Studieplan - Ph.d.-studiet Studium av danning og didaktiske praksisar

Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er en forskerutdanning for personer som ønsker å kvalifisere seg til vitenskapelig arbeid og forskning innenfor feltet danning og didaktiske praksiser slik dette problemområdet utfolder seg innenfor utdannings- og opplæringssektoren, kultursektoren og andre sektorer som stiller krav til særlig innsikt i problematikk omkring sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser.

Studiet utgår fra, og tar fatt i høgskolens utdanningshistorikk og faglig-didaktiske register. Høgskulen på Vestlandet utdanner lærere til barnehage, skole og kultursektor, og det omsøkte ph.d-studiet knytter sammen undervisnings- og læringspraksisene i disse institusjonene med studier av sentrale danningstekster og forskningsutfordringer i feltet.

Tittelen spenner ut et vidt problemfelt. Sentralt i dette er de utfordringer som endrede samfunns- og kulturforhold reiser bl.a. til nytenkning omkring danningsmekanismer, danningsprosesser slik de foregår på formelle utdannings- og formidlingsarenaer så vel som på mer uformelle, men likevel sentrale, danningsarenaer. Det være seg regionale og andre teater-, musikk- og utstillingsinstitusjoner, inkludert museum, kulturskolen, sfo-ordningen, frivillighetsordninger etc. Det blir viktig å levere kritisk kyndighet og kompetanse til å delta i det offentlige rom i kulturpolitiske og danningspolitiske debatter og debatter om kunnskapens (og danningens) vilkår.

Tittelen impliserer også den vekt som legges både på det formede/det dannede og det formende/det dannende. Det innebærer at didaktiske praksiser og institusjonspraksiser for øvrig, ikke bare former, men blir også i seg selv formet av samvirkende kulturelle krefter og relasjoner, språk og innretninger og konvensjoner av ulike slag. Studiet retter seg mot å forstå slike sammenhenger; deres betingelser, hvordan de manifesterer seg, opprettholdes, opererer og med hvilken effekt, og hvordan de endres.

Det betyr at en ser institusjoner som barnehage, grunnskole, videregående skole, kulturskole, lærerutdanning ikke bare som institusjoner som danner, men også som institusjoner formet av bl.a. nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk. Slik sett vil det være viktig å forstå danning i spennet mellom nære, lokale prosesser og utfordringer i et flerkulturelt og globalt landskap.

Studiet fokuserer på danning og didaktiske praksiser gjennom vektlegging av det formende og performative. Dette kan studeres både på institusjonelt nivå; som konsekvenser av institusjonelle strukturer, på uttrykksnivå; som studier av og gjennom tekster, uttrykksformer, handlemåter, eller på detaljnivå med vekt på hvordan detaljer betyr - i tekster, i lesing, i performative kontekster, i samtale med barn og unge. Ut fra konkrete didaktiske situasjoner og praksiser skal studiet åpne de ulike yrkesrollene og gi grunnlag for erkjennelse og drøfting av den didaktiske praksisens normative grunnlag.

Et viktig mål med studiet er å utvikle ph.d.-studentens didaktiske skjønn. Å utøve skjønn krever oversikt og blikk for spennet mellom det allmenne og det spesifikke. Å utøve skjønn fordrer lesekompetanse i stadig nye situasjoner. Studiet skal derfor utforske, prøve ut og fornye vitenskapelige metoder og modeller og derigjennom utvikle læreres profesjonalitet i møte med barn og unge. Dette skal igjen styrke en forskningsbasert undervisning. Samlet skal studiet bidra til å kvalifisere undervisnings- og forskingspersonalet for lærerutdanninger, samtidig som det skal utfordre og utvikle disse utdanningene.

 

Gradsbenevning

Studiet fører frem til graden Philosophiae doctor (ph.d.)

Læringsutbytte

Etter fullført ph.d.-studium skal studenten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• er i kunnskapsfronten om ulike danningstradisjoner og tilhørende didaktiske teorier
• har kunnskap om hvordan didaktiske praksiser skapes, opprettholdes og endres på ulike danningsarenaer
• kjenner til relevante måter å vitenskapeliggjøre forskningsområdet på og kan vurdere begreper og forestillinger som beskriver sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning
• vet hvordan bidra til utvikling av ny kunnskap og teori om danning og didaktikk, og hvordan utvikle metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser

Ferdigheter

Studenten

• kan utforme problemstillinger og planlegge relevant forskning for studier av danning og didaktiske praksiser
• kan drive og gjennomføre forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
• kan identifisere, problematisere og verbalisere ulike måter å forstå sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning
• er i stand til å utfordre og utvikle kunnskap og teori om danning og didaktikk, og etablere metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre forskning med høy grad av etisk bevissthet og faglig integritet
• kan utvikle og styre komplekse forskningsoppgaver og -prosjekter i tverrfaglige samarbeid
• kan formidle forsknings- og kunstnerisk utviklingsarbeid i anerkjente og egnete nasjonale og internasjonale fora
• kan delta i nasjonale og internasjonale nettverk og diskusjoner innenfor forskningsområdet danning og didaktiske praksiser
• kan vurdere behovet for og ta initiativ til endring i samarbeid med ulike danningsarenaer

Innhald

Studiet er som fulltidsstudium organisert til å kunne fullføres innenfor en normert tidsramme på 3 år. For kandidater som tilsettes for en fireårs periode med 25 % arbeidsplikt fordeles studiet over fire år. Studiet består av en opplæringsdel og en forskningsdel. Det er bygget opp av en opplæringsdel på 30 studiepoeng og en forskningsdel på 150 studiepoeng og som avsluttes med disputas. Opplæringsdelen består av tre obligatoriske kurs som skal gi grunnlag for arbeidet med avhandlingen;

