Pedagogisk ledelse og kulturelt mangfold i barnehagen

Barnehagen møter en stadig mer kulturelt mangfoldig barne- og foreldregruppe som på ulike måter kan utfordre barnehagens perspektiver og praksiser. Hvordan veldferdsinstitusjoner som barnehage og skole skal imøtekomme minoriteters behov, og bidra til at de inkluderes i samfunnet er et stadig debattert tema både politisk, i forskning og samfunnsdebatter.

Med økt kulturelt mangfold i samfunnet stiger også faren for strukturell diskriminering og utenforskap. Kompleksiteten knyttet til kulturspørsmål krever at profesjonsutøvere har nødvendig kompetanse og bevissthet om rettigheter, rammer og teoretiske forankringer. Profesjonsfelleskapet som pedagogiske ledere er del av spiller en viktig rolle for profesjonell utøvelse, bevissthet og faglig kunnskapsutvikling.

Last ned pdf med avhandlinga

Minoritetsforeldres erfaringer med barnehagen

Avhandlingen søker i vid forstand å undersøke hvordan kulturelt mangfold som politisk verdi og strategi blir handlet ut i praksis i barnehagen, og å utforske hvordan pedagogiske ledere utøver sin rolle som ledere, og hvordan de forstår, vurderer og håndterer en stadig mer kulturelt mangfoldig barnehagekontekst. Studien søker kunnskap om hvordan barnehagens praksiser, med vekt på pedagogiske lederes rolleutøvelse og mangfoldskonstruksjoner, kan ha betydning for minoritetsforeldre sine erfaringer med barnehagen i deres integrasjonsprosess.

Avhandlingen baserer seg på analyser av intervjuer med 20 pedagogiske ledere og fire styrere i til sammen fire barnehager, samt feltmateriale fra deltakende observasjon, og 12 intervjuer med minoritetsforeldre med flyktningbakgrunn.

Ulikhet, likhet og anerkjennelse

Funn fra studien viser at pedagogiske lederes mangfoldskonstruksjoner kan kategoriseres som tre ulike forståelser: ulikhet, likhet og anerkjennelse. I tillegg danner mangfoldskonstruksjonene grunnlag for tre kategorisering av tre typer barnehagefelleskap: ulikhetsfellesskap, likhetsfellesskap og mangfoldsfelleskap.

Tre ledertypologier i pedagogisk ledelse

Pedagogiske lederes lederhandlinger kan deles i to typer: distribuerte og posisjonerte. Analysen viser at ledelse i barnehagene framstår som tre ledertypologier: administrator, likhetsleder og refleksjonsleder. Deres lederpraksiser kan videre knyttes til måter å forstå og konstruere kulturelt mangfold på. Flyktningforeldrene sine erfaringer viser at de i stor grad er fornøyde med foreldresamarbeidet, men at kommunikasjon og språkbarrierer kan være en utfordring. Lund finner at majoritetens kulturelle kapital (den norske) knyttet til foreldreskap, preger både flyktningforeldrenes fortellinger og pedagogiske praksiser i barnehagen.

"Norskhet" og oppfatninger om "riktig foreldreskap"

Avhandlingens hovedfunn peker på eksisterende maktstrukturer i barnehagen, minoritets-majoritetsrelasjoner, institusjonaliserte barnehagepraksiser og aspekter i pedagogiske lederes profesjonsutøvelse som både kan hemme og fremme ivaretakelse av kulturelt mangfold og minoritetsforeldres tilhørighet og anerkjennelse i barnehagen.

Studien synliggjør hvordan pedagogiske lederes profesjonsutøvelse og mangfoldskonstruksjoner har betydning for ivaretakelse og anerkjennelse av kulturelt mangfold. Flyktningforeldrene sine opplevelser av tilhørighet og anerkjennelse av foreldreskap i barnehagefelleskapet, ser ut til å være knyttet til «norskhet» og oppfatninger om «riktig foreldreskap». Samtidig viser studien en variasjon i både måter å forstå kulturelt mangfold på, og hvordan ledelse kommer til utrykk i de pedagogiske lederne sin profesjonsutøvelse.

Empirisk kunnskap fra denne studien, kan bidra til å bevisstgjøre profesjonsutøvere i barnehagen spesielt, og i utdanningsinstitusjoner generelt, om hvordan deres profesjonelle handlinger og oppfatninger virker inn på integrasjons- og tilhørighetsprosesser. Denne kunnskapen kan ha overføringsverdi til andre kontekster innenfor utdanning og arbeid med kulturelt mangfold.

Barnehagen bør åpne opp for større rom for kulturelle ulikheter

For å utøve en mer inkluderende praksis, argumenteres det i avhandlingen at barnehagepersonalet og barnehagens institusjonaliserte praksiser bør åpne opp for å gi større rom for kulturelle ulikheter knyttet til omsorg, foreldreskap og barndom. En kultursensitiv metode og praksis, og flytende integrering som perspektiv, kan bidra til å sette individer i sentrum for analysen, og i større grad åpne opp for å fange kompleksitet og variasjoner i møter mellom mennesker med ulike kulturelle og sosiale bakgrunner.

Kunnskap om hvordan pedagogiske ledere utfører sin lederrolle og hvilke faktorer som virker inn på oppfatninger og forståelser, kan være verdifullt for en kvalitetsheving av sektoren og barnehageprofesjonen. Avhandlingen til Lund kan dermed være et viktig bidrag til kunnskapsbasen om utvikling av den pedagogiske lederrollen og profesjonskompetanse.

Avhandlingen kan ha relevans for barnehagefeltet og barnehageprofesjonen spesielt, men også utdanningssektoren, barnehagelærerutdanning, etter- og videreutdanninger innen ledelse og interkulturell pedagogikk og nasjonale myndigheter.

Personalia

Hilde Birgitte Hjertager Lund (f. 1970) bor i Bergen og er i dag ansatt som høgskolelektor ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har utdanning fra Universitetet i Bergen med fagene psykologi, pedagogikk, arbeidsliv- og organisasjonspsykologi og etnologi, og med hovedfag i sosialantropologi. Hun har i tillegg praktisk pedagogisk utdanning og veiledningspedagogikk.

Før stipendiatperioden (2018-2022) har hun jobbet i barnehage, skole, barnevern, voksenopplæring, flyktningetjeneste og i høyrere utdanning, ved Universitet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.

Hun er ph.d.-kandidat ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) sitt ph.d.-program Danning og didaktiske praksiser ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett. Hovedveileder for avhandlingen er professor Kari Ludvigsen ved HVL, og biveileder har vært professor Solvejg Jobst ved HVL.

Disputas 12. august

12. august 2022, klokken 12.00 i auditorium M005, campus Bergen. 

• Førsteopponent: Professor Johannes Lunneblad, Göteborgs Universitet
• Andreopponent: Professor Gunn Vedøy, VID vitenskapelige høgskole
• Leder for komiteen: førsteamanuensis Alicja R. Sadownik ved FLKI, Høgskulen på Vestlandet

Prøveforelesning

12. august 2022, klokken 08.30 i auditorium M005, campus Bergen.

«Hvilke teoretiske, metodologiske, og praksisrelaterte muligheter og begrensninger ligger i eksisterende forskning på mangfold i barnehagen?»