Studieplan - Familieterapi og systemisk praksis

Revidert studieplan for høst 2016 kommer.

Studieplan for kull 2014
Bakgrunn for studiet og profil
Familieterapi og systemisk praksis er et videreutdanningsstudiestudie på 60

studiepoeng. Studieplanen er samkjørt med Diakonhjemmet Høgskole sin studieplan for videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis. Videreutdanningen foregår på deltid og er nært knyttet til studentens egen praktisering.

Etter fullført videreutdanning ved HiB, er studenten kvalifisert til inntak på masterstudiet i familieterapi og systemisk praksis ved Diakonhjemmets Høgskole i Oslo, de to siste årene. Diakonhjemmet Høgskole har reservert noen studieplasser fra høsten 2016 for studenter som har fullført videreutdannelsen i Bergen.

Studiet bygger videre på og utdyper hovedsider ved teori og praksiskunnskap fra grunnutdanninger innenfor ulike helse-, sosialfaglige og pedagogiske studier på bachelornivå.

Studiet setter fokus på problemer i mellommenneskelig samhandling og har som mål å sette yrkesutøverne i stand til å bistå klienter i løsning av problemene. Utdanningen introduserer også det teoretiske og metodiske grunnlaget for profesjonelle som ønsker å kvalifisere og spesialisere seg i konsultasjonsarbeid i forhold til andre sosiale systemer med samarbeids og/eller samhandlingsproblemer, for eksempel på arbeidsplasser, i skoler mv.

Målgruppe og opptakskrav
Utdanningen har en tverrfaglig profil og henvender seg til ulike faggrupper som for eksempel faggrupper i helse- og sosialtjenestene, i barne- og familievernet og i læreryrkene. Studiet passer for ansatte som arbeider med klienter, familier, enkeltindivider eller grupper i familievern, barnevern, sosialt arbeid, psykisk helsevern, pedagogisk virksomhet, primærhelsetjenesten, rusfeltet og lignende.

For opptak stilles det krav om bachelorgrad eller 3-årig høgskoleutdanning i helse- og sosialfag eller tilsvarende. Det kreves praksis tilsvarende to år i hel stilling etter endt bacheloreksamen. Det stilles også krav om at studenten er i aktiv og relevant praksis i utdanningstiden.

Studiet skal kvalifisere for:

• Stillinger innenfor familievern, barnevern, sosialt arbeid, psykisk helsevern, primærhelsetjenesten og rusfeltet som krever kunnskap på høyere nivå innenfor fagfeltet.
• Terapi, konsultasjon, undervisning og veiledning.

Studiets fag- og kjerneområder
Studiet bygger på en systemisk og sosialkonstruksjonistisk grunnlagsforståelse som er utviklet i tilknytning til mange ulike fagområder, men som er reformulert og gitt mening innenfor familieterapifeltet. Studiet har fokus på terapi og konsultasjon i et relasjonsperspektiv og retter seg inn mot arbeid med enkeltpersoner, par, familier og samarbeid i ulike sammenhenger.

Programmet tilbyr en systemisk utdanning og vektlegging vil være på at studentene utvikler en ny faglig identitet som profesjonell yrkesutøver, ofte med et annet og utvidet ståsted og framtidig praksis enn den de kommer fra. Det gis innføring i grunnlagsforståelse, faglige tilnærminger, faglig fordypning, personlige verdier, praksis og veiledning.

Innenfor en systemteoretisk grunnlagsforståelse vektlegges å se individet i samspill med sine omgivelser og å forstå menneskelige problemer blant annet som uttrykk for vansker i kommunikasjonen og i relasjonen mellom dem. Personers reaksjonsmønster anses å ha mening i en problemkontekst, noe som dermed blir et viktig utgangspunkt for de metoder som introduseres. Dette som et alternativ til at forklaringene søkes i enkeltpersoners egenskaper, utviklingshistorie eller manglende ressurser.

