LU2-KRO130 Idrett/Kroppsøving 1 5. - 10. trinn

Innhold og oppbygning

Kroppsøving har sin egenart i fysisk aktivitet gjennom ulike former for leik, dans, idrett og friluftsliv.

Faget skal være en viktig bidragsyter når det gjelder å bygge opp under bevegelseskultur og videreutvikling av studentenes interesser for fysisk aktivitet for egen glede og helse. Det er et mål å stimulere til varige aktivitetsvaner hos studentene.

Kroppsøving skal særlig kvalifisere studentene til å bli gode lærere for elevene sin utvikling, slik at faget blir en positiv opplevelse for alle og er tilpasset den enkelte sine behov og forutsetninger

Planene for Årsenheten Idrett-Kroppsøving ligger innenfor de rammene Nasjonalt fagråd i idrett har satt for studier i kroppsøving og idrett, dermed kan enheten Idrett-Kroppsøving 1 sammen med Idrett-Kroppsøving 2 gå inn som et første år i en bachelorgrad i idrett/kroppsøving. Enheten Idrett-Kroppsøving 1 gir undervisningskompetanse i kroppsøving i grunnskolen. En full årsenhet gir i tillegg undervisningskompetanse i kroppsøving i den videregående skolen.

Faget i utdanningen:

Faget kroppsøving i lærerutdanningen skal kvalifisere for undervisning i kroppsøving i grunnskolen.

Undervisningen i faget skal være forskningsbasert og profesjonsorientert. Den tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Kroppsøving skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, men også til å utvikle faget i framtida og på et bredere grunnlag ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske.

Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og erfaring med ulike bevegelsesmiljø og bevegelses-kulturer. Faget skal gi studentene grunnlag for å utvikle sin lærerkompetanse individuelt og i samarbeid med andre og for å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede. Det skal styrke studentenes allmenndanning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier, deriblant samiske.

• Presentasjon av emnet:

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving i grunnskolen. Det legges vekt på kroppsøving som en del av begynneropplæringen med særlig ansvar for allsidig kroppslig utvikling, opplevelse og læring. Kroppsøving i ulike bevegelsesmiljø, tilrettelegging for lek og begynneropplæring i idrett, svømming, dans og friluftsliv står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en eksemplarisk og praktisk tilnærming. Studentene får både prøve seg selv i ulike bevegelsesaktiviteter og i varierte arbeidsmåter som er egnet til å fremme kroppslig utvikling, læring, kreativitet og bevegelsesglede for alle elevene. Kjennskap til alders-typiske trekk for elever i 5. - 10. trinn og samarbeid med praksis om å møte eleven og elevgrupper i kroppsøving er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

 

Ut fra omfanget av læringsutbytteformuleringene framgår det at studentene i løpet av sitt studium i Kroppsøving vil få undervisning i forskjellige emnekurs. Det som binder disse sammen og skaper kontinuitet er kroppsøvingsdidaktikk og metodikken i de ulike emnekursene. Der det er naturlig i de didaktiske og metodiske neksus vil temaer som grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, internasjonale forhold og kulturelt mangfold være en integrert del av undervisningen og relatert til praksisfeltet.

* Faglig innhold og konkretisering av tema:

  Kroppsøving 1 (30 sp) har følgende faglig innhold og tema:

- Fagligteoretiske emner:

Fagdidaktikk Kroppsøving, Praksis (se praksisplan), Motorikk og Leik.

- Faglige praktiske emner:

Akttivitetslære 1: Motorikk, Leik, Idrett, Dans, Svømming og Friluftsliv.

Læringsutbytte

Kunnskaper: Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart
• har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving
• har kunnskap i leik, idrett, svømming, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i ungdoms oppvekst
• har kunnskap om eleven med utgangspunkt i teorier om fysisk og motorisk utvikling, betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
• har kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse
• har kunnskap om motorisk læring og betydningen av dette i utvikling og ferdighetslæring

Ferdigheter:

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav
• kan gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving
• kan legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, idrett, svømming, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle
• kan identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø
• kan utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann

 

Generell kompetanse:

Studenten

• kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
• kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Krav til forkunnskaper

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

I kroppsøvingsfaget vil mye av tiden gå med til å arbeide med praktiske aktiviteter. Ulike arbeidsformer blir benyttet etter hva som passer best for det aktuelle lærestoffet. Dette gjelder både arbeid med teoretiske og praktiske emner.

• Forelesing
• Problembasert læring i grupper eller individuelt
• Praktisk arbeid med aktiviteter i ulike miljø
• Lærer- og studentstyrte oppgaver i studiet
• Studentene skal jobbe med ulike praktisk-metodiske oppgaver gjennom studiet
• Veiledning individuelt eller i grupper
• IKT: IKT blir brukt til formidling av informasjon til studentene og kommunikasjon mellom studentene og de ansatte. IKT blir trukket inn i fagene der det er naturlig.
• I forbindelse med ekskursjoner må studenter ved HVL være forberedt på å betale en egenandel. Det blir lagt til rette for kompensatorisk arbeidskrav.

Obligatorisk læringsaktivitet

• 80 % fremmøte til undervisning
• Delta på turer/ekskursjoner (forventet kostnad, se semesterplan)
• Praktisk-metodisk undervisningsoppgave
• Friluftsliv med overnatting

Semesterplanen vil gi retningslinjer for arbeidskravene, inkludert informasjon om anledning til å be om kompensatoriske arbeidskrav for turer/ekskursjoner.

Vurderingsform

Prosjekt, skriftlig eksamen og praktisk metodisk eksamen. 

Hjelpemidler ved eksamen

-

Mer om hjelpemidler