Universell utforming for læring og vurdering
Kommentert bibliografi
- Universal design for learning: Reaching all, teaching all, paper by Paula Burdette, D, State improvement Grant Director at Delaware Department of Education, P.O. Box 1402, Towsand Buildning, Dover, DE 19903-1402, https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED485470.pdf
Burdettes artikkel kan være av spesiell interesse for nybegynnere innen UDL, da den gir en oversikt over sentrale temaer knyttet til UDL som for eksempel fordeler med UDL, implikasjoner for lærere, implementering av UDL, UDL og koblingen til hjerneforskning. Spesielt nyttig for nybegynnere innen UDL-feltet kan være temaet om hva UDL er og ikke er, som tas opp helt i begynnelsen av artikkelen. Å forstå koblingen til hjerneforskning er en viktig forutsetning for å forstå selve prinsippene for UDL, og denne koblingen er også utdypet i artikkelen. I tillegg til en del om fordelene med UDL, gir forfatteren informasjon om hvilke implikasjoner UDL kan ha for lærere og hvordan lærerrollen kan endre seg etter hvert som de bruker flere og flere UDL-prinsipper. I avsnittet som diskuterer implementering av UDL, gir forfatteren et eksempel på hva UDL-implementering er og ikke er. Artikkelen tilbyr en rekke nyttige ressurser innen UDL-litteratur og UDL-verktøy.
- Fornauf, Beth S., Higginbotham, Thomas, Mascio, Bryan, McCurdy, Kathryn, Reagan, Emilie M. (2020). Analyzing Barriers, Innovating Pedagogy: Applying Universal Design for Learning in a Teacher Residency. The Teacher Educator, 56(2): 153-170.
Fornauf m fl., (2020) utforsker hvordan lærere anvender begreper om UDL i sin egen pedagogikk og praksis. Artikkelen beskriver prosessen med å anvende UDL som en pedagogisk innovasjon i et lærerutdanningsprogram. Utgangspunktet for utforskningen er en observasjon av at utdanningsfeltene, og spesielt lærerutdanning, har vist særlig interesse for UDL-rammeverket og at lærere oppfordres til å innlemme UDL i pensum. Likevel er det begrensede beskrivelser i litteraturen av hvordan lærere anvender UDL i sin praksis. Forfatterne beskriver anvendelsen av UDL som et pedagogisk rammeverk i det spesielle lærerutdanningsprogrammet de underviste i. Metodisk bygger artikkelen på forfatternes egne refleksjoner over hvordan de – som utdanner lærere, anvender prinsippene for UDL i sin praksis. Artikkelen gir eksempler på forfatternes arbeid med å revidere læreplaner, analysere egen undervisningspraksis, redesigne oppgaver og vurdering med det formål å inkorporere prinsippene for UDL. Basert på individuelle analyser av egen undervisningspraksis, fulgt opp av teammøter annenhver uke hvor de individuelle analysene ble diskutert, identifiserte forfatterne barrierer for anvendelse av UDL som de ikke kunne identifisere individuelt. Denne barriereanalysen ble brukt for å identifisere områder, strukturer og systemer som måtte endres. Forfatterne beskriver dette som et pågående og gjentakende arbeid. Fornauf m fl., (2020) viser hvordan prosessen med å sette søkelyset på egen praksis tvinger lærere til å konfrontere egne antagelser og fordommer rundt undervisning og pensumutvikling.
- Schreiber, J.L. (2017). Universal Design for Learning: A Student-Centered Curriculum Perspective. Curriculum and teaching, 32, 89-98.
Jennifer Screibers (2017) «Universell design for læring: et studentsentrert læreplanperspektiv» diskuterer begrepet UDL fra et studentsentrert perspektiv og understreker viktigheten av å utforme læreplaner med studentene i sentrum. Screibers (2017) artikkel utforsker hvordan UDL skiller mellom undervisning, undervisningsmetoder, praksisaktiviteter og vurderingstilnærminger for å møte behovene til alle studenter. Artikkelen understreker at UDL kan ha potensielle fordeler for alle studenter, ikke bare for studenter med identifiserte lærevansker, men også befolkningen generelt. Dette er fordi UDL fremmer engasjement, motivasjon og prestasjon. Screiber (2017) hevder at UDL er relevant på alle utdanningsnivåer, fra grunnskole til videregående opplæring.
