MAT151 Videregående matematikk og fysikk for bygg og maskin
Emneplan for studieåret 2018/2019
Innhold og oppbygning
Emnet skal, for studenter som tar bachelorgrad ved Institutt for byggfag og Institutt for maskin- og marinfag, dekke de deler av matematikk og fysikk som kreves for å kunne søke på de fleste masterutdanninger innen fagområdet.
Klassisk teori for funksjoner i flere variabler, herunder flervariabel-varianter av analysens fundamentalteorem, utgjør fellesdelen i matematikk som er inneholdt i emnene MAT150, MAT151 og MAT152.
Det skal gi et bredere faglig grunnlag i fysikk slik at kandidaten kan anvende sine ferdigheter i fysikk i utvikling av løsninger for ingeniørproblemstillinger.
Kalkulus
Romkurver, linje-/flate-/multiple integral, Stokes-, Greens-, divergensteoremet, vektoranalyse, modellering.
Fysikk
Elektrostatikk, magnetisme, elektromagnetisk induksjon, elektriske kretser, halvleder teknologi (dioder, transistorer, forsterkere), Bølgefysikk (svingninger, mekaniske bølger, lydbølger og lys), varmelære, kinetisk gassteori, varmetransport.
Læringsutbytte
Kunnskap
- Kandidaten har kunnskap om funksjoner av flere reelle variabler, herunder vektoranalyse.
- Kandidaten har kunnskaper om grunnleggende prinsipper i elektrisitet, magnetisme, ioniserende stråling, bølgefysikk, varmelære og halvlederteknologi.
Ferdigheter
- Kandidaten kan beregne kurve-, flate- og volumintegraler, finne parametriseringer, og anvende sentrale teoremer som Greens og Stokes¿ setninger, og divergensteoremet.
- Kandidaten kan formulere ingeniørfaglige problemer på matematisk form, sette opp og vurdere matematiske modeller og tolke resultater fra matematiske beregninger.
- Kandidaten kan modellere ved å anvende grunnleggende fysikk prinsipper, metoder og utvikle kreative løsninger for praktiske problemer.
Generell kompetanse
- Kandidaten kan bruke matematiske argumenter for å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger; sette opp, tolke og vurdere modeller som anvender teorien fra kurset. Optimeringsproblemer skal kunne behandles, blant annet ved hjelp av Lagranges metode.
- Kandidaten forstår fysiske prinsippene, tankemåte, metoder og løsninger for å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger.
- Kandidaten har forståelse for matematikk og fysikk som kan gi grunnlag for videre utdanning.
Krav til forkunnskaper
De obligatoriske matematikk-kursene ved avdelingen.
Undervisnings- og læringsformer
Forelesninger.
Obligatorisk læringsaktivitet
To obligatoriske innleveringer må være bestått for å gå opp til eksamen.
Godkjente øvinger gir også adgang til eventuell utsatt eksamen påfølgende semester. Ved utsatt og ny eksamen neste gang faget undervises, må nye øvinger leveres.
Vurderingsform
Skriftlig skoleeksamen, 4 timer.
Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.
Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.
For å bestå emnet må hele læringsbyttet (både for kalkulus- og fysikkdel av emnet) oppfylles.
Hjelpemidler ved eksamen
Enkel kalkulator, lærebok.
Mer om hjelpemidler