Studieplan - Bachelor i vernepleie

Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet. 

Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Kandidaten skal ha særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet på tvers av kontekster og ulike kulturer.

Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne har muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre.

Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode interkulturelle kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tekning.

Bachelorprogrammet ved HVL er et fulltidsstudium, gir 180 studiepoeng over tre år på heltid og fire år på deltid.

Autorisasjon
Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidatene som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon jamfør § 48. i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).

Studieplanen for Bachelorstudiet i vernepleie bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning.

Skikkethetsvurdering
Det stilles krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studie og inngår i en helhetlig vurdering av studenten sin faglige og personlige forutsetning for å kunne fungere som vernepleier jamfør § 4 i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For mer informasjon se høgskolens nettside om Skikkavurdering.

Læringsutbytte

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap: 
Studenten...

• har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid
• har bred kunnskap om miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
• har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv på tvers av kontekst og ulik kulturell forståelse nasjonalt og globalt
• har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering
• har kunnskap om forskningsmetode og prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet

Ferdighet:
Studenten...

• kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere egen arbeidsprosess og ulike modeller i vernepleiefaglig arbeid
• kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov som grunnlag for tiltak.
• kan anvende faglig kunnskap som bidrar til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv.
• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne.
• kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forskings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg (i yrkesutøvelsen).

Generell kompetanse:
Studenten...

• har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn.
• har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å tilby koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering.
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov.
• kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser.
• kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører.

Innhald

Utdanningen er organisert inn i fem kompetanseområder fordelt på 13 emner der kompetanseområdene er: 

Profesjon, etikk og samarbeid

Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

Helsefremming og helsehjelp

Inkludering, deltakelse og rettigheter

Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

I studiet er praksis en viktig læringsarena. Hvert studieår inneholder ti ukers brukerrettet praksis. Hver praksisperiode inkluderer praksisforberedelser og oppsummering i etterkant av praksis. Praksisstudiene skal medvirke til at studenten øker forståelsen for sammenhengen mellom forsking, teori og erfaringsbasert kunnskap.

I studiet er det lagt til rette for internasjonalisering gjennom tilbud om mobilitet, praksis i utlandet, utveksling, valgfrie moduler samt moduler med internasjonalisering hjemme. 

Praksis

Praksis er en læringsform hvor studenten deltar i ulike yrkessituasjoner og praksisfellesskap. Studenten får trening i å se den enkelte situasjon som kilde til ny kunnskap og dermed mulighet til å reflektere over egne og andres handlinger i yrket.

Studenten får gjennom praksisperiodene erfaring med yrket og ferdigheter i å samarbeide med forskjellige brukere og yrkesutøvere. Minst en av praksisperiodene bør være i arbeid med mennesker med utviklingshemning.

Gjennom veiledning av en erfaren yrkesutøver skal studenten lære å se at teori og praksis er gjensidig knyttet sammen og avhengig av hverandre i yrkesutøvelsen. Gjennom refleksjon i samtale med veileder og medstudenter vil studenten kunne utvikle bevissthet om egen personlige væremåte og hvordan denne kan virke inn på samhandling med andre i yrkesutøvelsen.

Veiledet praksis bidrar fremfor alt til at studenten kan utvikle evne til sensitivitet overfor brukeres signaler og deres reaksjoner på ens handlinger, og fremme evnen til å la seg korrigere i arbeidet av de signalene en får.

Det er Høgskolen som innhenter praksisplasser. Vernepleieutdanningen benytter praksisplasser i hele Vestland fylke. Studenter må regne med å flytte for å gjennomføre praksis. Studentene må selv skaffe seg hybel og dekke utgifter til reise i praksisperioden. Deler av utgiftene blir refundert etter gjeldende reglement. Reglement og annen informasjon om praksis er tilgjengelig på praksissidene til HVL

Praksisstudiene er obligatoriske. Utdanningen beregner 300 timers aktivt brukerrettet arbeidstid i hver praksis. Det skal tilstrebes en jevn fordeling gjennom hele praksis. Det er krav om 90 % tilstedeværelse og krav til oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom, jamfør forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet.

Omfang av praksis i studiet er 25%.