- Ismailov, Murod & Chiu Thomas F. (2022). Catering to Inclusion and Diversity with Universal Design for Learning in Asynchronous Online Education: A Self- Determination Theory Perspective. Frontiers in Psychology, 13:819884. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2022.819884
Forfatterne Murod Ismailov ved Fakultet for humaniora og samfunnsvitenskap, Senter for utdanning av global kommunikasjon ved universitetet av Tsukuba, Japan og Thomas FK Chiu ved Institutt for læreplan og undervisning ved det kinesiske universitetet i Hong Kong diskuterer hvordan UDL brukes på asynkrone universitetskurs fra behovstilfredshetsperspektivet i selvbestemmelsesteori (SDT). SDT er et passende psykologisk rammeverk for å vurdere hvordan UDL-basert undervisningsdesign imøtekommer studentenes inkludering og mangfold, og for å undersøke engasjement i asynkrone nettkurs. Teorien fokuserer på sosiale og kontekstuelle faktorer som fremmer eller hindrer studentenes fremgang gjennom å imøtekomme deres grunnleggende psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet. Når pedagogiske design effektivt tilfredsstiller disse behovene, er det mer sannsynlig at studentene blir motivert til å engasjere seg i læringsoppgaver. For å utforske anvendelsen av UDL-prinsipper på asynkrone universitetskurs, designet og implementerte forskerne to 15-ukers asynkrone nettkurs basert på UDL. Forskerne testet deretter kursene med førsteårsstudenter (N=225) ved å ta i bruk en sekvensiell forklarende blandet metode. Studien hadde som mål å undersøke 1) om asynkron undervisning basert på UDL ivaretok inkludering og mangfold på tvers av kjønn og akademisk bakgrunn, og 2) om instruksjonsdesignet støttet elevengasjement og behovstilfredsstillelse. Funnene viser at både mannlige og kvinnelige studenter så vel som kunst- og naturfagstudenter var like engasjerte i kursene og oppfattet behovsstøtten fra kursdesignet. Imidlertid fant studien at selv om UD støttet autonomi og kompetanse, klarte den likevel ikke å tilfredsstille studentenes relasjonelle behov. Resultatene av studien kan være nyttige for lærere og andre som utvikler pensum om verdien av universell utforming for å skape inkluderende asynkrone nettkurs.
- Edyburn, L. (2020). Universal usability and universal design for learning. Interv. Sch. Clin. 56, 310–315. doi: 10.1177/1053451220963082
I sin artikkel «Universal usability and universal design for learning» diskuterer Dave L. Edyburn ved College of Community Innovation and Education, University of Central Forida , Orlando, USA hvordan UDL ser ut i klasserommet. Utgangspunktet for diskusjonen er en observasjon av at UDL har et betydelig løfte om å skape inkluderende utdanningsmiljøer, men at det er liten enighet om hvordan UDL ser ut. Hensikten med artikkelen er å hjelpe studenter, lærere og foreldre med å identifisere universelle verktøy og praksiser for å gjenspeile praksisen med UDL i klasserommet. Artikkelen fremhever tre typer eksempler: Plattformverktøy, nettbaserte læreplaner og innebygd støtte. Artikkelen vil være nyttig for nybegynnere innen UDL da den gir en rekke eksempler på hvordan man kan bruke UDL til undervisning og læring. Edyburn (2020) hevder at det å vite hvordan UDL ser ut er et viktig skritt for å måle resultatene av UDL.
