Studieplan - Veiledningspedagogikk

Rammeplan for videreutdanning i praksisveiledning godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 07.06.95 og studieplan godkjent av Høgskolestyret i 2000 ligger til grunn for denne studieplanen. Det er lagt vekt på at studiet kan inngå som en del av kravet for å bli godkjent som faglig veileder i forhold til reglene gitt av de ulike aktuelle fagforeningene.

Studiet går over to semestre og inneholder 2 emner. Første emne kan tas separat og gir 6 studiepoeng. Studiet kan gi uttelling i en høgskole-/universitets grad.

Studiet gir helse-, sosialarbeidere og pedagoger veiledningskompetanse i forhold til studenter, klienter, pasienter, kollegaer og pårørende. Gjennomført studium fyller deler av kravet for å bli godkjent som faglig veileder i henhold til ulike yrkesorganisasjoners krav. Studiet vil være kvalifiserende for yrkesutøvere som definerer veiledning som en del av sin yrkesfunksjon.

Målgruppe og opptakskrav
Helse-, sosialarbeidere, pedagoger og andre som ønsker å dyktiggjøre seg som praksisveileder og som ønsker formell kompetanse som faglig veileder. Deltakere som er eller vil forplikte seg til å være praksisveiledere for studenter fra AHS, vil bli prioritert.

3-årig helse-, sosialfaglig eller pedagogisk grunnutdanning på bachelorgradsnivå samt 1 års fulltids praksis. Andre med relevant høgskole- eller universitetsutdanning kan også søke opptak. Det er en forutsetning at studentene gir veiledning til student/kollega under studiet. Ved opptak vil en utover relevant utdanning, ta hensyn til praksis og veiledningserfaring. I tillegg vil en tilstrebe en tverrfaglig sammensatt deltakergruppe.

Læringsutbytte

Studentene skal etter endt utdanning kunne:

Kunnskaper:

• gjøre rede for de viktigste teorier, modeller og metoder i veiledning
• identifisere ulike veiledningsoppgaver innen praksisstudier i helse- og sosialfagutdanningene

 Ferdigheter:

• lede og gjennomføre systematisk veiledning
• anvende ulike metoder i veiledning av studenter, pasienter og kollegaer
• ha utviklet et bredt spekter av veiledningsferdigheter

Generell kompetanse:

• bidra til faglig refleksjon, personlig vekst og kritisk tenkning hos dem som mottar veiledning
• kritisk vurdere sin egen veilederrolle

Arbeidsformer

Studiet bygger på pedagogiske prinsipper og arbeidsmåter som tar utgangspunkt i kritisk forståelse og et ideal som bygger på en dialog om fagutdanning, refleksjon over fag/fagutøvelse og samfunnets behov for kompetanse. Læring krever engasjement og studentaktivitet både under samlingene og i mellomperiodene.

Arbeidsformen i studiet er lagt opp med spesiell vekt på studentaktive læringsformer og arbeidsmåter, både individuelt og i grupper. Gjennom å bruke ressursene som ligger i studentenes erfaringer, praksiskunnskap og teoretisk kunnskap, vil prosesslæring tilstrebes. Det tilrettelegges for korte temaforelesninger kombinert med praktiske øvelser, plenumssamtaler, diskusjoner, demonstrasjoner, rollespill, gruppearbeid, praksisstudier, gruppeveiledning og selvstudie. Studentene vil få erfaring og øvelse i både individuell veiledning og gruppeveiledning.

Mellom de tre første ukesamlingene legges det opp til obligatoriske arbeidsoppgaver som kan være en hjelp i egenutvikling, fagutvikling og veiledningstrening.
Før studentene starter med veiledning av pasienter, klienter, pårørende eller kolleger, skal de skrive og få godkjent en plan for praksis. Der skal de redegjøre for hvilke veiledningsteorier og metoder de vil anvende. Etter gjennomført praksis og før muntlig eksamen, skal studentene skrive en fordypningsoppgave.

Studentene oppfordres til å arbeide i faste kollokviegrupper, noe det vil bli lagt til rette for under samlingene. I forbindelse med hver undervisningsuke er det utarbeidet studiespørsmål som studentene kan arbeide med i kollokviegruppene/i selvstudium.

Det er obligatorisk studiedeltakelse på alle samlingene.

Ferdighetstrening
Det legges opp til ferdighetstrening innen veiledning og kommunikasjon. I smågrupper vil det bli arbeidet med ulike oppgaver og veiledningsøvelser. Dette vil omfatte at studentene trener på å veilede hverandre og på den måten både mottar og gir veiledning. Kommunikasjon i forhold til gruppe- og individuell veiledning vil bli vektlagt.

