Studieplan - Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre

Studiet er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler av 1.04.2005 og Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Bergen av 1.08.2006, og er utarbeidet i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring av 15.12.2011.

Dette studiet er en videreføring av de to studiene Tverrfaglig videreutdanning i rehabilitering på 60 studiepoeng og Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg på 60 studiepoeng ved Høgskolen i Bergen. Den nye studieplanen for studiet Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre bygger på disse studieplanene, men med et større fokus på helsefremmende og rehabiliterende arbeid. Studiet retter seg inn mot yrkesutøvelsen i forhold til eldre mennesker som bor hjemme eller på institusjon og mottar ytelser fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Noe av bakgrunnen for det nye studiet er føringer i Stortingsmelding nr. 13 (Det Kongelige Kunnskapsdepartementet, 2011-12), som presiserer at videreutdanninger ikke må bli blindveier i utdanningssystemet, og bør derfor integreres i eller bygges på til en mastergrad, forutsatt at innholdet reelt sett er på masternivå. Det arbeides med at studiet fullt ut kan inngå som del av et mastergradsstudium.

Dagens eldre er en sammensatt gruppe med stor variasjon. De fleste klarer seg i eget hjem og ønsker å bo hjemme dersom det er mulig. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må legge til rette for det mangfoldet eldre mennesker representerer i forhold til funksjonsnivå, hjelpebehov og ressurser. Det er behov for et økt fokus på helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre, slik at det enkelte mennesket kan leve et meningsfullt og aktivt liv, klare seg lengst mulig selv og være deltaker og bidragsyter i hjem og samfunn. Det er viktig at det legges til rette for at yngre eldre kan unngå sykdom og skade og forbli funksjonsfriske også i sen alderdom. Helse- og sosialtjenestene bør videre være en pådriver for at eldre kan fortsette å leve et aktivt og trygt liv selv når aldersrelaterte sykdommer har inntruffet.

Helsefremmende arbeid kan defineres som "prosessen som setter den enkelte så vel som fellesskapet i stand til økt kontroll over forhold som virker inn på helsen, og derigjennom bedre sin egen helse" (Mæland, 2010:15). Aktiv omsorg er en form for helsefremmende arbeid som denne videreutdanningen særlig vektlegger. Aktiv aldring er et mer overordnet begrep som også innbefatter aktiv omsorg og defineres av WHO (2002:12) som "prosessen som bidrar til optimalisering av helse, deltakelse og sikkerhet, hvor formålet er opprettholdelse av livskvalitet også i eldre år". Målsettingen med aktiv omsorg er å legge til rette for god helse og muligheter til å ha en aktiv alderdom og delta i samfunnet. For å nå dette målet er det viktig å bedre samhandlingen mellom tjenestenivåene og å gi helsetjenestene en mer aktiv profil. En slik strategi krever større faglig bredde i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, økt tverrprofesjonelt samarbeid og økt samarbeid med frivillige organisasjoner (Dicsh og Vetvik 2009:53).

Rehabilitering er også et viktig fokus for denne videreutdanningen. I henhold til stortingsmelding 21 (Det kongelige helse -og sosialdepartementet, 1998:10) er definisjonen av rehabilitering: "tidsavgrensete, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet". Hverdagsrehabilitering er en ny arbeidsform innen hjemmerehabilitering som vektlegges i dette studiet. Det innebærer tidlig, intensiv og tverrprofesjonell innsats overfor hjemmeboende eldre som opplever funksjonsfall i sin daglige fungering.

Studiet vil ha fokus på tverrprofesjonelt og tverretatlig helsefremmende og rehabiliterende arbeid for eldre på ulike arenaer som hjem, fritid og samfunn. For å møte behovet for kompetanseutvikling innen arbeid med eldre, starter Høgskolen i Bergen i 2013 studiet helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre.