- Hurst, P., & Mona, A. (2021). How do students experience inclusive assessment? A critical review of contemporary literature. Assessment & Evaluation in Higher Education, 47(5), 674-688. https://doi.org/10.1080/13603116.2021.2011441
Hurst og Mona (2021) gjennomførte en kritisk gjennomgang av 13 forskningsartikler publisert mellom 2015 og 2020 om resultater av inkluderende vurdering/eksamen. I de innledende delene av artikkelen presenterer forfatterne konteksten for deres studie som er preget av mangel på forskning på inkluderende vurdering, mangelfull bruk av UDL- prinsipper for vurdering når det gjelder studenter med funksjonsnedsettelser og andre utsatte grupper. Den kritiske gjennomgangen bygget på studier om inkluderende vurdering for studenter med funksjonsnedsettelser, internasjonale studenter og språklig mangfoldige studenter, samt en studie om effekter av inkluderende vurdering på studentenes læring. Hovedfunn viser at mens innsats for å øke inkludering av studentenes stemmer, ved for eksempel gi studentene mulighet til å velge vurderingsformen og være emd på å definere vurderingskriteriene, var implementeringen av UDL-prinsipper i vurdering fortsatt begrenset. Forfattere indikerer at dette kan skyldes begrenset teoretisering og operasjonalisering av UDL som kognitiv tilnærming til inkluderende vurdering og som ikke tar tilstrekkelig hensyn til mangfoldet blant studentgruppen.
De gjennomgåtte studiene inkluderte flere anbefalinger: å sikre at eksamensoppgavene faktisk målte det de skal ‘måle’; bruke andre og varierte læringsaktiviteter, bruke rollemodellering og rubrikker for å sikre meningsskapende samsvar (constructive alignment); bruke programmatisk tilnærming til vurdering og systematisk bruke UDL- prinsipper; fremme samarbeid mellom studenter, lærere og administrasjon; gi studentene valg for å kunne møte deres ulike behov, men unngår overfladiske endringer uten å ta opp viktige spørsmål om inkludering; skape trygge miljøer for studentene; øke ansattes bevissthet og kunnskap om inkludering. Selv om det er begrenset bevis på inkluderende vurdering, rapporterte denne gjennomgangen stort sett positive oppfatninger av studenter og ansatte. Gjennomgangen etterlyser en mer nyansert forståelse av mangfold og en interseksjonell tilnærming for å utfordre de tradisjonelle normene og utforske de umiddelbare og langsiktige virkningene av inkluderende vurdering på ulike student grupper og innenfor ulike disiplinære og institusjonelle kontekster.
- Donnelly, , & Ó Murchú, D. (2020). A critical evaluation of the integration of a universal design for learning approach into a module using an ePortfolio: A student perspective. Assistive Technology, 32(4), 193-203. https://doi.org/10.1080/10400435.2019.1573078
I denne mix-metode-casestudien dokumenterer Donnelly og Ó Murchú (2020) bruken av UDL-prinsipper på ePortfolio i et ledelseskurs ved en irsk høyere utdanningsinstitusjon. Artikkelen bringer frem studentenes perspektiver. Forfatterne fokuserer på to UDL- prinsipper, nemlig, flere virkemidler for engasjement og flere handlings- og uttrykksmidler, og utforsker hvordan studentene oppfatter integrering av disse prinsippene i ePorftolio - vurdering. ePortfolio besto av tre individuelle oppgaver (biografi, diskusjon i sosiale medier om en uavhengig identifisert artikkel, og porteføljepresentasjon) og to gruppeoppgaver (intervju og merkerevisjon). Dette så ut til å kunne gi flere uttrykksmuligheter, ved å gi studentene fleksibilitet, mulighet til å integrere erfaringer fra den virkelige verden, samarbeid, kollegavurdering og selvrefleksjon. Funn fra studien indikerer positive oppfatninger av studentene om ePortfolioen designet på UDL-prinsipper. Studentene satt pris på designets fleksibilitet, autentiske oppgaver og muligheten det ga for å lære på sin unike måte individuelt og sammen med sine jevnaldrende. Selv om denne studien ikke er generaliserbar, gir den et utmerket eksempel på hvordan UDL kan brukes til læringsvurdering på universitetsnivå.
I høyere utdanning har UDL som mål å møte de ulike læringsbehovene til en stadig mer mangfoldig studentgruppe, og fremme like muligheter for gode prestasjoner for alle, inkludert vanlige og uvanlige studenter, internasjonale studenter og studenter med funksjonsnedsettelser. Ved å erkjenne at vi ikke kan bruke en sjekkliste-tilnærming til implementering av UDL som et overførbart rammeverk, har vi utviklet noen praktiske tips som kan vurderes når UDL-prinsipper anvendes i vurderingen i høyere utdanning:
