Studieplan - Masterprogram i medisinsk laboratorieteknologi

Masterprogrammet Medisinsk laboratorieteknologi videreutvikler bioingeniørfaglig kompetanse og gir kunnskap om ny medisinsk laboratorieteknologi og biomedisinsk forskning. I utdanningen legges det vekt på at studentene skal oppnå god kompetanse innen kvalitetssikring, pasientsikkerhet, kollegaveiledning, forskningsetikk og vitenskapelige metoder.

Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende 40 timer per uke ved fulltidsstudium. Masterprogrammet vil i stor grad benytte digitale og nettbaserte undervisnings- og samarbeidsformer.

Opptakskrav

Bachelorgrad i bioingeniørfag. Snittkarakter på minimum C.

Du kan ta enkeltemne uten å søke opptak til hele masterstudiet. Se tilgjengelige enkeltemner ved HVL på nettsidene: Enkeltemner ved HVL - Høgskulen på Vestlandet

Læringsutbytte

En kandidat med fullført utdanning skal ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten…

• har avansert kunnskap om utvalgte metoder innen medisinsk laboratorieteknologi og kan gi eksempler på anvendelse av disse innen diagnostikk, behandling og forskning.
• har avansert kunnskap om kvalitetssikring av metoder og analyseresultat i medisinske laboratorieanalyser.
• har inngående kunnskap om lover og forskrifter som regulerer akkreditering og sertifisering av medisinske laboratorier og laboratorieanalyser i Norge.
• har innsikt i den digitale og teknologiske utviklingen innen medisinsk laboratorieteknologi og dens betydning for helsetjenester nasjonalt og globalt.
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk med spesiell relevans for helsevitenskap og medisinsk laboratorieteknologi.

Ferdigheter

Kandidaten...

• kan selvstendig anvende statistiske metoder og følge regler for kvalitetskontroll innen medisinsk laboratorieteknologi.
• kan selvstendig vurdere kvalitet for ulike metoder og analyser innen medisinsk laboratorieteknologi, samt deres fordeler og ulemper.
• kan håndtere personsensitive og helserelaterte data på en etisk forsvarlig måte og i henhold til relevante retningslinjer og lovverk.
• kan innhente avansert kunnskap om biomedisinske tema og tilhørende medisinske problemstillinger innen helsevitenskap og medisinsk laboratorieteknologi fra ulike kilder, analysere og kritisk vurdere informasjonen på en strukturert måte.
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen helsevitenskap og medisinsk laboratorieteknologi under veiledning og i henhold til etiske normer og retningslinjer.
• kan kommunisere og formidle egne og andres resultater fra forskning- og utvikling innen helsevitenskap og medisinsk laboratorieteknologi til både spesialister og allmennheten.
• kan vurdere andres vitenskapelige arbeid innen helsevitenskap og medisinsk laboratorieteknologi og gi tilbakemeldinger.

Generell kompetanse

Kandidaten...

• kan utforme, drøfte og resonnere rundt problemstillinger knyttet til bruk av medisinsk laboratorieteknologi i helsetjenester og i forskning, både på individ- og systemnivå.
• kan bidra til nytenking og innovasjon innen medisinsk laboratorieteknologi.

Innhald

Det to-årige studiet består av 60 studiepoeng teoretiske emner og en masteroppgave på 60 studiepoeng. Undervisning i studiet er nett- og samlingsbasert. Du må ha god internett-tilgang og mulighet for å kommunisere i nettmøter. Samlingene gjennomføres både digitalt og som fysiske samlinger på campus i Bergen. Det er 1-2 fysiske samlinger i semesteret.

Det første semesteret legger grunnlaget for studiet med to obligatoriske emner, hvert på 15 studiepoeng, der studenten skal tilegne seg en grundig forståelse av:

• vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetiske problemstillinger innen helse- og sosialfagene
• regulering og prinsipper for kvalitetsovervåking av kliniske laboratorieanalyser.

I det andre semesteret velger studenten blant fem valgfrie emner, hvert på 10 studiepoeng. Det anbefales at studenten velger valgfrie emner i samråd med veileder på masteroppgaven og studieprogramansvarlig. Emner i laboratoriemedisinske fagområdet (som f.eks. mikrobiologi, patologi og genetikk) på masternivå fra andre læresteder kan godkjennes som en del av mastergraden. Andre emner som støtter opp om det samlede læringsutbyttet i studieprogrammet kan også godkjennes.

Det siste studieåret gjennomfører studenten sin masteroppgave. Studentene kan velge mellom framlagte forslag til masteroppgaver eller å selv formulere en problemstilling. Oppgaven kan innbefatte innsamling av eget datamateriale, anvendelse av et på forhånd innsamlet datamateriale og/eller systematiske litteraturstudier. Det er mulig å gjennomføre masteroppgaven i sin helhet ved Høgskulen på Vestlandet eller i samarbeid med et sykehuslaboratorium.

Praksis

Ingen obligatorisk praksis.

Det er mulig å gjennomføre masteroppgaven i samarbeid med et sykehuslaboratorium.

Arbeidsformer

I studieprogrammet vil det være studentaktive læringsformer som fremmer god læring og et fleksibelt undervisningstilbud. Studentene skal jobbe med å utføre analyser, litteratursøk, skriving av tekst og ulike presentasjoner. Det vil benyttes ulike undervisningsformer som vektlegger blant annet samarbeidslæring, problembasert læring og prosjektbasert læring.

Undervisningen er samlingsbasert med en til to fysiske samlinger i semesteret, i inntil en uke, i tillegg til felles undervisning i form av nettbaserte samlinger. Veiledning av studentene vil foregå fysisk eller være nettbasert.

Vurderingsformer

Skriftlig eksamen, hjemmeeksamen, semesteroppgave, masteroppgave og muntlig eksamen.

Internasjonalisering

Fagmiljøet har omfattende internasjonalt forskningssamarbeid, og det gir god mulighet for å studere ved en internasjonal utdanningsinstitusjon i løpet av masterstudiet. Emnene i 2. semester er valgfrie emner, innenfor læringsutbyttet i masterprogrammet, som kan dekkes av emner fra samarbeidende utdanningsinstitusjoner. En annen mulighet er å gjennomføre deler av masteroppgaven som del av et utvekslingsopphold, dersom masteroppgaven er tilknyttet et internasjonalt forskningsprosjekt.