusjon. Masteroppgaven påbegynnes i 3. semester og gjøres ferdig i 4. semester.