Målgruppe
Studiet i helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre retter seg inn mot nylig uteksaminerte kandidater eller yrkesutøvere fra praksisfeltet med bachelorutdanning innenfor helse- og sosialområdet. Dette kan være ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, sykepleiere og vernepleiere som arbeider i, eller retter seg inn mot arbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, helsesektoren for øvrig, kultur -og fritidssektoren, NAV m.v. Søkere med andre bachelorutdanninger og fra andre tjenestenivåer, kan også være aktuelle.

Opptakskrav
Opptakskrav er 3-årig høgskole, - eller universitetsutdanning innen helse- og sosialfag på bachelornivå eller annen relevant utdanning av tilsvarende nivå og varighet.

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført studie kunne:

Kunnskaper:

• ha inngående kunnskap om hvordan meningsfull bevegelse, aktivitet og deltagelse påvirker aldring
• ha solid kunnskap om betydningen av aktiv aldring for sykdomsforebygging, livsforlengelse, samt livskvalitet med vekt på mestring, trygghet og trivsel i hverdagen
• ha spesialisert innsikt om faktorer som fremmer den eldres muligheter for å bo hjemme, blant annet ved hjelp av hverdagsrehabilitering
• ha solid kunnskap om ulike forskningsdesign og vitenskapelige metoder som kan anvendes for å belyse ulike emner innen arbeid med eldre

Ferdigheter:

• anvende og kritisk vurdere ulike metoder for kartlegging og tiltak når det gjelder funksjon og aktivitetsutførelse
• mestre brukerintegrert, tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid som fremmer gode pasientforløp
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder når det gjelder forskningsbasert-, erfaringsbasert-, og brukerkunnskap og anvende disse i faglig arbeid
• utføre og/eller delta i et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning

Generell kompetanse:

• analysere hvordan den enkeltes ressurser og begrensninger kan fremme eller hemme personens muligheter for aktiv aldring, og analysere hvordan fagutøvere i samarbeid med den eldre kan bidra til å fremme den enkeltes deltagelse og selvstendighet
• analysere hvordan samfunnsforhold kan fremme eller hemme eldres muligheter for aktiv aldring, samt analysere hvordan fagutøvere i samarbeid med eldre kan bidra til å redusere funksjonshemmende barrierer
• reflektere kritisk over teori og praksis innen arbeid med eldre
• bidra til nytenking og deltagelse i innovasjonsprosesser i den kommunale helse- og sosialtjenesten

Arbeidsformer

Undervisningen er lagt opp med vekslinger mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som selvstudier, prosjektarbeid, seminarer, individuelle oppgaver og gruppearbeid i tverrprofesjonelt sammensatte grupper. Studentens egne praksiserfaringer trekkes inn. Seminarene vektlegger aktiv deltagelse fra studentene med diskusjon og kritisk refleksjon over teori og praksis. Tilbakemelding fra medstudenter og faglærere gis. I tillegg får studentene fortløpende veiledning fra faglærere og eventuelt medstudenter på arbeid med arbeidskrav og eksamensoppgaver. Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving er sentralt gjennom hele studiet. Studiestøttesystemet It´s Learning brukes som læringsverktøy. Det legges også opp til bruk av andre nettbaserte læringsmuligheter.

Krav til studieprogresjon

Følgende emner og obligatorisk studiedeltagelse må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i det siste emnet rehabiliterende arbeid med eldre:

• Grunnlagstenkning i arbeid med eldre
• Vitenskapsteori og metode
• Helsefremmende arbeid med eldre

Internasjonalisering

Det er for tiden ingen formelle utvekslingsavtaler, men studenter kan ta deler av studiet i andre land etter søknad.

Organisering

Studiet utgjør 60 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over fire semester (to år).
Det vil bli ca. tre ukesamlinger pr. semester inkludert èn studiedag.

Studiedeltagelse
Det kreves obligatorisk studiedeltagelse i de deler av studiet som studenten selv ikke kan tilegne seg gjennom selvstudium som organisert gruppearbeid, seminar og temadager. Fravær fra obligatorisk studiedeltakelse utover 20 % fører til at studenten ikke har rett til å fremstille seg til eksamen i det emnet undervisningen inngår i og studenten må følge neste kull på samme vilkår som sine medstudenter.