Studieplan - Felles masterprogram i programutvikling

Dette studieprogrammet er en fellesgrad som tilbys av Institutt for data- og realfag ved Høgskolen i Bergen (HiB) og Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen (II/UiB) i felleskap. Programmet har to spesialiseringer: programvareutvikling og programutviklingsteori. Høgskolen i Bergen tilbyr spesialisering i programvareutvikling.

Samfunnet blir i stadig økende grad avhengig av avanserte og sammensatte datasystemer. Avhengigheten av komplekse og ofte heterogene og distribuerte dataprogrammer fører til behov for fagpersonell med spesialkompetanse. Egenutviklet programvare baserer seg i økende grad på standardiserte komponenter og metoder. Økende kompleksitet og økende samfunnsmessig avhengighet av at informasjonen vi henter ut alltid er korrekt stiller store krav til utdanning av IKT-spesialister. Dette er personer som må ta ansvar for utvikling og vedlikehold av både større og mindre informasjonssystemer, og for å kunne gjøre dette på en effektiv måte er det nødvendig at utviklerne har kjennskap til "best practices" innenfor tilhørende teknologi og metoder.

 

Læringsutbytte

A candidate who has completed a Master's degree in software engineering should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

 

Knowledge

The candidate:

• has broad knowledge within the field of software engineering and specialized insight in a limited area of application or theory of software engineering.
• has thorough knowledge of the theories and methods used in the field of software engineering.
• be able to apply knowledge, understanding and problem-solving abilities in new contexts.
• can analyze academic problems within software engineering on the basis of the history, traditions, distinctive character and place in society of the academic field.

 

 

Skills

The candidate:

• can analyze and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate scholarly arguments.
• can analyze existing theories, methods and interpretations in within software engineering and work independently on practical and theoretical problems in the field.
• can use relevant methods for research and practical development work in an independent manner.
• can carry out an independent, limited research or development project in accordance with applicable norms for research ethics.
• can independently design, specify and program medium-scale information systems.
• can independently analyse, test and validate large-scale information systems.

 

 

General Competence

The candidate:

• can analyze relevant academic, professional and research ethical problems tied to the field of software engineering.
• can apply his/her knowledge and skills in new areas of software engineering in order to carry out advanced assignments and projects.
• can communicate extensive independent work and masters language and terminology used in the field of software engineering.
• can communicate about academic issues, analyses and conclusions within software engineering, both with specialists and the general public.
• can contribute to new thinking and innovation processes.

 

Innhald

Studiet består av to deler, en teoridel/emnedel og et selvstendig arbeid i form av en mastergradsoppgave.

Mastergradsoppgave:
Mastergradsoppgaven omhandler et problem innen programvareutvikling. Oppgaven har også en praktisk komponent i form av utvikling av (deler av) et datasystem. Høgskolen har erfaring med oppgaver i samarbeid med næringsliv, forskningsinstitusjoner og gründervirksomhet.

Emner:
Teoridelen består normalt av 6 emner, hvert på 10 studiepoeng. Tre av emnene velger studentene selv, mens tre er obligatoriske for alle.

Obligatoriske emner:
- INF234 Algoritmer (UiB)
- MOD250 Avansert programvareteknologi (HiB)
- MOD251 Moderne systemutviklingsmetoder (HiB)

Som valgfrie emner tilbyr HiB blant annet:
- MOD252 Agentteknologier
- MOD350 Model-Driven Software Engineering
- MOD351 Grid Computing

Andre kurs på 200/300 nivå fra II/UiB, eller spesialpensum i forbindelse med mastergradsoppgaven, kan også inngå som del av teoridelen.

 

Arbeidsformer

Studiet er en kombinasjon av teori gjennomgått på forelesninger, oppgaveløsning, utforsking og praktisk arbeid på datalaboratorier. Gjennom laboratoriearbeidet skal studentene prøve ut prinsipper som er omtalt i forelesningene og anvende prinsippene på analyse av problemstillinger, konstruksjon av løsninger og testing av programvare og maskinvare. I tillegg blir en kjent med mange ulike typer utstyr og basisprogramvarer. I de fleste emner er det obligatoriske arbeider (forprøver) med rapporter, labjournaler e.l. som skal leveres inn.

 

Vurderingsformer

De fleste emner har avsluttende skriftlig eller muntlig eksamen med bokstavkarakter, og i tillegg er det forprøver som må være bestått. Noen emner har delprøver eller prosjektoppgave underveis i semesteret som teller med i sluttkarakteren i tillegg til en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen. Detaljert informasjon om dette er gitt i beskrivelsen av hvert enkelt emne. Ved vurdering av den avsluttende mastergradsoppgaven nyttes bokstavkarakter.

Internasjonalisering

Det kan legges til rette for studieopphold i utlandet. Studenter som planlegger slike utenlandsopphold bør kontakte instituttet i god tid for å få avklart hvordan utenlandsstudiet kan passes inn i studieløpet. Avhengig av prosjekt kan det tilrettelegges for utveksling til institusjoner i utlandet, blant annet CERN (Sveits), University of Applied Sciences Mittweida (Tyskland), Université de Paris Nord (Frankrike) og Turku University of Applied Sciences (Finland). 

Mål

Dette studieprogrammet er en fellesgrad som tilbys av Institutt for data- og realfag ved Høgskolen i Bergen (HiB) og Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen (II/UiB) i felleskap. Programmet har to spesialiseringer: programvareutvikling og programutviklingsteori. Høgskolen i Bergen tilbyr spesialisering i programvareutvikling.

Samfunnet blir i stadig økende grad avhengig av avanserte og sammensatte datasystemer. Avhengigheten av komplekse og ofte heterogene og distribuerte dataprogrammer fører til behov for fagpersonell med spesialkompetanse. Egenutviklet programvare baserer seg i økende grad på standardiserte komponenter og metoder. Økende kompleksitet og økende samfunnsmessig avhengighet av at informasjonen vi henter ut alltid er korrekt stiller store krav til utdanning av IKT-spesialister. Dette er personer som må ta ansvar for utvikling og vedlikehold av både større og mindre informasjonssystemer, og for å kunne gjøre dette på en effektiv måte er det nødvendig at utviklerne har kjennskap til "best practices" innenfor tilhørende teknologi og metoder.

 

Organisering

Mastergraden består av 120 studiepoeng, hvorav 60 studiepoeng teori/emner og 60 studiepoeng selvstendig arbeid i form av en mastergradsoppgave som dokumenteres med en skriftlig avhandling.

Studentene sender søknad om opptak til mastergradsstudiet i programvareutvikling til Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen. Høgskolen i Bergen er ansvarlig for veiledning av mastergradsoppgaver samt undervisning av de emner høgskolen tilbyr (se over).