Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, maskin

Studieprogrammet i maskin har som mål å gi kunnskapane som er nødvendige for å kunne utforma basiselementa innan fagområdet sitt i dagens teknisk avanserte samfunn. Slike basiselement kan vera pumper, ventilar, varmevekslarar, kompressorar, gassturbinar, dampturbinar, tannhjul, lager, vifter mm.

Maskiningeniørstudiet i Haugesund gjev studentane ei spesialisering inn mot jobbar innan konstruksjon- og verftsbedrifter, prosessindustri og undervassteknologi.

Haugesund er midt i ei klynge av bedrifter som har spesialisert seg innan undervassteknologi. Dette er teknologi som ikkje berre vert brukt i olje- og gassindustrien, men òg i vindturbinparkar offshore og store havbaserte oppdrettsanlegg. Regionen har fleire verft og ingeniørbedrifter som er spesialisert mot offshoreverksemd, eitt av verdas største gassbehandlingsanlegg og avansert aluminiumsindustri.

For å gje studentane spisskompetanse inn mot denne næringa tilbyr høgskulen to fordjupingar på studiet: Marin konstruksjonsteknikk og Prosess- og energiteknikk.

Studieprogrammet i maskin føl Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsett av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Læringsutbytte

Kunnskap:

• Kandidaten har grunnleggjande kunnskap om konstruksjon og/eller produksjon, materialar og kunnskap innan heiskapleg system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som medvikar til relevant spesialisering, breidde eller djupne.
• Kandidaten har grunnleggjande kunnskap i matematikk, naturvitskap, relevante samfunns- og økonomifag og om korleis desse kan integrerast i problemløysing innan det maskintekniske området.
• Kandidaten har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvensar av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innan eige fagfelt.
• Kandidaten kan oppdatera kunnskapen sin innan fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljø og praksis.

 

Ferdigheiter:

• Kandidaten kan nytta kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emne for å formulera, spesifisera, planleggja og løysa tekniske problem på ein godt grunngjeven og systematisk måte.
• Kandidaten meistrar utviklingsmetodikk, og kan nytta program for modellering/simulering og kan realisera løysingar og system.
• Kandidaten kan identifisera, planleggja og gjennomføra prosjekt, eksperiment og simuleringar, samt analysera, tolka og bruke framkomne data, både sjølvstendig og i team.
• Kandidaten kan finna, vurdera og utnytta teknisk kunnskap på ein kritisk måte innan fagfeltet sitt, og presentera dette både munnleg og skriftleg for å kasta lys over ei problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til nytenking, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av berekraftige og samfunnsnyttige produkt, systemer og/eller løysingar.

 

Generell kompetanse:

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensar av produkt og løysingar innanfor eige fagfelt og kan setja desse i eit etisk perspektiv og eit livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidla kunnskap innan det maskinttekniske området både skriftleg og munnleg til ulike målgrupper på norsk og engelsk og kan bidra til å synleggjera teknologiens verdi og konsekvensar.
• Kandidaten kan reflektera over eigen fagleg utøving, òg i team og i ein tverrfagleg samanheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen.
• Kandidaten kan medvirka til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglege diskusjonar innenfor fagfeltet og dela kunnskapane og erfaringane sine med andre.

 

 

Innhald

Foruten de grunnleggende fagene innen matematikk, kjemi, statistikk og fysikk omfatter studieprogrammet emner som: Materiallære, statikk og fasthetslære, termodynamikk, fluiddynamikk, grunnleggende elektroteknikk, dynamikk, undervannsteknologi, hydraulikk, maskinkonstruksjon, stålkonstruksjon, prosess- og energiteknikk og fornybar energi.