Mellom ukesamlingene legges det opp til arbeidsoppgaver som kan være til hjelp i egenutvikling, fagutvikling og veiledningstrening.

Vurderingsformer

Vurderingsformene skal sikre at den enkelte student har tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse for å kunne utøve yrkesfaglig veiledning.
Hjemmeoppgaven, fordypningsoppgaven og muntlig eksamen i vurderes til bestått/ikke bestått.
Det tilstrebes prosessevaluering underveis.

Organisering

Studiet består av 2 emner
Innføring i veiledningsmetodikk, 6 studiepoeng
Veiledningsteori og veiledningspraksis, 24 studiepoeng

• Veiledningsteorier, - modeller og - metoder
• Praksisveiledning 20 timer; student-, klient-, pasient-, pårørende- og kollegaveiledning
• Veiledning på veiledning i gruppe, 20 timer

Pensum

Anbelaft litteratur

Emne 1:

Andersen, T. (2005) Reflekterende processer: samtaler og samtaler om samtalerne, [København], Dansk Psykologisk Forl.

Bie, K. (2010) Refleksjonshåndboken: for bedre læring.2. utg. Oslo, Universitetsforl.

Bjørk, I. T. & Bjerknes, M. S. (2003) Å lære i praksis: en veiviser for studenten, Oslo, Universitetsforl.

Boge, M. (2009) Læring gjennom veiledning: meningsskaping i grupper. 2. utg. Bergen, Fagbokforl.

Carson, N. & Birkeland, Å. (2009) Veiledning for førskolelærere. 2. utg. Kristiansand, Høyskoleforl.

Dahl, Ø. (2013) Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.

Dyrkorn, R. & Dyrkorn, R. (2010) Innføring i gestaltveiledning: teori, metode, praktiske eksempler, Oslo, Universitetsforl.

Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk, Oslo, Gyldendal akademisk.

Eide, S. B., Aasland, D. G., Grelland, H. H. & Kristiansen, A. (2008) Til den andres beste: en bok om veiledningens etikk. Oslo, Gyldendal akademisk.

Falk, B. (2010) At være der hvor du er: opmærksomhed, grænser og kontakt i den hjælpende samtalen. 3. utg. København, Nyt nordisk forlag Arnold Busck.

Geldard, D. & Geldard, K. (2001) Basic personal counselling: a training manual for counsellors, London, Pearson Education Australia.

Gjems, L. (1995) Veiledning i profesjonsgrupper, Oslo, Universitetsforl

Grendstad, N. M. (1990) Hva styrer min adferd: litt hverdagspsykologi, Oslo, Didakta.

Grendstad, N. M. & Sandven, G. J. (1986) Å lære er å oppdage: prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk, Oslo, Didakta.

Hiim, H. & Hippe, E. (2006) Praksisveiledning i lærerutdanningen: en didaktisk veiledningsstrategi, Oslo, Gyldendal akademisk.

Killèn, K. (2012) Profesjonell utvikling og faglig veiledning ¿ Et fellesfaglig perspektiv : helhetsperspektiv, relasjonskompetanse, refleksjon, mentalisering. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.

Lauvås, P. & Handal, G. (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo, Cappelen akademisk.

Mathisen, P. & Høigaard, R. (2004) Veiledningsmetodikk: en håndbok i praktisk veiledningsarbeid, Kristiansand, Høyskoleforl.

Rønning, A.-B. (2003) Gir faglig veiledning økt og bedre samhandling?: en kvalitativ studie blant helsepersonell i Midt-Norge, Trondheim, Den norske kreftforening. Kompetansesenter for kreftomsorg, Helseregion Midt-Norge.

Skagen, K. (2004) I veiledningens landskap: innføring i veiledning og rådgivning, Kristiansand, Høyskoleforl.

Skau, G. M. (2011) Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker. 4. utg. Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Teslo, A. L. red. (2006) Mangfold i faglig veiledning: for helse og sosialarbeidere. 2. utg. [Oslo], Universitetsforl.

Tveiten, S. (2013) Veiledning: mer enn ord. 4 utg. Bergen, Fagbokforl.

Aadland, E. (1998) Etikk for helse- og sosialarbeidarar. 3. utg. Oslo, Samlaget.

Aalberg, T. K. (2002) Individuell veiledning. Bergen, Fagbokforl.

