Forskingsetikk

Forskningsetikk er en integrert del av forskningen, og bidrar til å konstituere og regulere all vitenskapelig virksomhet. Forskeren har dermed et etisk ansvar både for den enkelte deltaker i prosjektet og overfor vitenskapen.

Forskere skal opptre med aktsomhet for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Normene gjelder både under forberedelser, gjennomføring og rapportering av forskning og andre forskningsrelaterte aktiviteter. Dette følger av forskningsetikkloven § 4. 

HVL har ansvar for at forskningsaktiviteten følger anerkjente forskningsetiske normer, ved å tilby nødvendig opplæring av ansatte og studenter, etablere og tilrettelegge system og rutiner som ivaretar forskningsetiske hensyn.

En hovedregel for medforfatterskap er at en har hatt vesentlige bidrag i forskings- og skriveprosessen. Ulike fagområder har sine eigne regler og normer for medforfatterskap.

Vancouver anbefalingene

I utgangspunktet kan fire kriterier definere rettmessig forfatterskap. Alle må være innfridd, slik det framgår av anbefalingene fra International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE):

1. Forskeren skal ha bidratt vesentlig til idé og utforming eller datainnsamling eller analyse og fortolkning av data OG
2. Forskeren skal ha bidratt til utarbeiding av manuskript eller kritisk revisjon av publikasjonens intellektuelle innhold OG
3. Forskeren skal ha godkjent den endelige versjonen før publisering OG
4. Forskeren skal kunne stå inne for og holdes ansvarlig for arbeidet i sin helhet (om enn ikke nødvendigvis alle tekniske detaljer) med mindre annet er spesifisert.

Vær oppmerksom på bidrag som i hovedsak ikke kvalifiserer til medforfatterskap: Veiledning, språkredigering, språkvask, revidering av strukturen i manuskriptet, hjelp med figurer/tabeller, hjelp til bruk av programvare.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) støtter bruk av Vancouver anbefalinger og har retningslinjer for:

• Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).
• Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).
• Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).

Innen publisering av forskning kan vektlegging av høye publikasjonstall føre til en ukultur der kvantitet blir viktigere enn kvalitet. Denne typen ukultur befinner seg i en gråsone som det er vanskelig å gi konkrete retningslinjer for fordi det er mange faktorer som spiller inn og det som gjelder for et tilfelle gjelder ikke nødvendigvis for et annet. Likevel bør forskere ha et bevisst forhold til denne typen ukultur og mulig uredelighet ved publisering.

Denne ukulturen kan blant annet omfatte:

• Å dele opp arbeid i flere publikasjoner, når dette ikke er gjort av faglige grunner men for å få opp publiseringstallene
• Selvplagiat, der forskeren gjenbruker tekst fra egne arbeid uten riktig henvisning
• Å stå som medforfatter på arbeide der man ikke man ikke oppfyller anbefalingene for medforfatterskap

HVL har et forskningsetisk utvalg som skal bidrar til utviklingen av kultur for forskingsetikk og et godt system for forebygging av brudd på forskingsetiske regler. Utvalget behandler også saker ved mistanke om vitenskapelig uredelighet og andre forskingsetiske saker.

Lov om organisering av forskningsetisk arbeid § 8 definerer vitenskapelig uredelighet som forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. 

Med brudd på anerkjente forskningsetiske normer menes brudd på generelle og fagspesifikke retningslinjer for god vitenskapelig praksis. I denne sammenhengen vil retningslinjene utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komitéene ha sentral betydning. 

Hvordan melde fra?

Enhver begrunnet mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer eller mistanke om uredelighet mot en ansatt ved Høgskulen på Vestlandet eller student ved et av universitetets doktorgradsprogram, skal meldes til dekan ved fakultetet hvor den ansatte eller doktorgradsstudenten hører til. Meldingen skal angi navnet på personen(e) mistanken retter seg mot og grunnlaget for mistanken. Så langt det er mulig skal grunnlaget for mistanken dokumenteres.

Ansatte ved HVL kan velge å melde ifra til sin nærmeste leder, som i så fall skal videreformidle meldingen til dekan ved det aktuelle fakultetet.

Retningslinjer for behandling av saker ved HVL.

Alternativt kan man melde mistanken direkte til lederen eller sekretæren for forskningsetisk utvalg.

Man kan også melde mistanken elektronisk gjennom tjenesten «Si ifra» på hvl.no. Tjenesten åpner for å melde mistanker anonymt, men da vil ikke HVL ha muligheten til å innhente mer informasjon fra innsenderen. En anonym melding bør derfor inneholde nok informasjon til at HVL kan behandle saken videre.

Hvordan håndteres meldte saker?

Påstander og mistanker om brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal behandles på en forsvarlig og betryggende måte. HVL sin behandling skal ha som formål å klarlegge fakta i saken, samtidig som den skal ivareta både hensynet til den/de mistanken retter seg mot og den/de som har meldt ifra om saken (heretter omtalt som «partene» i saken). 

Av hensyn til alle involverte bør slike saker behandles så raskt som mulig. Saksbehandlingen skal følge forvaltningsloven kapittel IV om saksforberedelse og V om vedtak, og for øvrig lovens bestemmelser så langt de passer.

Saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal først forsøkes løst ved fakultetene, før sakene eventuelt overføres til behandling i forskningsetisk utvalg.

• Meldeskjema ved mistanke om vitenskapelig uredelighet

Skjemaet skal sendes til forskingsetikk@hvl.no.

Studenter har et selvstendig ansvar for at arbeidet med studentoppgaver følger forskningsetiske normer, regler og retningslinjer som gjelder for prosjektet og fagområdet.

Studentoppgaver som skal behandle person- eller helseopplysninger. 

Veiledningsrollen og medforfatterskap

(Med)veiledere skal ikke automatisk regnes som medforfatter i regi av den rollen de har. Vancouver anbefalingene gjelder også for medforfatterskap som veileder.

Monografi

Master- eller PhDstudent er oppført som eneste forfatter. Om deler av monografien skal publiseres senere, kan (med)veileder være medforfatter (dersom bidraget oppfyller Vancouver anbefalingene).

Artikkelbasert avhandling

(Med)veiledere kan være medforfattere på de enkelte artiklene. (Med)veiledere skal ikke stå oppført som medforfatter på «kappen».