(1) Danning og didaktiske praksiser som spenner opp fagfeltet for studiet, (2) vitenskapsteori, etikk og akademisk skriving generelt, men i særlig grad rettet mot ph.d.-studiets tema, og (3) forskningsmetodologi og design som gir grunnleggende innsikt i måter å organisere og gjennomføre konkrete studier. I tillegg til disse obligatoriske kursene skal studentene velge minimum ett av de valgkurser som tilbys. Alle de valgfrie kursene er organisert mot studiets problematikk om tema om ulike sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser, slik disse utspiller seg på ulike arenaer eller fagområder.

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Opplæringsdelen består av tre obligatoriske kurs og minimum ett valgemne og skal kvalifisere studenten for å drive studier om danning og didaktiske praksiser. Den skal bidra til både teoretisk, empirisk og metodologisk/etisk kompetanse til å utføre forskningsarbeidet som ph.d-studiet representerer, og også kompetanse til å utføre og vurdere annen forskning mer generelt. Den skal samlet gi studentene en nødvendig felles faglig forankring med utgangspunkt i ph.d.-studiets profil, samt sørge for at de har de nødvendige metodiske kunnskapene og ferdighetene som kreves for å gjennomføre forskningsdelen.

Se utdanningsplanen for oversikt over kursene.

For tilsvarende emner tatt ved andre institusjoner skal programutvalget ved HVL godkjenne disse og avgjør hvor mange studiepoeng som kan godskrives. Emnet "Danning og didaktiske praksiser" utgjør studiets felles sammenbindende emne. Dette må i sin helhet tas ved Høgskulen på Vestlandet og kan ikke erstattes av andre emner. Samlet sett skal minst 15 studiepoeng av opplæringsdelen tas ved Høgskulen på Vestlandet.

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Arbeidet med avhandlingen utgjør den sentrale delen av studiet. Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standardermed hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.

Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.

Bestemmelser om avhandlingen reguleres av § 10 i forskriften.

Veiledning

Under arbeidet med avhandlingen har studentene rett til inntil 200 timer veiledning. Disse veiledningstimene inkluderer forberedelser, samtaler med ph.d-studenten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres av § 7 i forskriften.

Hovedveileder vil normalt være fra høgskolen selv, og ha det formelle ansvaret i forhold som vedrører studentens utdanningsmessige forhold. Studentene kan søke om å få medveileder fra andre institusjoner i de tilfelle hvor behovet for spesifikk kompetanse vil være tilstede. Dersom hovedveileder er ekstern, skal medveileder være knyttet til HVL. Den interne veileder holder kontakten med studenter og vedkommendes progresjon og sørger for at ph.d-studenten blir trukket inn i forskningsmiljøet ved institusjonen.

Organisering

Studiet er organisert som et heltidsstudium over tre år. Opplæringen i ph.d-studiet består av deltagelse i obligatoriske og valgfrie emner, samt opplæring knyttet til arbeidet med ph.d.-avhandlingen. Arbeidsformene i opplæringsdelen er forelesninger, fremlegg og presentasjon av eget og andres forskningsarbeid, workshops, respons på eget og andres fremlegg og selvstudium.

Arbeidsformene i avhandlingsdelen kan variere noe etter studentens valg av forskningsprosjekt, men vil normalt inkludere selvstendig arbeid, litteraturstudier etc. datainnsamling, deltagelse på interne og eksterne forelesninger og konferanser, praksisobservasjoner, analyser av annen vitenskapelig produksjon, deltagelse på ulike kurs (media, biblioteket som ressurs, bruk av audio-visuelle hjelpemidler og dokumentasjons- og formidlingsformer, kjennskap til tidsskrifter, etiske kasus og rollespill), konferansefremlegg, fellesarenaer med praksisfeltet og forskningsopphold ved utenlandsk institusjon.

• Seminarvirksomhet: Det legges opp til utstrakt seminarvirksomhet/workshops, hvor studentene får mulighet til å legge frem egne arbeider for diskusjon. Videre skal studentene delta på stipendiatforum jevnlig gjennom hele studiet der arbeid presenteres og diskuteres med andre stipendiater.
• Midtveisevaluering: Omtrent midtveis i studiet arrangeres en obligatorisk midtveisevaluering med hver enkelt student. Det oppnevnes et panel som består av veiledere, en ekstern forsker og fagansvarlig for ph.d.-studiet. Denne evalueringen innebærer en faglig vurdering der studenten presenterer og evaluerer fremdriften i eget studium og eget ph.d.-prosjekt. Denne evalueringen er også et forum hvor studenten kan ta opp forhold som har betydning for fremdriften i eget studium, og sammen med det oppnevnte panelet kan diskutere evt. behov for assistanse og hvordan slik assistanse kan gis.
• Årlig fremdriftsrapportering. Hvert år legges det frem både fra ph.d-student og fra veileder en rapport om fremdrift i studiet. Manglende eller utilfredsstillende rapportering kan gi grunn for å avslutte avtalen før tilsettingsperioden utløper.

Grunnlag for bedømmelse

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, evt. annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
• godkjent vitenskapelig avhandling
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Bedømmelse reguleres av forskriften §§12-22. Vitnemålet vil angi avhandlingens tittel og opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i.