Arbeidsformer

De vanligste undervisnings- og arbeidsformer er forelesninger, seminar, gruppearbeid, workshop, simulering og veiledning. Valg av arbeidsform er tilpasset formålet til de ulike emnene. Læringsprosessen fremmes gjennom deltagelse, egenaktivitet, samarbeid, problemløsning, praksisforberedelser og gjennom praksis. Utdanningen stiller krav til selvstendighet i teoretisk og praktisk arbeid. 

Studentene lærer å skrive ulike tekster. De skal gjennom skriftlige oppgaver trene seg i teknikker for innhenting av kunnskap, bearbeiding av litteratur, samt strukturering og formidling av kunnskap.

Skriftlige oppgaver leveres i Canvas. Oppgavene blir kontrollerte for plagiering.

Utdanningen beregner 40 timers arbeidsuke til studiet.

Vurderingsformer

Vurderingsformene skal sikre at studenten har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelsen, og dokumentere at studenten gjennom studiet holder et tilfredsstillende faglig nivå. Vurderingsform er beskrevet i den enkelte emneplan.

Obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen jamfør forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet. 

Vurderingsformene som benyttes i studiet er skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappeeksamen, muntlig eksamen, praktisk-teoretisk eksamen og praksisstudier.

Vurderingsuttrykk som benyttes er bestått/ikke bestått eller gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått. Praksisemner vurderes til bestått/ikke bestått.

Krav til studieprogresjon

Det er krav til studieprogresjon i utdanningen. Det betyr at det utover i studieforløpet er krav til forkunnskaper man må ha for å gå videre.  Se emneplaner for mer informasjon om forkunnskapskrav til det enkelte emne.

Studenter som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned ett kull og får justert  sin utdanningsplan for å hente inn manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet være gjeldende.

Internasjonalisering

Studentene har mulighet for utveksling i 5. semester. Studentene kan velge om de vil ta et semester ved et universitet i utlandet eller om de vil ta andre internasjonale emner. 

Instituttet har samarbeidsavtaler som vernepleierutdanningen kan benytte seg av med følgende institusjoner:

Australia | University of the Sunshine Coast , James Cook University, Griffith University

Danmark | University College Lillebælt

USA | Augsburg University, California State University Monterey Bay

Bolivia | Colegio Jesus Maestro

Finland | South-Eastern Finland University of Applied Sciences , ARCADA Polytechnic

Nederland | INHOLLAND University of Applied Sciences

Storbritannia og Nord-Irland | University of the West of England, Bristol

Tanzania | Kiwakukki Centre Moshi, Amani Centre Morogoro, Elimu Mwangaza, Mehayo Centre, Muhimbili National Hospital

Tyskland | University of Applied Sciences Mittweida

Crossing Borders er et internasjonalt samarbeid mellom HVL, Mittweida University of Applied Sciences in Germany,Inholland University of Applied Sciences in the Netherlands, University of Southern Maine in the USA, Odissee University of Applied Sciences, Brussel, Belgium og University of the West of England, Bristol, United Kingdom.

Crossing Borders består av to teoretiske emner: General part og Ways to Improve Participation.

General part gjennomføres på campus Bergen, mens Ways to Improve Participation er studentdrevet undervisning der studenter, på tvers av landegrenser, samarbeider via ukentlige videokonferanser. Studentene enes om felles forskningsspørsmål. Videre gjør studentene et lite feltarbeid/intervju, analyserer data og sammenligner resultatene på tvers av landene. Hver studentgruppe har lærere fra de ulike universitetene som veiledere.

Crossing Borders emnene er engelsk språklig og tilbys også innkomne studenter.

Organisering

Studiet blir gjennomført ved campus Bergen og campus Sogndal, og er bygd opp av 13 emner. Hvert campus har en programansvarlig, og hvert emne har minst en emneansvarlig, Ved gjennomføring av enkelte emner må studentene påberegne mindre utgifter til ekskursjoner i nærområdet.

Hvert studieår inneholder ti ukers brukerrettet praksis. I tillegg er det obligatorisk deltagelse på praksisforberedende seminar. Praksisstudiene skal medvirke til at studenten øker forståelsen for sammenhengen mellom forsking, teori og erfaringsbasert kunnskap.