FK212 Fysikk

Innhald og oppbygging

Måleeiningar og berekningar:

• bruke SI-systemet
• rekne med storleikar og einingar og omrekning mellom einingar
• vurdere feil og usikkerheit
• presentere tal på standardform og med dekadiske prefiks
• vurdere bruken av idealiserte modellar

Rettlinja rørsle:

• beherske omgrepa forflytting, fart og akselerasjon
• tolke og utarbeide grafiske framstillingar av ulike typar rørsler
• rekne med rørslelikningane for konstant akselerasjon

Kraft og rørsle langs ei rett linje:

• teikne kraftvektorar
• rekne med friksjon og tyngd
• forstå Newtons tre lover og bruke desse i enkle problem
• rekne med rørslemengd og impuls

Kraft og rørsle i to dimensjonar:

• bruke Newtons tre lover i situasjonar der ikkje alle krefter verkar langs same rette linje
• utføre berekningar for rørsler på skråplan, skrått kast, sirkelrørsle, planpendel og kjeglependel

Mekanisk energi:

• rekne med arbeid, effekt og kinetisk energi rekne med potensiell energi i tyngdefeltet og i elastisk fjør
• rekne med potensiell energi i tyngdefeltet og i elastisk fjør
• rekne med energibevaring

Statikk:

• definere og rekne med kraftmoment
• rekne med rotasjonsjamvekt om ein akse
• berekne tyngdepunkt for ein lekam

Mekanikk i væsker og gassar:

• rekne med hydrostatisk trykk
• rekne med oppdrift

Termofysikk:

• gjere greie for temperaturomgrepet
• gjere greie for omgrepet idealgass
• rekne med tilstandslikningane for ein idealgass
• gjere greie for isoterme prosessar og pV-diagram
• gjere greie for kinetisk gassteori
• gjere berekningar med den gjennomsnittlege kinetiske energien i ein gass
• gjere greie for omgrepa indre energi og varme
• gjere berekningar med kalorimetri der faseovergangar kan hende
• gjere greie for og bruke termofysikkens første lov
• gjere greie for termofysikkens andre lov
• forklare verkemåten til ei varmepumpe

Lys:

• rekne med refleksjon, bryting og totalrefleksjon av lys
• gjere greie for det elektromagnetiske spekteret

Bølgjer:

• definere og bruke omgrepa svingetid, frekvens, bølgjelengd og bølgjefart
• gjere greie for bøying og overlagring av mekaniske og elektromagnetiske bølgjer
• rekne med interferens for mekaniske og elektromagnetiske bølgjer

Atom- og kjernefysikk:

• gjere greie for Rutherfords eksperiment
• rekne med Bohrs atommodell
• gjere greie for emisjons- og absorbsjonsspekter
• gjere greie for oppbygnaden til atomkjernen
• beskrive dei ulike formane for radioaktivitet og setje opp reaksjonslikningar for kjernereaksjonar
• rekne med halveringstid, massesvinn og kjerneenergi

Kjemi:

 

• periodesystemet, oktettregelen, kjemisk binding
• balansering av reaksjonslikningar

Læringsutbytte

Med greidd eksamen/vurdering i emnet skal kandidaten ha følgjande samla læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

- Kandidaten har kunnskap om fysiske tema som er grunnleggjande for teknologiske fag.

- Kandidaten kjenner til sentrale metodar i emnet, og kan definere og forklare dei viktigaste omgrepa frå mekanikk, termofysikk, elektrisitetslære, atom og kjernefysikk, støkiometri (kjemi)

- Kandidaten kjenner til energiomgrepet og bruk av energi i det moderne samfunnet, og kan bruke det i fysiske problemstillingar.

- Kandidaten har kunnskap om kva krav som blir stilte til forsøk.

Ferdigheiter

- Kandidaten kan rekne på kraft og rørsle i to dimensjonar og på termofysiske problem­stillingar.

- Kandidaten kan rekne med storleikar og einingar i SI-systemet, og meistrar omrekning mellom einingar.

- Kandidaten kan teikne koplingsskjema og gjere utrekningar på enkle elektriske krinsar.

- Kandidaten kan identifisere variablar som blir brukte i idealiserte modellar, med storleikar i den reelle fysiske verda.

- Kandidaten kan gjennomføre forsøksarbeid på ein kvalifisert og sikker måte, gjere målingar, tolke resultata og skrive rapport.

Generell kompetanse

- Kandidaten kan gjere greie for prinsipp for naturvitskapeleg tenking.

- Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglege problemstillingar ved å bruke fysiske omgrep og storleikar.

- Kandidaten forstår samanhengen mellom fysikk og kjemi, og teknologisk bruk.

Kandidaten forstår fysikkfaget sine ambisjonar om å lage kvantitative modellar av fenomen i naturen

Krav til forkunnskapar

Opptakskrav til Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning

Undervisnings- og læringsformer

Førelesingar, oppgåveløysing og laboratorieøvingar i 8 timar per veke.

Obligatorisk læringsaktivitet

Godkjend deltaking på 4 laboratorieøvingar . 

Vurderingsform

Mappe, vekt 40% (tre 2-timars prøver, to 5-timarsprøver og to laboratorierapportar).

Skriftleg eksamen,  vekt 60%.

Begge delar må vere greidd for at emnet skal vere greidd.

Hjelpemiddel ved eksamen

Enkel kalkulator med grafisk display og "Tabellar og formlar i fysikk, Gyldendal".

Meir om hjelpemiddel