Studieplan - Master i jordmorfag

Mastergradsstudiet i jordmorfag har et helsefremmende og forebyggende perspektiv som fremhever betydningen av brukernes ressurser og muligheter til mestring og kontroll over egen livssituasjon. Dette innebærer et kunnskapssyn som legger vekt på hva som skaper helse (salutogenese), og komplementerer det tradisjonelle synet på helse og hva som skaper sykdom (patogenese). Studiet fokuserer på forbedring av faglig klinisk standard og omfatter styrking av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for å ivareta kvinnen, familien og det nyfødte barnets behov. Mastergradsstudiet i jordmorfag har som primært mål å utdanne jordmødre med spesialkompetanse til direkte klinisk arbeid, men også til undervisning, helseledelse, fagutvikling og forskning. Jordmødre er en viktig og nødvendig profesjon i spesialist - og primærhelsetjenesten. Økt kompetanse på systematisk dokumentasjon av hvilke faktorer som gir den beste oppfølging, behandling eller effekt av helsefremmende og forebyggende tiltak, bidrar til å utvikle ny kunnskap innen jordmorfaget, og vil videre heve kvaliteten på svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i samfunnet.

Mastergradsstudiet er utformet for å imøtekomme utfordringene i helsetjenesten og tilbyr en kombinasjon av klinisk spesialkompetanse og evne til klinisk fagledelse basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse og problemløsning. Forskning er en av helsetjenestens fire oppgaver, og det er nødvendig at også jordmødre tar aktivt del i dette fagarbeidet. En mastergrad er et nødvendig skritt på veien til utvikling av forskningskompetanse.

Studiet kvalifiserer for opptak på doktorgradsprogram. Det kvalifiserer videre til å arbeide som jordmor med særskilt ansvar for kvinne- og reproduktiv helse i et livsløpsperspektiv, klinisk fagledelse, oppgaver i forbindelse med utdanning av jordmødre og annet helsepersonell og for ledende stillinger i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid.

Studiet oppfyller rammeplanens krav til forskrifter om jordmorutdanning, samt forskrift om krav til mastergrad § 3, Kunnskapsdepartementet, 1.desember 2005. Forskrift om opptak, studier og eksamen reguleres av «Lov om universiteter og høgskoler» av 1.april 2005.

«Jordmorutdanningen har som formål å utdanne jordmødre som er kvalifiserte for og kan utføre jordmoroppgaver på ulike nivå i helsetjenesten og i privat sektor, og som er kompetente til å ta del i og lede utvikling av jordmorfaget. Jordmorutdanningen skal utdanne kandidater som fyller de til enhver tid gjeldende internasjonale krav for å kunne utøve jordmoryrket, samt krav i Norge for å få autorisasjon som jordmor» (Rammeplanen 2005)

Jordmorutdanning på mastergradsnivå vil utdanne jordmødre som medvirker til fagutvikling og innovasjon i jordmortjenesten og som har personlig kunnskap og evne til å kommunisere om faglige problemstillinger med kolleger og andre samarbeidspartnere.

Masterstudiet har tre overordnede mål;

Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i jordmorfag slik at de kan utøve kunnskapsbasert jordmorvirksomhet

Studentene skal ha en metodisk og analytisk kompetanse for å kunne gjennomføre utviklingsarbeid og forskningsprosjekter

Studiet skal kvalifisere for opptak til doktorgradsstudium

I masterstudiet utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk holdning og vurdering. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger. Studiet fremmer på den måten studentens modning, selvstendighet og refleksjon.

Skikkavurdering
Det vert stilt krav til skikkaheit i yrket. Løpande skikkavurdering skjer gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnad for å kunne fungere som jordmor jf. § 4.Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For meir informasjon sjå høgskulen si nettside om Skikkavurdering.

Målgruppe og opptakskrav
Målgruppen er sykepleiere som vil ta mastergrad i jordmorfag, og autorisasjon som jordmor.

• Bachelor i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier
• Minst ett års yrkespraksis som sykepleier etter autorisasjon

For å ha rett til å delta i kvoten må søker i tillegg ha:
Dokumentert ansettelsesforhold som sykepleier i helseforetaket Helse Fonna eller ansettelsesforhold som sykepleier i det nevnte helseforetaket sine tilhørende kommuner*.

