Bilde av koding på datamaskin.

Anvendt datateknologi og ingeniørvitenskap | ingeniørvitenskapelig studieretning (sivilingeniør)

Master

Med en sivilingeniørutdanning i anvendt datateknologi og ingeniørvitenskap får du en bred tverrfaglig kompetanse i datateknologi som du kan bruke til å utvikle nye smarte løsninger innen ditt ingeniørfag.

Bergen, Førde

Hopp til

    Søk studieplass

    Opptakskrav og søknad

    Søknadskode i lokalt opptak

    3315 (Bergen) og 3317 (Førde)

    Opptakskrav

    • Bachelorgrad i ingeniørfag, eller tilsvarande utdanning som følger forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, med følgende krav til fordypning:
      • 25 stp i matematikk
      • 5 stp i statistikk
      • 10 stp i programmering
      • 7,5 stp i fysikk
    • Karaktersnitt på minst C

     

    Poenggrense ved forrige opptak

    • Bergen: 36,76
      Førde: 29,29

    Om å søke opptak til HVL

    Hvorfor velge anvendt datateknologi og ingeniørvitenskap?

    Det er stor etterspørsel etter kompetanse innen datateknologi både i offentlig sektor, næringsliv og i samfunnet generelt.

    Med en master i anvendt datateknologi og ingeniørvitenskap bygger du videre på bachelorutdanningen din innen ingeniørfag, naturvitenskap, matematiskefag, teknologifag eller informasjonsteknologi.

    Programvare spiller en viktig rolle i utviklingen av de fleste produkter og tjenester. I kombinasjon med skytjenester, kommunikasjonsteknologi og innebygde system utgjør programvare grunnlaget for smarte systemer innen blant annet energi, transport, helse, bygg og miljø.    

    Studieretningen innen ingeniørvitenskap har vekt på utviklingen av cyberfysiske systemer og hvordan den fysiske og digitale verden kobles sammen ved bruk av programmering. Dette kan du bruke til å utvikle nye systemløsninger innen industri 4.0, tingenes internett (IoT), robotisering og sensorsystemer.

    Tar du master i anvendt datateknologi og ingeniørvitenskap med ingeniørvitenskapelig studieretning får du tittelen sivilingeniør (siv.ing).

    Du får kompetanse på

    • Tingenes internett og robotikk
    • Skytjenester og programmering
    • Modellering og simulasjonsteknologi
    • Tverrfaglig bruk av datateknologi

    I tillegg kan du fordype deg i emner som bygger videre på ingeniørutdanningen din. Dette kan for eksempel være innen robotikk og automatisering, kommunikasjon og sensorteknologi, datadrevne applikasjoner og maskinlæring, energiinformatikk og materialer, regulering og elkraft, design og konstruksjon av prototyper, strukturell modellering og konstruksjon, eller elektrokjemi og fluiddynamikk. 

    Ingenørvitenskapelig studieretning er en av to retninger du kan velge på master i anvendt datateknologi og ingeniørvitenskap. Den andre er datavitenskapelig studieretning.

    Studiet tilbys i Bergen og Førde. Du følger undervisningen og tar eksamen ved det studiestedet du har fått opptak til.

    Hvordan er undervisningen?  

    Undervisningsformene varierer mellom forelesinger, øvinger på lab med utviklingsmiljø og programmering, veiledning, gruppearbeid og prosjektoppgaver. I studiet blir det lagt stor vekt på studentaktive læringsformer, også i teoretiske fag, med diskusjoner, quiz og presentasjoner. I andre emner vil det være mer praktisk arbeid med utvikling av fysiske og digitale prototyper i prosjekt og gruppearbeid.  

    Du vil være en del av en felles klasse på tvers av campus i Bergen og Førde, og ha samlinger med sosiale og faglige aktiviteter som bidrar til et godt sosialt miljø i studentgruppen. Du vil også ha egne sosiale og faglige aktiviteter på campus, knyttet til din spesialisering.  

    Undervisningen i emner på tvers av campus vil i hovedsak være gjennom hybride forelesinger der noen deltar digitalt og noe fysisk i klasserommet. I spesialiseringsemner kan undervisningen også være enten digital eller fysisk. For noen laboratorieoppgaver eller prosjekt kan du besøke det andre campuset.

    Praksis 

    Tett kobling til nærings- og samfunnslivsrelevante problemstillinger er en rød tråd gjennom masterutdanningen. Du kan også ta praksisemner i relevante bedrifter som en del av utdanningen. Masteroppgaven kan være på 30 eller 60 studiepoeng i samarbeid med bedrifter eller institusjoner i nærings- og samfunnsliv, eller i samarbeid med forskningsgrupper ved HVL. 

    Labfasiliteter på campus 

    Som masterstudent vil du få tilgang til moderne og avanserte laboratorier. På laboratoriet er det gode muligheter til å fordype seg og få praktisk erfaring med relevant teknologi, både gjennom studier og prosjektarbeid. Undervisningen og veiledning av masterprosjekt vil være tett knyttet til forskningsgrupper innen ingeniørfag og informasjonsteknologi ved HVL. Det å bli kjent med og bruke våre avanserte forskningslaboratorier er en viktig del av masterstudiet. 

    Ved campus Førde får du tilgang til noen av verdens mest avanserte roboter til undervisning og forskning, og god tilgang til fasiliteter som makerspace, og utstyr for prototyping, 3D-printing og skanning. I Førde er det også gode laboratorier for reguleringsteknikk og elkraft, og et sterkt fagmiljø innen robotikk, informasjonsteknologi, automatisering, elkraft og bygg. 

    Ved campus Bergen får du tilgang til avanserte laboratorier knyttet til de fleste ingeniørdisipliner ved HVL, for eksempel innen kommunikasjonsteknologi, automatisering, elkraft, elektronikk, bygg, maskin, marin, kjemi og solenergi. Du får tilgang til fasiliteter som makerspace og utstyr for prototyping, samt 3D-printing og skanning. 

    Hva koster det å studere?

    Som student må du betale 850 kroner hvert semester. Les mer på våre sider om semesterregistrering. Denne avgiften dekker ikke kostnader til for eksempel pensumbøker og annet utstyr du trenger, så det vil komme i tillegg.

    Videre studier  

    Mastergraden kvalifiserer til videre doktorgradsstudier ved HVL innen: 

    Hvor kan du reise?