Studieplan - Bachelor i radiografi

Sentralt i radiografi er bildeframstilling av menneskekroppen med bruk av ioniserande og ikkje ioniserande stråling. I radiografi står mennesket i sentrum der høgteknologisk utstyr nyttast som verktøy for å hjelpe mennesker til best muleg helse ved ulike diagnostiske, behandlings- og forebyggjande formål. Radiografifaglege tenester fundamenterast på verdiar og kunnskap om menneskets behov for omsorg, helse, sjukdom, etikk og teknologi, både på individ- og systemnivå. Utvikling innan teknologi, individtilpassa tenester og samhandling stiller særlege krav til radiografitjenesten og innhald i bachelorutdanning i radiografi.

Bachelorstudiet i radiografi skal sikre at kandidaten har ein brei fagleg ståstad og god kompetanse i utføring av bildediagnostisk undersøkelse og behandling av pasienter henvist til spesialisthelsetenesta. Fagområder innan radiografi er konvensjonell røntgen, computer tomografi, magnetisk resonans, nukleærmedisin/PET, stråleterapi mammografi, barneradiografi, intervensjonsradiografi og ultralyd. Studiet skal sikre at kandidaten er kvalifisert til å informere og rettleie pasienten, ivareta sikker bruk av teknologi og stråling, administrere medikamenter, observere og ivareta pasientens omsorgsbehov. Radiografifagleg praksis innebær vidare å planlegge, utføre, utvikle og evaluere prosedyrer ved heile radiografiprosessen, frå mottak av henvising til etterarbeid av bildemateriale, dokumentasjon, samhandling og informasjonsflyt.

Kandidatar utdanna ved bachelorstudiet i radiografi er ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente for arbeid i radiografitenesta, med haldningar og verktøy som stimulerer til livslang læring innan radiografifaget. Sentralt for bachelorstudiet i radiografi ved HVL er å byggje profesjonskompetanse for framtida gjennom kunnskap, samspel, bærekraft og innovasjon. Simuleringssenteret SimArena er ein innovativ læringsarena med bildediagnostisk avdeling, akuttmottak, operasjonsstove og sengepost, der det tilretteleggjast for både profesjonsspesifikk og tverrfagleg samhandling og læring.

Kandidatar utdanna ved HVL har ein fagprofil retta mot medisinsk bildebehandling, kunstig intelligens og innovasjon innan radiografifaget.

Viktig i kunnskapsgrunnlaget for profilen er nytta kunnskap i biologiske basalfag, bildebehandlingsmetoder, bildeanalyser og visualisering av medisinske bilder. Fokus er på korleis avansert bildebehandling og kunstig intelligens kan kome pasienten til nytte.

Bachelorstudiet i radiografi skal sikre at kandidaten har eit bredt fagleg fundament og kompetanse i å utøve kunnskapsbasert radiografi, basert på oppdatert kunnskap, fagleg forsvarlighet og heilhetlig omsorg for det enkelte menneske, sjølvstendig og gjennom inter- og tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom å tilrettelegge for internasjonalisering skal bachelorstudiet sikre at kandidaten kan sjå profesjonsutøvelse og -utvikling også i eit internasjonalt perspektiv.

Bachelorstudiet skal vidare sikre kompetanse og haldningar som dannar grunnlag for at alle grupper i samfunnet tilbydast likeverdige helsetenester. Undervisinga skal vere kunnskapsbasert, profesjonsretta og praksisnær og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

Skikkavurdering
Utdanninga har skikkavurdering. Føremålet er å avgjere om studentar utgjer ei mogleg fare for dei sårbare gruppene dei kjem i kontakt med undervegs i utdanninga eller i ei framtidig yrkesutøving. Løpande skikkavurdering av alle studentar skjer gjennom heile studiet. Særskild skikkavurdering skal skje om det er grunn til tvil om ein student er skikka. Ein student som ikkje er skikka kan bli utestengt frå utdanninga i inntil fem år og kan heller ikkje få vitnemål.

Skikkavurdering er regulert av universitets- og høgskulelova § 12-3 og skikkaforskrifta (Forskrift om skikkethet i høyere utdanning). For meir informasjon, sjå høgskulen si nettside om skikkavurdering.

Politiattest
Alle studentar må legge fram politiattest for å kunne delta i praksisopplæring, jf. Kapittel 6 i Forskrift om opptak til høgare utdanning. Attesten må ikkje vere eldre enn tre månadar. Studentar som ikkje har levert politiattest kan ikkje starte i praksisstudiar. Praksisfeltet eller Høgskulen på Vestlandet kan fremje krav om ny politiattest i løpet av utdanninga. For meir informasjon, sjå https://www.hvl.no/student/politiattest/.

Autorisasjon
Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil dei kandidatane som er omfatta av autorisasjonsordninga tildelast autorisasjon jf. § 48. i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).

Studieplanen for Bachelorstudiet i radiografi byggjer på Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialutdanningane, samt Forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning.

Bachelorprogrammet ved HVL er eit fulltidsstudium, gjer 180 studiepoeng over 3 år.

Læringsutbytte

Ein kandidat som har fullført bachelor i radiografi skal ha følgjande totale læringsutbytte beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har brei kunnskap om biologiske basalfag, farmakologi og legemiddelhåndtering relatert til bildediagnostiske undersøkelsar og behandling
• har brei kunnskap om fysikk og det teoretiske grunnlaget for teknologi brukt ved bildediagnostiske undersøkelser og behandling, og metoder for vurdering av bildekvalitet og bildebehandling
• har brei kunnskap innan pasientomsorg, kommunikasjon og etikk som grunnlag for å ivareta pasientar med ulike ressurser, forutsetningar og behov ut frå medisinsk-, klinisk-, sosial og helsemessig tilstand
• har brei kunnskap om lover, regler og prinsipper for medisinsk strålebruk og strålevern, herunder lover, regler, prinsipper, virking og risiko av stråling på cellenivå, mennesker, befolkning og miljø, og kjenner til prinsipper og metoder for kvalitetskontroll for bildedannende medisinsk utstyr
• har brei kunnskap om prinsipper, systemer og lovverk for digitalisering i helsetjenesten og e-helse generelt, og spesielt knytt til bilde- og informasjonssystemer, kunstig intelligens og teleradiologi
• har kunnskap om forskningsprosessen, forskningsetikk, vitskapsteori og kunnskapsbasert praksis som metode, og kjenner til profesjonens/radiografens ansvarsoppgåver og rolle innan forsking, fagutvikling og innovasjon
• har kunnskap om helsepolitikk og samfunn som bidreg til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet med spesielt fokus på å ivareta barn og unges behov for helsetjenester og sikre deira medverknad og rettigheiter

Ferdigheter:
Kandidaten…

• kan bruke kunnskap om biologiske basalfag og farmakologi for å oppnå pasientsentrert utføring og tilpassing av bildediagnostiske undersøkelsar og behandling
• kan bruke kunnskap om bildedannende teknologi og medisinske fag ved vurdering av berettigelse av bildediagnostiske undersøkelser og behandling, optimalisering og vurdering teknisk og diagnostisk kvalitet av prosedyrer
• kan gje og vurdere individtilpassa omsorg til pasientar gjennom informasjon, kommunikasjon, pasientobservasjon, hygienetiltak, risikovurdering og iverksetting av akuttmedisinske tiltak ved forverring i pasientens tilstand eller ved komplikasjonar ved legemiddelbruk
• kan bruke teoretisk og metodisk kunnskap om medisinsk strålebruk og strålevern til å vurdere berettigelse og grunnlag for optimalisering, utføre måling av berekning av stråledosar, og å gje informasjon og råd til pasientar, pårørande og andre
• kan meistre kommunikasjon og ivaretaking av informasjonssikkerhet ved bruk av e-helse systemer samt reflektere over korleis e-helse systemer påverkar praksis som radiograf og i verksemda
• kan innhente, kritisk vurdere og henvise til ulike kunnskapskjelder ved belysning av faglige problemstillinger, og anvende oppdatert kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte i faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med en kunnskapsbasert radiografipraksis
• kan nytte oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i si tjenesteutøving

Generell kompetanse:
Kandidaten…

• kan planlegge, utføre og formidle kunnskapsbasert radiografi og kritisk vurdere kvalitet og sikkerhet ved utøving av radiografi som grunnlag for sikker diagnostikk og behandling
• har innsikt i fysikk og bildedannelse som grunnlag for å kunne formidle, diskutere og bidra i kunnskapsutvikling innan fagområdet radiografi, sjølvstedig og gjennom tverrprofesjonelt samarbeid (§ 9)
• har relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse, og innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger som gjer kandidaten i stand til å samhandle, formidle og rettleie pasientar og pårørende, samt i tverrprofesjonelle samanhenger
• har innsikt i radiografens profesjonelle rolle og ansvarsområde innan medisinsk strålebruk inkludert berettigelse, optimalisering, sikkerhet, formidling, rettleiing, råd og pasientens rett til samvalg
• har innsikt i og kan bistå i utvikling av og bruke eigna teknologi innan digitalisering og e-helse både på individ- og systemnivå
• kan planlegge og gjennomføre relevante prosjekt innan forsking, fagutvikling og innovasjon, inkludert dokumentasjon og formidling av faglig kunnskap, samt ha innsikt i nytenkning, innovasjons – og kvalitetsforbedrande arbeidsprosessar sett i lys av nasjonal og internasjonal profesjonsutøving
• har innsikt i samanheng mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og korleis nytte i utøvelse av radiografi, både for enkeltpersonar og grupper i samfunnet for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering

Innhald

I tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning, baserer studiet seg på 7 kompetanseområder. Utdanningen tilrettelegger for at kandidatene tileignar seg kompetanse innan dei 7 kompetanseområda:

• Anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi
• Fysikk og bildedannelse
• Pasientomsorg, kommunikasjon og etikk
• Strålevern
• Digitalisering og e-helse
• Forskning, fagutvikling og innovasjon
• Helsepolitikk og samfunn

Kompetanseområdene inngår i studiet sine 17 emner som fordeler seg på seks semestre. Emnet Danning og akademisk handlag, er felles for alle bachelorutdanningene ved HVL og er plassert i første semester.

Emnene bygger på kvarandre og det stillast gradvis høgare krav til studentens kompetanse, sjølvstendigheit og evne til refleksjon over eigen faglighet.

Eitt av emna i 4. semester og to av emna som er plassert i 6. semester utgjer eit mobilitetsvindu som involverer både inn- og utveksling.

Kvart studieår inneheld både teoretiske og praktiske studiar. Totalt utgjer praksisstudiar 30 veker, fordelt på 1 periode første studieår, 2 periodar andre studieår og 2 periodar i tredje studieår.

Første studieår: Radiografi og mennesket. Første studieår gir ein innføring i faget radiografi og radiografiprosessen med vekt på grunnleggjande undersøkelsesmetodar ved konvensjonell røntgen og computer tomografi (CT), og med spesielt fokus på ivaretakelse av pasient. Sentralt er kunnskapsområder innan anatomi, fysiologi, patologi, strålefysikk, bildedanning, strålevern, bildebehandling, farmakologi og medikamenthandtering som legg grunnleggande basis for sikker og faglig begrunna utøving av radiografi.

Andre studieår: Radiografi, teknologi og medisinsk bildebehandling. Studiets fagprofil innan medisinsk bildebehandling trer frem i andre studieår. Tema i studieåret er bildeframstilling, undersøkelses- og behandlingsmetodar og innovasjon i radiografi.

Magnetisk resonans (MR) og computertomografi (CT), optimalisering av bildeopptak og bildeframstilling av patologi og avansert bildebehandling vektleggast i dette studieåret.

Grunnleggande undersøkelses- og behandlingsmetoder og bildefremstilling innan fagområda angio/intervensjon, mammografi, ultralyd, nukleærmedisin og stråleterapi behandlast. Spesielt vil ivaretaking av pasientar som utgreiast og behandlast for kreftsjukdom vere i fokus. Kunnskapsbasert praksis som arbeidsmetode er sentral, og legger grunnlag for ein heilskapleg og kunnskapsbasert forståing av yrkesutøving og grunnlag for kunnskapsutvikling og innovasjon innan radiografi.

Tredje studieår: Radiografi og samfunn– livsløp, kunnskapsutvikling og internasjonalisering. Fokus i tredje studieår er kunnskapsutvikling og internasjonalisering i radiografi, og faget sjåast i eit samfunns- og livsløpsperspektiv. Sentralt står menneskets naturlige livsløp frå barn til eldre, med fokus på den pediatriske og geriatriske pasient i møte med radiologiske tenester. Radiografens rolle relatert til samfunnsmessige helseutfordringer, e-helsesystemer og tjenesteutvikling på individ- og systemnivå blir også tematisert. Systematiske, kvalitetsforbedrande og vitenskapelige arbeidsmetodar og kunnskapsformidling i radiografifaget er i fokus.

Det elektroniske læringsstøttesystem og pedagogiske verktøy som brukast er Canvas.

Praksis

Praksisstudiar inngår som ein sentral del av utdanninga. Praksisstudiene utformast slik at det sikrar at læringsutbyttet oppnåast og organiserast både som intern- og ekstern praksis. I praksisstudiene skal studentane få erfaring i å planlegge, utføre og evaluere radiografi. I intern praksis øver studentane på ulike prosedyrer og simulerer ulike scenarier i forhold til pasientbehandling som vurderast som relevant for den kommande praksisperioden.

Ekstern praksis foregår i autentiske yrkessituasjonar og inngår i fem emner og utgjer 30 veker.