Relevante artikler o.l. vil bli utdelt i tilknytning til undervisningen.

Emne 2:

Allgood, E. & Kvalsund, R. (2005) Learning and discovery for professional educators: guides, counselors, teachers: an interactive experiential approach to practice and research, Trondheim, Tapir Academic Press.

Anderson, H., Jensen, P., Jahr, M.-C. & Reichelt, S. (2008) Inspirasjon: Tom Andersen og reflekterende prosesser. Oslo, Gyldendal akademisk.

Aubert, A.-M. & Bakke Inger, M. (2008) Utvikling av relasjonskompetanse: nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo, Gyldendal akademisk.

Bang, S. (2003) Rørt, rammet og rystet: faglig vekst gjennom veiledning, Oslo, Gyldendal akademisk.

Bang, S. & Heap, K. (1999) Skjulte ressurser: om veiledning i grupper, Oslo, Universitetsforl.

Bie, K. (2010) Refleksjonshåndboken: for bedre læring.2. utg. Oslo, Universitetsforl.

Bjørk, I. T. & Bjerknes, M. S. (2003) Å lære i praksis: en veiviser for studenten, Oslo, Universitetsforl.

Boge, M. (2009) Læring gjennom veiledning: meningsskaping i grupper. 2. utg. Bergen, Fagbokforl.

Eliassen, H. & Seikkula, J. (2006) Reflekterende prosesser i praksis: klientsamtaler, veiledning, konsultasjon og forskning, Oslo, Universitetsforl.

Falk, B. (2010) At være der hvor du er: opmærksomhed, grænser og kontakt i den hjælpende samtalen. 3. utg. København, Nyt nordisk forlag Arnold Busck.

Grendstad, N. M. (2010) Fantasi og følelser: praktisk mentalhygiene i hverdagen. 4. utg. Kristiansand, I kommisjon hos Didakta.

Hartviksen, M. & Kversøy, K. S. (2008) Samarbeid og konflikt: to sider av samme sak : SØT-modellen. Bergen, Fagbokforl.

Johannessen, E., Kokkersvold, E. & Vedeler, L. (2010) Rådgivning: tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis, Oslo, Gyldendal akademisk.

Kroksmark, T. & Åberg, K. red. (2007) Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen, Fagbokforl.

Larsen, R.-P. (1999) Konflikter og uenighet på arbeidsplassen, Oslo, Cappelen akademisk forl.

Lauvås, P., Lycke, K. H. & Handal, G. (2004) Kollegaveiledning i skolen, Oslo, Cappelen akademisk forl.

Lindbæk, B. (2004) Kommunikasjonsverksted i sosialt arbeid, Kristiansand, Høyskoleforl.

Nilsson, B. & Waldemarson, A.-K. (1988) Rollspel i teori och praktik. Lund, Studentlitt.

Oterholt, F. & Karlsson, B. (2010) Fenomener i faglig veiledning. Oslo, Universitetsforl.

Røkenes, O. H. & Hanssen, P.-H. (2012) Bære eller briste: kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. 3. utg. Bergen, Fagbokforl.

Røttereng, K. & Hillestad, T. (2002) Mennesket - vårt viktigste råstoff: veiledningsbok for folk som jobber med attføring og sosialt arbeid, [Oslo], Praxis.

Smith, K. & Ulvik, M. red. (2010) Veiledning av nye lærere: nasjonale og internasjonale perspektiver. Oslo, Universitetsforl.

Stålsett, U. E., Sandal, R. & Tveten, W. (1994) Veiledningsmetodikk: om skoleutvikling i praksis, [Oslo], TANO.

Sundli, L. (2002) Veiledning i virkeligheten: praksisveiledning med lærerstudenter, Oslo, Gyldendal akademisk.

Tveiten, S. (2007) Den vet best hvor skoen trykker-: om veiledning i empowermentprosessen,. Bergen, Fagbokforl.

Ulleberg, I. (2004) Kommunikasjon og veiledning: en innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis, Oslo, Universitetsforl.

Ødegaard, A. J. & DeMott, M. A. M. red. (2008) Estetisk veiledning: dialog gjennom kunstuttrykk. Oslo, Universitetsforl.

Øiestad, G. (2004) Feedback, Oslo, Gyldendal akademisk.

Aamodt, L. G. (1997) Den gode relasjonen: støtte, omsorg eller anerkjennelse? Oslo, Ad notam Gyldendal.

Relevante artikler o.l. vil bli utdelt i tilknytning til undervisningen.