Systemisk teori og metode representerer et godt grunnlag for profesjonelt endringsarbeid både i forhold til enkeltpersoner og i forhold til mindre og større sosiale systemer. Denne teorien har i tillegg et begrepsapparat som er velegnet når det gjelder å sette ord på etiske aspekter ved hjelpevirksomhet og med tanke på å analysere hjelperens egen innvirkning på de problemene han eller hun arbeider med. I systemisk tenkning er det en viktig erkjennelse at når problemer blir varige og fastlåste, har dette sammenheng med de forestillinger eller punktueringer som utvikles om forklaringen på problemene og de ideer som oppstår om egenskapene til de menneskene som er involvert. Den forståelse og de forklaringer som profesjonelle opererer ut fra, kan etter et slikt syn kunne representere viktige grunner til at problemer fortoner seg som uløselige og fastlåste. Å utforske og utfordre både klienters og profesjonelles egne forestillinger om årsak, ved å utvide kontekst og bevege seg over i en sirkulær årsaksforståelse, blir derfor viktig i alt profesjonelt hjelpearbeid. Dette vil være et gjennomgående fokus i studiet.

Siktemålet er å hjelpe studentene til å bli gode og reflekterte praktikere. Målene med praksis er at studenten utvikler kompetanse i å se sammenhenger mellom profesjonelle holdninger og egne erfaringer og egen personlig historie, og at studentene blir seg bevisste og kan arbeide i overensstemmelse med fagetikk og yrkesetiske retningslinjer. Det er et mål at studentene utvikler sitt eget personlige ståsted og utvikler kompetanse i både å arbeide selvstendig og til å arbeide sammen med andre.

Læringsutbytte

Det overordnede målet er å videreutvikle studentenes evne til analyse og kartlegging av problemer i familier og andre sosiale systemer og gi kunnskap om og ferdigheter i varierte tilnærmingsmåter. Videreutdanningen har sitt teoretiske tyngdepunkt i relasjons- og kommunikasjonsorientert systemteori. Studiets formål er å utdanne studenter med spesialisert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor et systemisk perspektiv med de ulike tilnærminger som presenteres i studiet og som kan anvendes i familievern, barnevern, sosialt arbeid, psykisk helsevern og rusfeltet m.fl. Etter endt studiet vil læringsutbytte omfatte følgende innenfor fagområdet familieterapi og systemisk praksis, jfr. læringsutbyttebeskrivelser i 2.syklus i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (2009):

Kandidatene skal etter fullført studie kunne:

Kunnskaper:

• ha inngående kunnskap innenfor fagområdet

 Ferdigheter:

• anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
• analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Generell kompetanse

• analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og gjennomføre spesielle arbeidsoppgaver og prosjekter
• formidle selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
• bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Innhald

Det tilrettelegges for undervisning i grunnlagsteori og faglige tilnærminger samtidig som dette knyttes tett opp til praksis, veiledning og personlige verdier og relasjoner.
Første året vektlegger innføring i teoretisk grunnlagsforståelse og de ulike faglige tilnærminger. Hver student arbeider med personlig utvikling knyttet opp imot å utvikle profesjonelle holdninger og verdier, samtidig som de starter med praksis og veiledning.
Andre året fokuserer på faglige tilnærminger, samtidig som studentene jobber med selvvalgt faglig fordypning.

FSP-101 Grunnlagsteori, 10 studiepoeng
Inneholder systemisk perspektiv, systemteori, kommunikasjonsteori, konstruktivisme, sosialkonstruksjonisme, strukturalisme og poststrukturalisme, familieteori og familiesosiologi, samt fagetiske og filosofiske perspektiver innenfor fagfeltet.

FSP-201 Familieterapeutiske retninger, del 1, 10 studiepoeng
Inneholder sentrale terapiretninger som strategisk og strukturell innfallsvinkel og Milanometoden.

FSP-202 Familieterapeutiske retninger, del 2, 10 studiepoeng
Inneholder de mest anvendte terapiretningene løsningsorientert metode, narrative innfallsvinkler, reflekterende prosesser og språksystemiske tilnærminger.

FSP-301. Former for systemisk arbeid, 10 studiepoeng
Studentene velger et av flere mulige fordypningstemaer som studieprogrammet foreslår. Eksempelvis kan det være fordypning i terapi eller konsultasjon.

FSP-401 Praksis og veiledning, del 1, 5 studiepoeng
Studentene er i arbeid hele studieperioden hvor de skal anvende familieteori og systemiske tilnærminger fra undervisningen i sin praksis.

FSP-402 Praksis og veiledning, del 2, 5 studiepoeng
Studentene er i arbeid hele studieperioden hvor de skal anvende familieteori og systemiske tilnærminger fra undervisningen i sin praksis.