Studentene skal i praksisperioden ha kontinuerlig rettleiing av radiograf med rettleiarkompetanse.

Radiografutdanninga nyttar praksisplassar i Helseregion Vest. Høgskulen skaffar praksisplasser. Studenter kan søke om tilrettelegging av praksis i tråd med Forskift for studium og eksamen ved HVL Sjå Kapittel 7-6 Tilrettelegging av praksis.

Studentane må sjølv skaffe seg hybel og dekke utgifter til reise i praksisperioden. Deler av utgiftene dekkast etter gjeldande reglement.

Praksisstudiene er obligatorisk og det stillast krav om 90 % nærvær. Krav til oppmøte kan ikkje fråvikast grunna sjukdom. Jmf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Arbeidsformer

Utdanninga legg vekt på å tilby undervising basert på det fremste innan forsking, fagleg utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Undervisnings- og læringsformer vil variere i dei ulike emna og står nærmare beskrevet i den enkelte emneplanen.

Forventa studieinnsats for ein heltidsstudent er 40 timer kvar veke.

Rettleia ferdighetstrening i høgskulens lokaler ved SimArena, som er eit moderne og velutstyrt simuleringssenter for ferdighetstrening, veiledning, refleksjon, simulering og forsking. SimArena har ein sentral plass i alle tre studieåra for å sikre klinisk handlingskompetanse og personlege og praktiske ferdigheiter.

Obligatoriske læringsaktivitet inneberer ein aktiv deltaking frå studenten i læringsprosessen. Jmf Vurdering ved Høgskulen på Vestlandet Sentrale obligatoriske læringsaktiviteter som nyttast i utdanninga er ferdighetstrening, gruppearbeid, veiledning og refleksjon, seminar med aktivitet, skriftlig arbeid, testar, praksisstudiar og aktiviserande- og erfaringsbasert undervising. Obligatoriske læringsaktiviteter går fram av emneplan og/ eller timeplan.

Det stillast krav om 80 % frammøte til alle obligatoriske læringsaktiviteter. Fråvær blir handtert etter Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Vurderingsformer

Vurdering omfattar all formell prøving i studiet og fremgår av emneplanane. Alle obligatoriske læringsaktivitetar må vere godkjent før studentane får fremstille seg til eksamen i emnet eller gå ut i praksis. jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Vurderingsformene som blir nytta i studiet er skriftleg skoleeksamen, heimeeksamen, oppgåve, muntleg eksamen, praktisk eksamen og praksisstudiar.

Vurderingsuttrykk som blir nytta er bestått/ikkje bestått eller gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterar og F er ikkje bestått. Praksisstudiar vurderes til bestått/ikkje bestått.

Krav til studieprogresjon

For å sikre oppnåing av læringsutbyte på ulike nivå i studieløpet, stillast det krav til studieprogresjon.

I enkelte emner kan det stillast forkunnskapskrav for å ha rett til å melde seg opp i emne. I praksisemnene stillast det krav om at tidligere praksisemner må vere bestått.

Alle emner frå første semester må vere bestått før studenten kan starte i tredje semester. Alle emner i andre semester må vere bestått før studentene får starte i fjerde semester. Alle emner fra tredje semester må vere bestått før studenten kan starte i femte semester. Alle emner frå fjerde semester må vere bestått før studenten kan starte i sjette semester

Tidlegare erverva kunnskaper og anvendelse av disse vil bli etterspurt i påfølgjande emner.

Studenten som ikkje fyller krav til progresjon, blir flytta ned eit kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglande progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet vere gjeldande.

Internasjonalisering

Radiografutdanninga er medlem i det europeiske utvekslingsnettverket ERASMUS Radiography Group som inneber samarbeid med radiografutdanninger i Belgia, Danmark, Finland, Hellas, Irland, Italia, Malta, Nederland, Portugal, Slovenia, Storbritannia, Sverige og Østerrike.

Kvar av medlemsinstitusjonene tilbyr eit spesialisert fagleg program for radiografstudentar i siste studieår av bachelorprogrammet. Utvekslingsperioden har ein varighet på 3 månadar og arrangerast kvart år i perioden frå januar til april (6. semester). Som radiografstudent ved HVL kan du søke om utveksling til dei ulike medlemsinstitusjonane. Undervisingsspråket er engelsk for emnene ved HVL i denne perioden ettersom studentar frå andre land tar del i undervisningen.

For ytterligare informasjon, sjå Erasmus-rad-group og utveksling

Studentar som skal ha studieopphold i utlandet på 3 måneder eller meir, må ha hatt normal studieprogresjon i teori og praksis.