Dette er en valgfri modul som inngår i «HSPED802 Fagdidaktisk fordjuping i høgskulepedagogikk».
Modulbeskrivelse
Denne modulen vil gi kunnskap om og innsikt i hvordan systematisk casebasert undervisning og refleksjon kan være gode didaktiske redskap for å variere undervisningen, gjøre den forskningsbasert, og gi rom for refleksjon over en mengde aspekt ved studentenes fremtidige yrke. Arbeid med case er derfor praktisk orientert, men med et godt forskningsbasert grunnlag.
Casebasert undervisning og refleksjon kan gjennomføres på flere forskjellige måter, og i modulen vil vi gå gjennom en del av disse gjennom eksempler og forskning. I modulen vektlegges det at casebasert undervisning passer til en mengde fag og utdanninger. Deltakerne vil få flere typer oppgaver i modulen, som å utvikle egne case til bruk i undervisningen og diskutere disse, og designe en egen utgave av et systematisk casebasert undervisningsopplegg som vi diskuterer og gir tilbakemelding på.
I modulen vil følgende sider ved casebasert undervisning og refleksjon bli vektlagt:
- Hva det vil si å reflektere systematisk over noe til forskjell fra å besvare oppgaver knyttet til en case
- Faser i systematisk refleksjonsarbeid
- Hva det vil si å bruke fantasi, innlevelsesevne og visualisering i refleksjonsarbeidet
- Hvordan casebasert undervisning og refleksjon kan forberede studenter på kreativ problemløsning i arbeidslivet
- Hvordan casebasert undervisning kan bidra til reflektert, klok og forskningsbasert improvisasjon i arbeidslivet når kritiske situasjoner oppstår
Modulen inneholder deltakelse i tre samlinger og individuelt arbeid mellom samlingene. Alla samlingene er digitale. Den første samlingen er en forelesning, og oppdraget etter den er å formulere og lever inn en case som er aktuell til egen undervisning. Andre samling inneholder diskusjoner om og tilbakemeldinger på hver enkelt case. Til neste og siste samling skal deltakerne utarbeide et undervisningsopplegg der casen inngår. Det skal leveres inn på forhånd, og presenteres på samlingen, der disse blir diskutert.
Hvis det melder seg mange deltakere, vil modulen gjennomføres med to samlinger samme dag for både andre og tredje samling. De påmeldte skal kun delta i en av samlingene samme dag. Slik unngår vi at det blir så mange deltakere på samlingene at det ikke er tid nok til fruktbar presentasjon og diskusjon.
Samling 1: digital forelesning 21.10 09.00-12.00
Samling 2: 25.10 kl. 09.00-12.00 (en gruppe) og 12.30-15.30 (neste gruppe)
Samling 3: 01.11 kl. 09.00-12.00 (en gruppe) 12.30-15.30 (neste gruppe)
Leseliste til modulen:
Brekke, M.-B. R. (2020). Pedagogisk refleksjon i "det undersøkende rommet". I H. Sæverot & T. C. Werler (Red.), Pedagogikkens språk. Kunnskapsformer i pedagogikkvitenskap (Bd. 2, s. 240-255). Gyldendal.
Glasswell, K. & Ryan, J. (2017). Reflective Practice in teacher Professional Standards: Reflection as Mandatory Practice. I R. Brandenburg, K. Glasswell, M. Jones & J. Ryan (Red.), Reflective Theory and Practice in Teacher Education (s. 3-26). Springer Nature Singapore Pte Ltd.
Gravett, S., Beer, J. d., Odendaal-Kroon, R. & Merseth, K. K. (2016). The affordances of case-based teaching for the professional learning of student-teachers. Journal of Curriculum Studies, 49(3), 369-390. https://doi.org/10.1080/00220272.2016.1149224
Hammerness, K., Darling-Hammond, L. & Shulman, L. (2010). Toward Expert Thinking: How curriculum case writing prompts the development of theory-based professional knowledge in student teachers. Teaching Education, 13(2), 219-243. https://doi.org/10.1080/1047621022000007594
Holdhus et al (2016). Improvisation in Teaching and Education – Roots and Applications. Cogent Education 3: 1204142 (s. 1-17)
Johannessen, B. & Postholm, M. B. (2016). "Praksisnær profesjonsutdanning". Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 100(3), 157-160. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-03-01
Kvernbekk, T. (2012). Argumentation in Theory and Practice: Gap or Equilibrium? Informal logic, 32(3), 288-305. https://doi.org/10.22329/il.v32i3.3534 Michelet, S. & Eri, T. (2016).
Marchand, T. (2010). Making knowledge: explorations of the indissoluble relation between minds, bodies, and environment. Journal of the Royal Anthropological Institute (N.S.) (s. 1-21)
Michelet, S. & Eri, T. (2016). Casebasert dialogseminar – Studentkultur, læring og danning i grunnskolelærerutdanninga. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 100(3), 161-179. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-03-02
Ness, I.J. & Glăveanu, V. (2019). Polyphonic Orchestration: The Dialogical Nature of Creativity. In: R. A. Beghetto, G. E. Corazza (eds.), Dynamic Perspectives on Creativity, Creativity Theory and Action in Education 4, https://doi.org/10.1007/978-3-319-99163-4_11
Ness. I.J. & Søreide, G.E. (2014). The Room of Opportunity: understanding phases of creative knowledge processes in innovation. Journal of workplace learning 20(8) s. 545-560
Puri, S. 2020. “Effective Learning through the Case Method.” Innovations in Education and Teaching International 1–11
Sfärd, A. (1998) ‘On Two Metaphors of Learning and the Danger of Choosing Just One’, Education Researcher, 27 (2): 4–13.