Hopp til innhald

GMH2212 Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv

Emneplan for studieåret 2018/2019

Innhold og oppbygning

Det forutsettes at studenter ved studiet gjør seg kjent med innholdet i denne emneplanen.

Studiet i Mat og helse består av Mat og helse 1 og Mat og helse 2, som begge består av to emner på 15 sp.

  • Mat og helse 1, emne 1: Mat i et læringsperspektiv.
  • Mat og helse 1, emne 2: Mat i et helseperspektiv.
  • Mat og helse 2, emne 1: Mat i et kultur- og miljøperspektiv.
  • Mat og helse 2, emne 2: Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv

De fire emnene belyser til sammen helheten og bredden i faget Mat og helse. Undervisningen i et emne relateres til og utdypes i forhold til tema i tidligere emner. Denne emneplanen beskriver Mat og helse 2, emne 2, Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv. Emnet er lagt til våren i enten tredje eller fjerde studieår og undervisningen foregår samlet for studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7 og 5-10.

Emneplanen for Mat og helse er en del av en bachelorutdanning og kan også inngå i en femårig lærerutdanning med master ved Høgskulen på Vestlandet, for eksempel masterstudiet Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø, studieretning Mat og helse.

Faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og skal forberede studentene til å undervise i faget i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende, miljømessige og kulturelle dimensjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Samiske mattradisjoner, måltidsskikker og tradisjonelle måter å utnytte matressurser fra naturen skal integreres i faget.

Sentralt i emnet Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv er å sette studentens arbeid inn i en vitenskapsteoretisk tradisjon og vurdere faget mat og helse i en videre samfunnsmessig kontekst.

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten

  • har kunnskap om skolen som kunnskapsarena, danningsarena og helsefremmende arena
  • har kunnskap om aktuelle folkehelseutfordringer blant barn og unge
  • har kunnskap om prinsipper og strategier for implementering av helsefremmende kostholdstiltak i skolen og på andre arenaer der barn og unge oppholder seg
  • har kunnskap om hvordan partnerskapsarbeid inngår som sentralt element i folkehelsearbeidet og hvordan skolen kan inngå i slike partnerskap
  • har kunnskap om entreprenørskap og hvordan det kan brukes i mat og helsefaget
  • har kunnskap om sosial ulikhet i helse og hvordan skolen kan bidra til å utjevne forskjeller
  • har kunnskap om lærerprofesjonens etiske ansvar
  • har kunnskap om særtrekk ved taus og forskningsbasert kunnskap i mat og helsefaget

Ferdigheter Studenten

  • kan vurdere ulike sider ved matens og måltidenes helsemessige, kulturelle og miljømessige dimensjoner, og kan stimulere elevene til å gjøre reflekterte matvarevalg
  • kan oppdatere sin kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for læringsarbeidet i faget
  • kan gjennomføre en uteøkt som er forankret i læreplan for faget mat og helse

Generell kompetanse Studenten

  • har innsikt i hvordan ny viten innenfor fagområdet mat og helse er forankret og etablert
  • kan implementere styringsdokumenter som er relevante for skolens helsefremmende arbeid, samt undervisningen i mat og helse
  • kjenner lærerprofesjonens etiske plattform og kan diskutere yrkesetiske problemstillinger

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er knyttet til sentralt teoretisk lærestoffog utprøving/eksperimentering med dette stoffet i praktisk arbeid.

Sentrale arbeidsformer i emnet: Individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesning, praktiske uteøkter, selvstudium, praksis i grunnskolen og veiledning individuelt og i grupper. Emnet har to obligatoriske uteøkter; bålmat og mat i fjæra. Matpenger 100 kr betales ved semesterstart.

Obligatorisk læringsaktivitet

  • Studenten skal delta i minst 80% av all praktisk og teoretisk undervisning. 
  • Studentene skal individuelt eller i grupper på inntil 3 studenter drive digital formidling og synlighet av eget fag i selvvalgt digital plattform.
  • Studentene skal i gruppe gjennomføre en kartlegging av en måltidsituasjon i skolen som analyseres og vurderes i forhold til gjeldende anbefalinger.
  • Studentene skal individuelt utarbeide et kompendium basert på de praktiske uteøktene i faget som skal være til nytte i planlegging og gjennomføring av utemat i skolen.

Alle arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgende semester etter avslutning av emnet.

For å kunne framstille seg til eksamen må studentene tilfredsstille krav til frammøte, ha bestått obligatoriske arbeidskrav og ha fullført og bestått praksis.

Vurderingsform

Hjemmeeksamen, 3 dager.

Tid for ut- og innlevering av eksamen blir opplyst på Studentweb og digitalt eksamenssystem.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.