*Se Kommunar i helseføretaka - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no) for informasjon som viser oversikt over hvilke kommuner som tilhører de ulike helseforetakene.
Kvoten vil for studieåret 2023/2024 være forbeholdt inntil 6 søkere som kan dokumentere arbeidstilknytning til Helse Fonna sitt område.

Søkere som har fått tilsagn og mottar studieplass må fremlegge gyldig politiattest innen praksisstudiene starter.

Læringsutbytte

Etter fullført masterstudium i jordmorfag skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har spesialisert kunnskap om jordmorfagets ontologiske og epistemologiske grunnlag
• har spesialisert kunnskap og handlingskompetanse til å mestre normale og komplekse situasjoner innen jordmorfag
• har avanserte kunnskaper om kvinnens, familiens og det ufødte/nyfødte barnets helse, og sikre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer
• kan analysere og vurdere faglige og vitenskapelige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorfagets historie, tradisjon, egenart og plass i et nasjonalt og globalt perspektiv

Ferdigheter:
Kandidaten...

• analyserer relevante teorier, metoder og fortolkninger innenfor jordmorfaget og arbeider selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning
• arbeider kunnskapsbasert, det vil si planlegger og utøver jordmorfag basert på systematisk innhentet forskning, kritisk vurdering om implementering av beste praksis i relasjon til pasientens preferanser og behov
• utfører jordmortjenesten på ulike nivå i helsetjenesten og samarbeider med andre aktører i et samhandlingsperspektiv
• har forståelse for kvinnens, familiens og det nyfødte barnets helse og kan analysere hvordan helsetjenesten og velferdsordninger møter disse brukerne
• har handlingskompetanse i praktisk helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot reproduktiv og seksuell helse for kvinner i ulike livsfaser
• gjennomfører et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• utøver forsvarlig jordmorvirksomhet i sykehus og i hjemmet, i samarbeid med andre yrkesutøvere i kommune- og spesialisthelsetjeneste
• analyserer relevante jordmorfaglige og forskningsetiske problemstillinger knyttet til kvinnen/familien og det nyfødte barn
• anvender sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter for å utvikle en forskningsbasert jordmortjeneste
• kommuniserer om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen jordmorfaget både med spesialister og til allmennheten

Praksis

Kliniske studier vurderes til bestått /ikke bestått. De kliniske studiene i jordmorfag utgjør 60 studiepoeng, og omfatter praksis som angitt i forskrift for rammeplan. De kliniske studiene skal sikre progresjon i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

I tråd med rammeplanen skal studentene etter avsluttet klinisk praksis ha oppnådd:

• Rådgivning for gravide kvinner, innbefattet minst 100 prenatale undersøkelser
• Tilsyn med og pleie av minst 40 fødende kvinner
• Studenten skal selv ta imot barnet ved minst 40 fødsler; når dette antallet ikke kan nås på grunn av mangel på fødende, kan antallet reduseres til minimum 30, forutsatt at studenten deltar aktivt i arbeidet ved ytterligere 20 fødsler
• Aktiv deltagelse i arbeidet ved setefødsler. Dersom dette ikke er mulig på grunn av for få setefødsler, kan utdannelse foregå i en simulert situasjon 9
• Praktisk gjennomføring av episiotomi og innføring i suturering. Innføringen skal omfatte teoretisk undervisning og klinisk praksis. Praksis i sutureringomfatter sutur av snittene etter episiotomi og enkle perineale rifter. Dette kan foregå i en simulert situasjon.
• Tilsyn med og pleie av 40 kvinner som er utsatt for risiko i forbindelse med svangerskapet, fødselen eller i barselstiden
• Tilsyn med og pleie av (herunder undersøkelse av) minst 100 kvinner som nettopp har født og deres friske nyfødte barn
• Observasjon og pleie av nyfødte som trenger særlig pleie, herunder for tidlig og for sent fødte barn, samt undervektige og syke nyfødte
• Pleie av kvinner med gynekologiske og obstetriske sykdommer
• Innføring i pleie innenfor medisin og kirurgi. Innføringen skal omfatte teoretisk undervisning og klinisk praksis

For jordmorutdanningen i Norge erstattes punkt 3 med: Studenten skal selv ta imot barnet ved minst 50 fødsler. Når dette antallet ikke kan nås på grunn av mangel på fødende, kan antallet reduseres til minimum 40, forutsatt at studenten deltar aktivt i arbeidet ved ytterligere 30 fødsler. I tillegg skal studenten i løpet av studiet:

• Gjennomføre minst 10 postpartum-samtaler
• Gi prevensjonsveiledning til ulike brukergrupper
• Få praktisk opplæring i forskjellige prevensjonsmetoder og trening i reseptforskrivning
• Få trening i rådgivning i kvinnehelsespørsmål og visse gynekologiske problemstillinger
• Utføre gynekologiske undersøkelser og cytologisk prøvetakning fra cervix ved hjelp av fantom
• Få opplæring i selvundersøkelse av bryst
• Få øvelse i fødselshjelp og håndgrep, herunder forløsning ved seteleie
• Få øvelse i akutt obstetrikk ved hjelp av fantom, herunder tiltak ved blødning, skulderdystosi og anleggelse av tang og vakuum
• Få øvelse i resusitering av nyfødte
• Gjøre ammeobservasjoner og gi ammeveiledning

Arbeidsformer

Refleksjon og livslang læring er fundamentet for masterprogrammet. For å oppnå læringsutbyttene varierer undervisnings- og arbeidsformer mellom forelesninger og studentaktive metoder. Gjennom ulike didaktiske tilnærminger ønsker vi å stimulere til økt refleksjon, stimulere til faglig diskusjon og heving av den analytiske og kritiske fagkompetansen. Det vil spesielt bli lagt vekt på en kontinuerlig veksling mellom teori og kliniske studier slik at studenten utfordres til å strukturere og formulere faglige spørsmål i de kliniske studier, som igjen vil utfordre den kunnskap jordmorfaget bygger på. Innholdet i emnene bygger på hverandre, slik at kunnskap og ferdigheter utvikles progressivt. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forsknings- og annen teoretisk kunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Emnene vil i stor grad ta utgangspunkt i studentenes egne refleksjoner gjennom forelesninger, gruppearbeid, ferdighetstrening, e-læring, fagnotat, klinikksamlinger og simulering. Arbeidsformene gir trening i å tolke teoretiske tekster, forskning og kliniske situasjoner på best mulig måte basert på kunnskap, erfaring og til beste for brukerne av helsetjenesten.

Undervisningsmetodene er forelesninger i plenum og via internett, studentseminarer, gruppearbeid, veiledning av skriftlig arbeid og selvstudium. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra praksisstudiene. Studiet er derfor lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe. Vi bruker Canvas som studiestøttesystem. Studentene må ha egen PC med internettilgang. Erfaring med standard tekstbehandlingsprogrammer og internett er essensielt.

All undervisning som er obligatorisk vil bli registrert.

Høgskulen på Vestalandet samarbeider internasjonalt. Noe av undervisningen kan bli gitt av internasjonale kapasiteter på området, og vil derfor være på engelsk. I tillegg er det meste av pensumlitteraturen på engelsk. Studentene må derfor beherske skriftlig og muntlig engelsk.

Vurderingsformer

Krav til studieprogresjon

For å fremme studentenes progresjon og oppnåelse av læringsutbytte stilles det krav til studieprogresjon. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen i emnet. Innhold og omfang av obligatorisk undervisning fremgår av emnebeskrivelsen.

Kliniske studier/praksisstudier er obligatorisk og må være bestått før studentene kan starte i neste praksis studie.

For å starte med masteroppgaven må alle forutgående emner være bestått. Se ellers emnebeskrivelsene for mer konkret informasjon.

Internasjonalisering

Høgskulen på Vestlandet har bred satsing på internasjonalisering. For studenter på mastergradsstudium i jordmorfag kan det legges til rette for studentutveksling i studietiden, og denne studentutvekslingen vil kunne gjennomføres i tredje semesters kliniske studier.

Ta kontakt med utdanningen for å høre hvilken utveksling som kan være eventuell for deg og ditt kull. 

Organisering

Masterstudiet utgjør totalt 120 studiepoeng, og er et fulltidsstudium over to år (100 % studieprogresjon). Det beregnes ca. 40 timers arbeid med studiene per uke gjennom studieåret, og 1600 timer per år. Hvert studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 27 timer.

Studiet inneholder til sammen ni emner. Emnene er på 5 - 15 studiepoeng, bortsett fra masteroppgaven som utgjør 30 studiepoeng.