Opptak til 2-årig siv.ing. masterprogram

For å være kvalifisert for opptak til 2-årig masterprogram som gir sidetittelen sivilingeniør, stilles det mer omfattende krav til sammensetningen av bachelorutdanningen enn kravene i rammeplanen for ingeniørutdanning. Kravet er gitt i Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanningen og bachelorgraden må inneholde:
minst 25 SP i matematikk​
minst 5 SP i statistikk​
minst 7,5 SP i fysikk​

Studenter som ønsker å oppfylle opptakskravene, må velge noen spesifikke valgemner. Kravene blir oppfylt på følgende måte:

Matematikk
To obligatoriske emner MAT110 Matematikk 1 og MAT202 Matematikk 2, samt valgemnet MAT301 Flerdimensjonal analyse (matematikk 3)

Statistikk
Ett obligatorisk emne MAT121 Statistikk for ingeniører

Fysikk
Fysikk inngår i flere av de tekniske emnene i bachelorutdanningen og utgjør til sammen mer enn 7,5 studiepoeng. Klassisk mekanikk inngår i de obligatoriske emnene ING171 Klassisk mekanikk, MAS142 Statikk og fasthetslære og MAS224 Dynamikk.

Arbeidsformer

Teoriundervisninga skjer i klasserom og auditorium. Førelesingar kan òg vera digitale, med både synkront og asynkront læringsinnhald. I tillegg til førelesingar, gruppearbeid, sjølvstudium og problembasert læring, har emna innslag av rekneøvingar, laboratorieøvingar og semester- og prosjektoppgåver. I emne som har semester- og prosjektoppgåver, vil oppgåvene ofte verta vurderte i kombinasjon med munnleg eller skriftleg eksamen.

I skildringa av dei enkelte emna står det om emnet har obligatoriske læringsaktivitetar. Siktemålet med dei obligatoriske læringsaktivitetane er at studentane skal få ferdigheitstrening. Oppgåvene legg vekt på samspelet mellom teori og praktiske øvingar, og er eit sentralt verkemiddel for å innarbeide god arbeidsmetodikk. Obligatoriske læringsaktivitetar må vera godkjent før ein kan ta eksamen. Det er obligatorisk frammøte ved laboratorieøvingar, men vanlegvis ikkje til førelesing.

Ekskursjonar kan inngå i enkelte emne.

Alle studentar må ha eiga berbar datamaskin med nyare operativsystem. Det vert tilrådd at Microsoft Windows er installert som operativsystemet på maskina. Meir info om krav til studentanes IT-utstyr for studium ved Fakultet for Ingeniør- og Naturvitskap finst her. (ekstern lenkje).

Språk

Undervisinga er i hovudsak på norsk, men enkelte av emna kan ha undervising på engelsk.

Vurderingsformer

Det er lagt opp til varierte vurderingsformer i dei ulike emna. Vurderingsordninga i eit emne kan t.d. vera i form av skriftleg skuleeksamen, mappeeksamen, munnleg eksamen, prosjekt eller heimeeksamen. Eit emne kan òg ha ei vurderingsordning der fleire vurderingsformer vert kombinert, t.d. skriftleg eksamen og mappeeksamen. I mange av emna er det obligatoriske læringsaktivitetar som er oppgåver/aktivitetar/arbeid som ikkje tel på den endelege karakteren, men som må vera godkjend for at studenten skal kunna ta eksamen i emnet.

Informasjon om vurderingsordninga kjem fram av emneskildringa til kvart enkelt emne og vert gjennomgått av emneansvarleg ved semesterstart. Sjå elles forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet for nærare detaljar.

 

 

Krav til studieprogresjon

Det er gitt vilkår for å få starta arbeidet med bacheloroppgåva: sjå emneplanen for bacheloroppgåva.

Følgjande progresjonskrav gjeld for studentar på TRESS:

1. Sommerkurset Grunnleggjande matematikk (Matematikk forkurs) må bestås innan 1. september, for å gå vidare til første semester i ingeniørstudiet.

2. Grunnleggjande fysikk må bestås innan 1. februar, for å gå vidare til andre semester i ingeniørstudiet.

Internasjonalisering

Det er spesielt lagt til rette for studentutveksling i 5. semester. Utdanninga har samarbeidsavtalar med utdanningsinstitusjonar i Norden, Europa og andre deler av verda, som Australia og USA. Studentar som planlegg slike utanlandsopphald, bør kontakta AFII internasjonalisering ved høgskulen og instituttet i god tid (2 semester før utreise) for å få avklart fagleg førehandsgodkjenning.