Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, maskin

Maskiningeniørstudiet gir studentene en spesialisering inn mot jobber innen undervassteknologi, konstruksjon- og verftsbedrifter og prosessindustri. Oljefunn på stadig dypere vann har gjort det nødvendig å utvikle stadig mer avansert teknologi for å utvinne olje og gass.

Haugesund er midti i en klynge av bedrifter som har spesialisert seg innen undervassteknologi. Teknologi som ikke bare brukes i Nordsjøen, men som også er viktig for oljeindustrien i andre deler av verden. Regionen har flere verft som er spesialisert mot offshorevirksomhet, samt et av verdens største gassraffineri.

For å gi studentene spisskompetanse inn mot denne næringa, tilbyr høgskolen to fordypninger på maskiningeniørstudiet: Marin konsturksjonsteknikk og Prosess- og energiteknikk.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i problemløsning innen det maskintekniske området.
• Kandidaten har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

 

Ferdigheter:

• Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.
• Kandidaten behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

 

Generell kompetanse:

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle kunnskap innen det maskintekniske området til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

 

Innhald

Studiet er 3-årig og kvalifiserer til en Bachelorgrad. Vi tilbyr to profileringsretninger på maskinlinjen: Prosess- og energiteknikk, og Marin konstruksjonsteknikk.

Studiet er tilpasset morgendagens behov og utfordringer. Vi tar konsekvensen av at Norge vil gå fra å være en oljenasjon til å bli en gassnasjon, og at utbygging av olje- og gassfelt i fremtiden i stor grad vil skje under vann. Med en basis i maskinfag blir spesialiseringene lagt inn mot den maritime-/offshore-næringen gjennom emner som f. eks. petroleumsproduksjon, undervannsteknologi og maskinkonstruksjon. Varmelære, strømningslære og prosessteknikk retter seg inn mot prosessindustrien. Fornybar energi retter seg inn mot bærekraftige og fremtidige energisystemer.

Arbeidsformer

Arbeids- og undervisningsformer: Arbeidsformene for å formidle faget skal invitere studentene til aktivitet og selvstendig tenkning, og er varierte. Forelesninger, oppgaveløsning i grupper og problembasert læring er de mest vanlige. Gruppearbeid er den dominerende arbeidsformen til studentene i tillegg til individuell lesning. Det legges betydelig arbeid ned i forberedelser fra fagpersonellets side og det forventes derfor at studentene møter forberedt til undervisningen.

 

Praksis: Studiet inneholder ikke obligatorisk praksis.

 

FoU-basering: En forskningsbasert og analytisk tilnærming til emnene dominerer undervisningen i emnene som inngår i studiet. Det innebærer at undervisningen skal avspeile en forskningsmessig måte å nærme seg problemstillinger og faglige temaer på. Fagtilsatte som driver forskning skal formidle sin kunnskap til studentene. Det gjelder både forskningstema, bruk av teori og forskningsmetode. De skal også veilede studenter som arbeider med bacheloroppgaver. Studentene skal selv lære å søke relevant forskningslitteratur og bruke forskningsbasert kunnskap i sine arbeider.

 

Praktisk informasjon om studiet: Faglig innhold følger rammeplanen gitt av Utdannings- og Forskningsdepartementet. Den treårige studiemodellen er delt opp i seks semestre hvert på 30 studiepoeng og på til sammen 180 studiepoeng. Studiet preges av faglig mangfold med emner som spenner fra 10 til 20 studiepoeng. Etter tre år (180 studiepoeng) får kandidaten graden Bachelor i ingeniørfag. I 5. semester gis det mulighet til å velge blokker av valgemner/profileringsemner. Det tas forbehold om oppstart av valgemner ut fra antall påmeldte og avdelingens bemanningssituasjon til enhver tid. På en del av emnene vil det være forkunnskapskrav da utdanningen er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

 

Tresemesterordninga (TRESS) har et særskilt opplegg det første studieåret. Det starter med sommerkurs før første studieår, det er ekstra undervisning i første semester, og også en del av sommeren mellom 1. og 2. studieår blir brukt. Innen starten av 2. studieår skal studentene på dette opplegget ha dokumentert samme læringsutbytte som øvrige studenter.

 

Studiet ledes av en studieleder og hvert emne har sine respektive emneansvarlige. I enkelte emner vil det være allokert studentassistenter. I hvert årskull velger studentene to tillitsvalgte som kommuniserer direkte med studieleder. I tillegg velges to referansepersoner pr. emne som kommuniserer med emneansvarlige.

 

Arbeidsmengden i et emne blir regnet i studiepoeng. Ett års studium er normalt 60 studiepoeng ved full progresjon. De fleste emnene utgjør 10 studiepoeng. Emnene går over ett eller to semester. Studenten må regne med å bruke minimum 40 timer effektiv arbeidstid pr uke i snitt på studiene. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i undervisningen med elektronisk læringsplatform og databaserte støttesystemer som viktige verktøy i det faglige og pedagogiske arbeidet.

 

Undervisninga foregår primært mellom kl 08:15 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme.

Vurderingsformer

Ved utdanninga er det lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emnene. Vurderingsordninga i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, mappeeksamen, muntlig eksamen, prosjekt eller hjemmeeksamen. Et emne kan også ha ei vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappeeksamen. I mange av emnene er det arbeidskrav som er oppgaver/aktiviteter/arbeid som ikke teller på den endelige karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

 Informasjon om vurderingsordninga framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av emneansvarlig ved semesterstart. Se ellers forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet for nærmere detaljer.

 

 

 

Internasjonalisering

Høgskolen tilrettelegger for at alle studenter skal kunne ta 1-2 semester av utdanningen utenfor Norges grenser. Det er flere avtaler innen EU-programmene Sokrates/Erasmus og Leonardo da Vinci. Du kan lese mer om HVL Haugesunds utvekslingstilbud her.

De fleste emnene blir undervist på norsk, mens mye av litteraturen er på engelsk. Spesielt i 5. semester kan det forekomme at emner blir undervist på engelsk for at studenter fra andre land skal ha mulighet til innveksling, samtidig som dette er et ledd i internasjonaliseringen for studentene våre som ikke velger å reise på utveksling.