FSP-501 Personlig og profesjonell utvikling, del 1, 5 studiepoeng
Arbeid i grupper med fokus på forholdet mellom det personlige og det profesjonelle. Her vektlegges utvikling av ferdigheter innenfor kommunikasjon, relasjonsarbeid, dialogiske prosesser og selvrefleksjon, samt profesjonelle holdninger, verdier og etikk.

FSP-502 Personlig og profesjonell utvikling, del 2, 5 studiepoeng
Arbeid i grupper med fokus på forholdet mellom det personlige og det profesjonelle. Her vektlegges utvikling av ferdigheter innenfor kommunikasjon, relasjonsarbeid, dialogiske prosesser og selvrefleksjon, samt profesjonelle holdninger, verdier og etikk.

Arbeidsformer

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det faglige stoffet formidles gjennom forelesninger og selvstudium, med belysning og bearbeiding av de oppsatte emner, analyser av praktiske demonstrasjoner, videoopptak med mer. Videre gjennom praktiske øvelser og demonstrasjoner som rollespill og gruppearbeid. I periodene mellom kursukene gjennomfører studentene til sammen 220 timer praksis og veiledning. Hoveddelen av veiledningen foregår i grupper. Det vil være fokus på personlige aspekters innflytelse på profesjonell utøvelse. Det legges videre vekt på at studentene eksponerer sin praksis og lærer å forholde seg til respons fra andre på egen tenkning og praktisering. Denne eksponeringen skjer dels i grupper og dels i samlet klasse. Emnene er i hovedsak langsgående og inndelt i avsluttede delemner med progresjon.

Undervisningen er lagt opp slik at den innholdsmessig beveger seg mellom overordnede idéer og teori til metoder, praksis og refleksjon over egen rolle som profesjonell utøver.

Pensum utgjør ca. 4000 sider og består av både obligatorisk og selvvalgt litteratur. Andelen selvvalgt litteratur varierer noe fra emne til emne. Studentene blir informert gjennom litteraturlister hva som er obligatorisk pensum. I tillegg velger studenten selvvalgt pensum knyttet til egen fordypning. Studenten må selv ta ansvar for å velge litteratur som er relevant. Gjennom undervisningen vil studentene bli presentert for det som anses å være overordnede idéer og praksis knyttet til pensum. Enkelte tema vil være gjennomgående og bli arbeidet med på de fleste kursukene. Samtidig er undervisningen pensumutvidende. Forelesninger vil ikke alltid ta direkte utgangspunkt i pensumlitteraturen, men utfylle og utvide perspektivet på det teoretiske stoffet. I kursukene forekommer også undervisningsbolker hvor det presenteres utfyllende eller kontrasterende teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger som ikke gjenfinnes i pensum. Vitenskapsteoretiske spørsmål og faglige forutsetninger vil bli berørt på mange ulike måter under presentasjon av andre tema.

Vurderingsformer

Studiet har varierte vurderingsformer. Disse gjengis under beskrivelsen av hvert emne. Vurderingen skjer i henhold til Høgskolens forskrift om studier og eksamen og bygger på arbeidskrav, eksamen i de ulike emnene, fordypningsoppgave, samt dokumentasjon av praksis og veiledning mv. Vurderingsuttrykket i de ulike vurderingsformene er enten gradert karakter A-E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått /ikke bestått.

For å kunne framstille seg til eksamen forutsettes deltakelse i obligatorisk undervisning og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i de ulike emnene. Det kreves 80 % tilstedeværelse på hele studiet.

Krav til progresjon i studiet

Emnene Grunnlagsteori, Familieterapeutiske retninger del 1, Praksis og veiledning, del 1, og Personlig og profesjonell utvikling, del 1må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i emne Familieterapeutiske retninger, del 2, Former for systemisk arbeid, og Praksis og veiledning, del 2, Personlig og profesjonell utvikling, del 2.

Internasjonalisering

Systemisk familieterapi og praksis er internasjonalt anerkjente faglige tilnærminger. Studentene gis innblikk i hvordan fagfeltet har utviklet har utviklet i andre land. Studentene får informasjon om mulighetene til å delta i faglig fellesskap både nordisk, europeisk og i verdensbasis.

Organisering

Studiet går over 2 år og er organisert i 8 emner med til sammen 8 samlinger. Hver samling er på 5 dager. Veiledning og praksis som kreves i forbindelse med studiet skal gjennomføres parallelt med studiet.
Det blir beregnet studieavgift pr. student, ekskl. reise og kostnader til hotell og utgifter til veiledning på egen praksis. Veiledningshonorar betales direkte til veileder.